Skal du etterisolere hus? Bestill håndbok om etterisolering fra SINTEF her! Trenger du etterisolering? Legg inn anbud gratis hos oss. Hvordan etterisolere ytterveggen? Når du skal skifte utvendig kledning på huset bør du planlegge å etterisolere samtidig. Bygningsteknisk er det en god løsning å isolere utenfra, også fordi det er lettere å gjøre jobben samtidig som huset fortsatt er beboelig. Etterisolering kan gjøres både utenfra og innenfra.

Håndverkere må hjelpe huseierne å tenke langt fram. De færreste huseiere har råd til å oppgradere hele huset på én gang.

Vil du etterisolere med mineralullmatter utenfra går du helt enkelt fortalt frem slik: Først fjerner du det gamle, ytre panelet. Under panelet ligger i de aller fleste tilfeller en gammel vindsperre, som du også fjerner. Under den igjen finner du enten massive reisverksvegger, eller bindingsverket og eksisterende isolasjon.

Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg. Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig.

Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp. Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon. Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen. På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape.

Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt. Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer. I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker. Varmluft stiger opp.

Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt. Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv. En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader. I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene.

Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer. Hele bjelkelaget fylles med isolasjon.

I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm. På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet).

Dette gjøres før isolasjonen legges på plass. Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne.

I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma. Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger. Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet. Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre.

Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige. Metoden kan også ko.

Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon? I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt. Da er løsningen å fôre ut innenfra.

Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger. Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄av den opprinnelige isolasjonstykkelsen. Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen.

Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg». To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen. Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk. Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer.

Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset. Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte). Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak.

Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett. Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren. En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader.

Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen. Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling.

Huset er konstruert på en bestemt måte for å håndtere ytre på virkning fra vær og vind på en best mulig måte. Tradisjonell byggeskikk er ofte basert på erfaringer over mange generasjoner. Det er en misforståelse.

En etterisolering vil føre til at huset fungerer på en ny måte. SINTEF Byggforsk Effekt av etterisoleringstiltak nTakmot kaldt loft n3mm, totalt ca. U-verdi = (35) nYttervegg n1mm innv.

Jo bedre en yttervegg er isolert, desto tettere vil veggens temperatur være på romluften, og jo mindre trekk får du. Du kan isolere ytterveggene dine enten innvendig eller utvendig. Utvendig etterisolering av mur- eller betongvegger er et omfattende tiltak som krever at man benytter seg av erfarne håndverkere. En rekke ulike metoder kan brukes.

Jeg vurderer å etterisolere yttervegger i et soverom i 2. Yttervegger av mur og betong kan utføres i mange ulike kombinasjoner. Se film,Isolasjon av yttervegg. Bruk av dampsperre Generelt bør man være forsiktig med bruk av dampsperre i kjelleryttervegg.

Utgangspunktet bør være at dersom minst halvparten av isolasjonen ligger på utsiden av veggen kan man sløyfe dampsperren i vanlige tørre rom. Installasjoner mot yttervegg må flyttes eller kles inn.

Enkelte fasader tåler ikke innvendig etterisolering på grunn av fare for frostsprengning og forvitring av fasaden. Kuldebroer blir nødvendigvis ikke isolert. Kan være vanskelig å få etablert en tett dampsperre.

Hei, jeg sitter og planlegger å pusse opp et soverom. Og i den forbindelse tenkte. Ny isolering vil redusere varmetapet i boligen, noe som gjør at du må bruke mindre penger på oppvarming. Dessuten er selve isolering ofte svært billig.

Yttervegg med REDAir FLEX REDAir FLEX er en ventilert fasadeløsning hvor isolasjonen er montert som et heldekkende sjikt utenpå den bærende konstruksjonen.