På jakt etter etterisolering? Legg inn anbud gratis hos oss.

Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg. Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig. Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp.

Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon. Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen. På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape. Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer.

I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker. Varmluft stiger opp.

Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt. Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv.

En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader. I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene. Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer.

Hele bjelkelaget fylles med isolasjon. I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm.

På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet). Dette gjøres før isolasjonen legges på plass. Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres.

Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne.

I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma. Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger. Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet.

Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre. Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige.

Metoden kan også ko. Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett.

Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon? I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt.

Da er løsningen å fôre ut innenfra. Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger.

Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen. Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg».

To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen. Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk.

Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer. Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset.

Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte). Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett.

Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren. En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen.

Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling. Kunne sikkert gått for 36mm lekter og delt 70mm isolasjon i to. Det er en misforståelse.

Du kan heller aldri ha dobbel fuktsperre. En eldre vegg i bindingsverk er gjerne bygget opp av flere lag papp og panel på hver side. Noen av disse papplagene kan være relativt tette. Ved innvendig etterisolering kan det være vanskelig å kontrollere veggens tilstand og oppbygning.

Husk dampsperren ved innvendig isolering av yttervegg! Hvis du isolerer ytterveggene dine med innvendig isolering, er det veldig viktig at du har montert en dampsperre på den varme siden av isoleringen. Ellers kan du få problemer med fukt og mugg!

Hvis du ønsker å etterisolere med bindingsverk, må kjellerveggen være 1% tørr. Den utvendige isoleringen forhindrer kuldebroer og reduserer kondensfare i det innvendige bindingsverket ved at betongveggene får betydelig temperaturheving. Hvis ikke, må det dreneres og isoleres på utsiden.

Stenderne monteres ca. Huset er konstruert på en bestemt måte for å håndtere ytre påvirkning fra vær og vind på en best mulig måte. Tradisjonell byggeskikk er ofte basert på erfaringer over mange generasjoner.

En etterisolering vil føre til at huset fungerer på en ny måte. Før du går i gang med å etterisolere en yttervegg, anbefaler SINTEF Byggforsk at du sjekker tilstanden på isolasjonen og dampsperra. Du bør se etter fukt og eventuelle råteskader som følge av fukt.

Bunnsviller og losholter under vinduene er spesielt utsatt. Derfor vil etterisolering i stor grad redusere utgifter knyttet til oppvarming. Kjellere blir ofte utsatt for dårlig luft som følge av mugg og råte. Dette er en naturlig konsekvens av fuktskader, noe som ofte skyldes dårlig isolasjon.

Trenger du etterisolering? Vil du etterisolere med mineralullmatter utenfra går du helt enkelt fortalt frem slik: Først fjerner du det gamle, ytre panelet. Under panelet ligger i de aller fleste tilfeller en gammel vindsperre, som du også fjerner.

Under den igjen finner du enten massive reisverksvegger, eller bindingsverket og eksisterende isolasjon. Problemet med å isolere utvendig, er dels at det endrer husets utseende, og det er en stor og komplisert jobb. Men velger du å etterisolere innenfra, så er du også nødt til å vurdere om den gamle veggen kan tåle å bli kledd med platene. Kostnaden med å etterisolere boligen din er tjent inn på 2-år, da energiforbruket blir mye lavere etterpå.

Du vil oppleve en bolig som bli enklere og varme opp, og som er mer komfortabel å bo i. Isolering av vegger. Sperretak, Skråtak, Tak, Konstruksjoner, A-takstoler, Åstak og torvtak, Luftede kalde loft, Takstoler med kaldt loft, Yttervegg med stålstendere eller stålkassetter, Yttervegger, Vegg, Yttervegg med trestendere, Yttervegg av mur og betong, Kjellervegger, Lette skillevegger, Skillevegger, Tunge skillevegger, Byggisolasjon, Gulv.

Dette er den gunstigste løsningen for å hindre fuktproblemer, men krever at man graver opp utvendig. Helst bør all isolasjon, eller minst %, plasseres på utvendig side. I eldre boliger var ikke kjellerne ment å brukes til oppholdsrom, noe som preger fuktsikringen. Etterisolering av grunnmur mot terreng.

Utnytt kjelleren til ekstra rom i huset. Dette reduserer kuldebruer, samtidig som det gir en mer fuktsikker konstruksjon. Vi anbefaler at isolering av kjelleryttervegg skjer på utvendig side.

Men det kan bli virkelig dyrt hvis ikke jobben gjøres riktig! Feil etterisolering i gamle hus fører til mugg, sopp – og etter hvert kanskje råteskader. Mugg og soppsporer kan føre til allergiske reaksjoner og forverre astma.

Råteskader kan bli dyrt å rette opp. Yttervegger skal fungere som klimaskjermer mot vær, vin lyd og brann for å oppnå ønsket sikkerhet og innemiljø for de som er i bygningen.

Veggkonstruksjoner utføres oftest som rene bindingsverkvegger eller vegger med murblokker, teglforblendete konstruksjoner eller en kombinasjon av disse.