Stort utvalg av gjerde. Rask levering og fri frakt. Selv med en stikkspade kan det være vanskelig å få den siste jorda opp, så her er en stolpespade til god hjelp. Når ankeret er på plass, kan jorda kastes på.

Underveis kontrolleres det jevnlig at stolpen står i lodd. Fyll gjerne jord inntil papprøret før du fyller det med betong, slik at det blir mer stabilt og enklere å forholde seg til. Fyll papprøret med betong, og bruk treklosser for å holde på plass stolpen, slik at den blir rett. Når betongen er størknet er stolpen ferdig festet.

Gjerdestolpene kan være av T-jern eller av trykkimpregnert tre, klasse A. Minst en tredel av totallengden bør ned i bakken – jo dypere desto bedre. Hos Byggmakker kan du kjøpe runde, ferdig spissede stolper. Grav hull til stolpen, fyll rundt med stein som trykkes godt sammen for stabilitet.

For enda bedre stabilitet kan du spikre fast et kryss av lekter omtrent der spissingen begynner. På toppen av hullet over steinene, fyller man på med betong. En annen lettvint metode er jordspyd som slås ned i bakken. Uansett, om du skal ha noe som skal holde i tretti år bør du støpe, men om du trenger et gjerde raskt kan du gå for jordspyd.

Disse kan slås ned med slegge, mens firkantede trestolper helst bør graves ned – spisser du stolpen, reduserer du virkningen av trykkimpregneringen. I bunnen av hullene setter du stolpene på en flat stein eller helle og fyller opp med stein og grus. Spikrer du fast et tversgående jordanker, sikrer du god stabilitet. Du kan også grave hull og støpe stolpefundamenter av betong – godt egnet til høyere gjerder eller der avstanden til fjell er kort.

Bruk gjerne forskaling av papprør som plasseres på en liten bunnplate av betong. La et kraftig armeringsjern gå gjennom hele røret og ned i bunnplaten, og støp fast stk. Stolpefestene støttes med t. See full list on byggmakker. Før du begynner å grave eller slå ned stolper, må du finne retningen ved å strekke en stram snor mellom første og siste stolpe.

Gjerder med stående kledning må ha horisontale spikerslag. Normalt er det tilstrekkelig med to rekker. Er gjerdet høyt, kan tyngden av kledningen gjøre at spikerslagene bøyes ned på midten.

Da kan du eventuelt sette inn et ekstra spikerslag på midten, e. Et gjerde kan være bare en markering av tomtegrensen, det kan konstrueres for å holde hunden inne eller uvedkommende ute, skjerme mot støy eller vin skape hyggelige uterom eller rett og slett være et dekorativt element på tomten. Om gjerdet skal ha stående eller liggende kledning er en smaksak, og avhenger også av hustypen, om terrenget er flatt eller fallende, og så videre.

Vi skiller gjerne mellom lave gjerder og levegger, som igjen kan inndeles i skjermer mot støy, vind eller innsyn. Når du skal sette opp et gjerde rundt tomta, er det viktig å ta hensyn omgivelsene, men også husets stil. Et liggende gjerde er enkelt å bygge. Du trenger ingen horisontale spikerslag.

Med et liggende gjerde med bare ett bord – mer eller mindre kraftig – får du et enkelt markeringsgjerde, og med to eller flere bord et høyere gjerde med mer stengselsvirkning. Bordene kan ligge etter hverandre i rett linje, eller de kan legges litt hellende over to eller tre stolper. I skrånende terreng kan bordene enten følge terrengfallet, eller bygges med horisontale, avtrappede bord.

Bruk to spikerslag, som trekkes litt opp fra bunnen og ned fra toppen av gjerdet. Du kan alterna- tivt feste et midlertidig bord mellom stolpene i underkant av gjerdet, som kledningen settes ned på. Et høyt gjerde kaller vi en levegg – egentlig en vegg som skal skjerme mot vind. Det lønner seg å kappe.

Prøv å tilpasse leveggen til huset. Har huset stående kledning, blir det vanligvis mer harmonisk om leveggen også har det, og tilsvarende med liggende kledning.

Husets byggestil har også betydning: Et funkishus kan godt ha et enkelt, spinkelt gjerde, mens et hus med frodige detaljer godt kan ha et romantisk, utskåret gjerde. For å unngå å gi leveggen en utpreget for- og bakside, kan du legge kledningen dobbelt, eller fordele den mellom de to sidene. I vårt klima er det viktig at terrassen skjermes mot vind.

En riktig plassert levegg kan gjøre underverker på en forblåst tomt. Vær spesielt oppmerksom på at smale åpninger mellom bygg på tomta kan forsterker vinden. Slike åpninger bør tettes med en levegg.

Om vinteren kan snø være et problem, særlig hvis det fonner seg i innkjørselen eller foran inngangsdøra. Vi snakker gjerne om fremherskende vindretning, og ofte vil vinden få ekstra fart rundt ett spesielt hushjørne og legge fra seg snøen der vi helst ikke vil ha den, for eksempel i innkjørselen. Her kan det være lurt å plassere en levegg.

Vær obs på at snøen vil samle seg på lesiden, inn mot skjermen, så sørg for at leveggen plasseres et stykke unna innkjørselen. Skal leveggen skjerme mot vin bør den ikke bygges helt tett. Grunnen er at det på lesiden av en tett vegg vil oppstå turbulens, vindvirvler, samtidig som vinden løftes over veggen.

En levegg laget av tynne lekter med mange åpninger skjermer dårligere mot innsyn enn en vegg av brede bord. Går eller kjører du forbi en slik levegg, vil den nesten ikke gi noen visuell skjerming i det hele tatt, fordi øyet vil tolke det som en film.

Dette kan være negativt hvis du ikke ønsker innsyn, men positivt hvis du ønsker et gjerde som skal ta minst mulig av en vakker utsikt. Den kan gjerne være dobbel med isolasjon i midten av veggen. Den må være så høy som mulig og minst bryte siktelinjen mellom støykilden og mottakeren.

Den bør helst knyttes til en fast konstruksjon, som en voll, et hus, garasje eller bod på minst en side, og ikke være så kort at støyen går rundt skjermen. Vi samarbeider med selskap innen betongkonstruksjoner, og vi utelater ikke den ene metoden – vi kombinerer fagene om dette er mest hensiktsmessig.

Perfekt for terrasser, gjerder, støyskjermer, uteboder, veksthus, skilt og masse annet. Alle husker snekkeren som gikk fra spiker til skrue, jobb med jordspyd, slå ned stolper – vi sparer miljøet også. I Ullevål Hageby i Oslo er for eksempel gjerdene tilpasset bygningenes arkitekturuttrykk og utformet med tilsvarende material- og fargebruk.

Her ville det skurret veldig med et helt annerledes gjerde, som også ville svekket den harmoniske helheten i området. Bygg et gjerde med jordskruer. Først og fremst sørger et gjerde for å ramme inn hagen din samtidig som det beskytter mot vind og innsyn. Hvordan bygge et solid gjerde som også oppleves som hyggelig?

Lag et centimeter dypt hull. Legg grus eller pukk i bunnen av hullet. Tøm betong i bunnen av hullet så det dekker grusen. Plasser tilpassede.

Lavere gjerder krever vanligvis ikke at du sender en byggesøkna men det kan være nødvendig å søke om å bygge høyere gjerder. Spør byggesakskontoret i kommunen din – og gjerne naboen din hvis gjerdet skal stå på tomtegrensen. Nabovarsel kan også være nødvendig i visse tilfeller. Med et gjerde får du avgrenset hele eller deler av tomten på en ryddig og ordentlig måte, for eksempel mot nabotomtene eller en vei som går forbi huset!

Uansett hvilken type gjerde du skal bygge, mye av arbeidet forholdvis likt. Du starter selvsagt med å bestemme hvor gjerdet skal gå. Sjekk med kommunen hva som gjelder angående oppsetting av gjerder. Da er det viktig at treet er skikkelig behandlet slik at det tåler fukt.

Skal gjerdet være høyt, kan man trenge en byggetillatelse. Et klassisk gjerde i gammel stil. Jordspyd er ganske dyre, men jeg har bare hørt positivt om dem. Da er det ingen som kan se inn, og du vil likevel få le, fordi vinden blir bremset betydelig.

I tillegg vil leveggen tåle selv sterk storm. Vi bruker informasjonskapsler for å undersøke hvordan nettstedet vårt brukes og for at du skal få en så god opplevelse som mulig. Alt dette vil komme godt med når du skal bygge terrasse. En Volts oppladbar drill er normalt kraftig nok til å skru og borre, men hvis du først trenger en ny drill bør du helt klart vurdere en litt kraftigere modell på 14- eller Volt.

En god dialog med naboen er viktig uansett hva du har tenkt til å gjøre. Men hold likevel en dialog – en blid nabo er en god nabo!