Det brukes årlig store ressurser på å fjerne plantede og spredde bestander av sitkagran fra verneområder. Den er stor og hurtigvoksende med flattrykte, svært spisse og stikkende nåler. Norsk sitka er ikke like sterk. Mekanisk vil jeg sidestille den med norsk gran.

På Vestlandet vokser den fort, det gir ikke optimal styrke, sier Orskaug. Han leder prosjektet bestående av en samling skogselskaper, et sagbruk og massivtreprodusenten Massiv Lust i Luster.

Orskaug forteller at de også vil se på blandingsprodukter av vanlig norsk gran og sitkagran. Det ansees noe lettere å få god overflatebehandling på norsk gran.

Derfor kan en kjerne av sitka og overflater av norsk gran være aktuelt. See full list on tu. Uttrykk som monstergran er brukt. Jeg kaller det hets, sier seniorforsker Peder Gjerdrum i forskningsinstituttet Skog og landskap på Ås.

Han peker på at den systematiske plantingen av sitkagran skjedde med aktiv medvirkning fra norske myndigheter. Nå er det hovedsakelig to argumenter som står sterkt, ifølge Gjerdrum. Det er en motstand mot fremmede arter.

Så er det sterk skepsis til at store deler av Vestlandet gror igjen og at landskapet forandrer karakter. Hetsen har ført til at noen har begynt å hogge for tidlig, det er først nå den begynner å bli hogstmoden, sier Gjerdrum. Snart kan den ende som bærekonstruksjon i norske bygg. Så skaffer vi et grunnlag for teknisk godkjenning hos Sintef, meg bekjent er det ingen som har laget massivtreelementer av sitka tidligere, sier Orskaug.

Innovasjon Norge har ennå ikke bestemt seg for hvordan de stiller seg til søknaden. Vi har flere prosjekter sammen med Massiv Lust, det er et selskap vi tror på. Ut over det avviser han å kommentere søknaden som skal få opp bruken av sitkagran i Norge.

I Massiv Lust har Jørgen Tycho stor tro på den utskjelte sitkagranen. Men han våger ikke anslå noe omfang. Det avhenger av markedet og av prisen vi må betale for sitkagran.

Men først må vi få til en produksjonslinje som fungerer. Gran til bruk i massivtreelementer må tørkes mer ned enn vanlig trelast og det er det få norske sagbruk som er villig til, eller har utstyr til. Jeg tror dette kan bli stort.

Arten vokser svært godt i oseaniske strøk. Den har god frøproduksjon, og arten har evne til å spre seg fra steder den er plantet. Treet har navnet sitt fra Sitka, den fjerde største byen i delstaten Alaska. Arten ble introdusert til Norge for mer enn hundre år siden.

Frøene fra sitkagran er lette og tilpasset spredning med vin noe som gjør at sitka potensielt kan spre frø over store avstander. Studier fra andre land viser at spredningsriskoen er størst i områdene rundt plantefeltene, og at det er svært få planter som etablerer seg mer enn 2meter fra bestandskanten.

Et enkelt tre som etablerer seg langt borte fra frøkilden kan likevel ha stor betydning for spredning dersom treet får fullføre livssyklusen og sette nye frø. Miljødirektoratet har engasjert forskere i NIBIO i et pilotprosjekt som skal gi mer kunnskap om hvordan sitka kan fjernes fra verneområder.

For å kunne restaurere vegetasjonen etter hogst best mulig, ønsker vi å hente inn mer kunnskap om blant annet spredningsrisiko, og hvordan virke og kvist bør håndteres etter hogst, sier seniorrådgiver Vibeke Husby i Miljødirektoratet i en artikkel på direktoratets hjemmeside. Pilotområdene er lagt til de to naturreservatene Gule-Stavikmyrane og Sandblåst-Gaustadvågen i Møre og Romsdal.

Når det er så mye strev med å bli kvitt disse trærne, hvorfor blir de i det hele tatt plantet? Tilhengerne av sitka har flere kort på hånden.

Få arter tåler saltvann og blest så godt som sitkagran. Målet var å kle kysten, for senere å høste hogstmoden skog. I tillegg til plantefelt for hogst ble det også oppført sitka som skulle gi le for mulig oppdyrkingsareal.

Disse leplantingsfeltene ble altså ikke plantet med tanke på hogst. På tilsvarende voksested i kyststrøk viser feltforsøk at sitka vokser mer enn tre til fem ganger raskere enn bjørk og dobbelt så raskt som vanlig gran, forteller forsker i NIBIO, Kjell Andreassen. Samtidig som det gis tilskudd til nyplanting av sitka brukes det, ifølge Miljødirektoratet, store ressurser på å fjerne plantede og spredde bestander av sitkagran fra verneområder.

Debatten om sitkagran har til tider vært svært stormfull når hensynet til kommersiell skogsdrift møter hensynet til vern av sårbar natur. Den krever lys, og den åpne kystlyngheia gir den ypperlige vekstforhold. Trærne er en trussel mot den tradisjonelle husdyrbeitinga som er nødvendig for å ivareta kystlyngheia som landskap og naturtype. Det ødelegger også for turismen i mange områder ved at de tar utsikten.

Sitkagran binder også mer karbon enn vanlig gran. Kystlynghei har mye dvergbusker, og er uten et dominerende tresjikt. Landskapstypen er menneskeskapt gjennom flere tusen år med jevnlig avsviing av busker, rydding av skog og kratt, og dyr som beiter året rundt.

Skjøtsel av kystlynghei skjer tradisjonelt gjennom lyngsviing og beite. Johansen i NIBIO jobber med å lage skjøtselsplaner for kystlynghei. Av og til gir hun råd om fjerning av sitkatrær når de konkurrerer med kystlynghei eller beitegrunnlaget til husdyr.

I skjøtselsplanen for kystlynghei på Stokkøya i Sør-Trøndelag anbefalte vi å fjerne alle sitka-plantasjene da det var stor spredning inn i kystlyngheia som ble benyttet som beite for sau. I tillegg ble det anbefalt å fjerne alle sitkgran som var spredd seg inn i kystlyngheia, sier Johansen.

Grunneieren eller brukerne av området får planen, som finansieres av fylket. På Stokkøya fikk de tilskudd til å fjerne plantasjen.

Frivillige, blant annet WWF, har bidratt til å fjerne mindre sitkatrær som har etablert seg i kystlyngheia. Et viktig spørsmål er å få oversikt over hvor den rødlistede naturtypen kystlynghei, som sitka kan spre seg til, befinner seg. At sitkagran vokser så godt i kyststrøk kommer blant annet av at den er relativ nøysom og at den tåler vind og sjøsprøyt godt.

Resultatene viste at de tyngste treslagene hadde høyest brennverdi. Helt på topp kom Kristtorn, deretter barlin bøk, eik, ask og så først rogn, litt over alm i brennverdi, forteller Gjølsjø.

Agnbøk følger hakk i hel, fulgt av Barlin Bøk, Eik, Ask og Rogn. Men veden er svært tung og sterk.

Ulike treslag har ulik brennverdi eller energiinnhold fordi tettheten på veden (egenvekten) er forskjellig. Hvis to vedskier veier like mye og er like tørre gir de i praksis samme brennverdi uansett treslag. Brennverdi og fuktighet.

Hegg synes eg brenn dårleg, men eg har kanskje ikkje tørka den nok, og den er knallhard på motorsagkjeden Den som er ansvarlig for utsetting av utenlandske treslag, skal opptre aktsomt, og så langt som mulig søke å hindre at utsettingen får uheldige følger for det. NIBIO leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, klimasmart landbruk, kart, arealbruk, genressurser, skog, ressursforvaltning og landbruksøkonomi. Les også: Vil industrialisere bruk av sitkagran.

En av grunnene til at rådgiverne lar andre ta dette er nok at de mangler kompetanse. Ein annan spesiell ting med båten, er at heile båten er laga av eitt einaste sitkagrantre. Hovudgreia med båten er å synleggjere og prate sitkagrana si sak.

Ho vart nesten utrydda i Canada. Så kom ho hit med sin låge brennverdi og tok utsikta frå folk. Difor synst ikkje folk noko om henne, seier Jørgen. Elevene blir kjent med begrep som brennverdi, volum, masse, energi og areal.

Avsluttende oppgave: Skogen og klimaeffektene Formålet med den avsluttende oppgaven er å finne ut hvordan det står til med de nasjonale og lokale skog­ressursene, undersøke hvordan den lokale skogen utnyttes og gjøre en vurdering av hvilke klimaeffekter skogen kan ha. Treslagenes brennverdi.

Mål for tyngden av tørrstoff er densitet (tørrvekt pr volumenhet). Totalt plakater dekker samtlige av våre norske skogtrær, med ett eller flere treslag per. Det betyr at omstridte tresorter som sitkagran og lutzgran blir forbudt.

Trist, synes tidligere landbruksminister Johan C. Løken Bare noen få tresorter kan bli så høye.