Biomasse i norge

Den gitte MTB (maksimalt tillatt biomasse) bestemmer hvor mye levende fisk innehaveren av tillatelsen kan ha stående i sjøen til enhver tid. Biomasse er i akvakulturdriftsforskriften definert som «Den til enhver tid stående biomasse av levende fisk (målt i kg eller tonn)».

Biomassestatistikken viser status for innrapporterte opplysninger fra oppdretter pr. Ved neste publisering vil tidligere publiserte tall oppdateres. Kostnader ved å øke tilgangen på biomasse til energiformål, 3. Dagens bruk av bioenergi, 4. Det er i tillegg beskrevet mulig teknologiutvikling og læringsrater for bioenergiproduksjon. Bioenergi er energi lagret i organisk materiale, det vil si alt som kan råtne.

I motsetning til fossile energikilder som bruker millioner av år på å dannes er bioenergi en fornybar energikilde og nytt biomateriale vokser kontinuerlig fram. Ved å omforme biomateriale, altså plante- og dyremateriale, kan man skape energi.

Bioenergi angår mange typer energi, men en grov inndeling gjøres gjerne mellom tradisjonell og modernebioenergi. Før vannkraft og fossile brensler tok over var dette den viktigste energiressursen på jorda.

Når man snakker om bioenergi som en ressurs i dag er det som regel moderne bioenergi man tenker på. Tradisjonell bioenergi er fremdeles viktig i dag, og særlig i utviklingslan hvor moderne infrastruktur ikke er like godt utbygget. Kort forklart er alt som kan råtne potensielle kilder til bioenergi.

Altså er planteprodukter, gjødsel, skogsavfall alle eksempler på bioenergikilder. I tillegg er avfall fra husholdninger, næringsmiddelbransjen og industri gode kilder til organisk materiale.

Fra industri og skogbruk får vi også råstoff som bark, halm, skogflis og ved. Disse ulike biomaterialene passer til ulike former for bruk og anvendes til varierende formål innen bioenergi. Biomasse har et stort bruksområde, og bioenergi kan derfor være en trygg fornybar energikilde. Biomasse kan brennes direkte i ovner eller kraftstasjoner for å produsere varme eller strøm, og det kan omformes til olje og gass-substitutter.

Biomateriale kan derfor bearbeides og brukes på mange ulike måter for å skape energi. Fire overordnede teknikkerer forbrenning, gassifisering, pyrolyse og anaerob nedbrytning. På jakt etter en grønn strøm?

Halvparten av dette var i form av privat forbruk. Ingen utslipp av drivhusgasser. Få utslipp av SO₂ og NOx. Brukes moderne forbrenningsteknikker er det lave partikkel- og sotutslipp.

Ikke alt kan drives av sol eller vind osv. Betinget fornybar ressurs–må være nok organisk materiale til å ta opp CO₂ som blir sluppet ut slik at det blir fornybart. Dyrt og dermed lite satsingsområde 3. Kan føre til avskoging og matmangel om man ikke utvinner biomateriale på en bærekraftig måte.

Biomasse i norge

Skogen vil og kan være en viktig leverandør av biomasse for å få ned utslipp i andre sektorer i årene fremover. Dette er ressurser som sammen med fisk og vannkraft la grunnlaget for vår handelsflåte, treforedlingsindustri og utgjør en viktig del av blant annet bioøkonomien, byggeindustrien, og møbel- og interiørindustri. Biomasse er en ressurs som også er egnet til mat, dyrefor og fiberprodukter, og derfor er det ikke ønskelig å benytte all tilvekst til energiproduksjon.

I land der elektrisitet og fossile energikilder er lite tilgjengelige, er ved eller tørket avføring fra husdyr ofte eneste alternativ for oppvarming av mat. Eksempler på ubehandlet biomasse er ve flis, husdyrgjødsel og torv.

Sammen med teknologi og kompetanse, kultur for samhandling og en sterk finansiell stilling, har vi et godt utgangspunkt for å innta en betydelig posisjon innen deler av den fremvoksende bioøkonomien. Karbonlageret i biomasse i skog har økt med prosent de siste åra, og netto karbonbinding er på et historisk høyt nivå.

Såing av fangvekster, planter som produserer mer biomasse i tillegg til kornet, er ett av tiltakene for å øke karbonlagringen i kornåkre, men her trengs mer kunnskap. Et nytt prosjekt, Capture, skal bidra til å finne ut mer om fangveksters egnethet som klimatiltak i norsk kornproduksjon.

Norge binder stadig mer CO2.

Emma

Emma wrote 52028 posts

Post navigation