Kraftige skogbranner truer verdens største regnskog. Hjelp oss å beskytte regnskogen. Erfaring viser nemlig at rettigheter redder regnskog: Når urfolkets rett til egen skog blir nedfelt i lovverket, kan ikke skogen hogges ned uten å bryte rettighetene deres. Verden trenger det genetiske mangfoldet som er i skogen.

Våre matplanter, som hvete og mais, blir mer og mer ensartet. De sortene som gir størst avlinger brukes overalt, men på litt sikt blir de utsatt for nye sykdommer og skadedyr, og de vil være sårbare for endringer i temperatur og nedbør, forklarer han videre.

Da må de krysses og tilføres nytt genmateriale. Mesteparten av alt som finnes, finnes i det grønne magebeltet som bare dekker seks prosent av landjorda. Videre forklarer han at kjenner så lite av det som er der.

En av de pilgiftsfroskene som indianerne henter pilgift fra skiller u. See full list on nrk. Så er det alle menneskene som mister livsgrunnlaget. I skogen lever folk godt så lenge de har tilgang på skogens ressurser.

De fordrives til slummen i byene, der de har små sjanser til å klare seg, og kan ende opp som framtidens miljø- og klimaflyktninger, skisserer regnskogentusiasten Lars Løvold. Mister de det, blir de akutt fattige. TV-aksjonen skal sikre livsgrunnlaget for over million mennesker, og er derfor også viktig for å forebygge framtidige flyktningkatastrofer.

Jeg kommer egentlig fra et annet sted i denne regionen. Men på 70-tallet ble vi invadert av folk utenfra. Derfor bestemte vi oss for å flytte til et bedre sted. Et sted der elva var ren, jorda var god og vi kunne være friske og leve godt, sier Davina Yanomami.

Nå bor hun i Piaú, en landsby som enn så lenge er skjermet for hogst og gullgravere. Den består av over 50. I den skogen lever det 2millioner mennesker, som er avhengig av den for å opprettholde livet. De lever i den, bruker den, er avhengig av den og forsvarer den, forklarer Løvold.

En av dem er Lerusi Yanomami, som bor i landsbyen Hapiahiki. Sammen med mannen Josivan Yanomami har hun tre døtre. De får alt de trenger fra skogen og klarer seg ikke uten den. Jeg dyrker kassava, bananer og frukt på åkrene, fisker og slakter skilpadder.

Jeg holder bålet varmt og lager mat til familien, forteller hun. Dagens lunsj er stekte småfrosker hun har sanket ved elva sammen med barna.

Hun pakker dem inn i blader før herligheten slenges på bålet. En kjele med skrelte bananer settes inntil glørne.

Fra et klimaperspektiv er skogen spesielt viktig, fordi den inneholder store mengder karbon. Særlig regnskog og tropisk regnskog, da det er den tetteste skogen.

De største tetthetene av karbon finner vi for eksempel i Amazonas i Brasil, sier Jonas Karstensen, klimaforsker ved Cicero. Vi er avhengig av at den suger opp CO₂ fra atmosfæren fordi det kompenserer for våre fossile utslipp, understreker han. Skogen tar altså en del av støyten for våre utslipp.

Hogger vi ned eller brenner skogen, fjerner vi også sluket, og da blir det varmere på kloden, forklarer Karstensen. Karbonsyklus-videoen viser hvordan ødeleggelse av regnskog henger sammen med et varmere klima. Forskere er usikre på hva som kan skje med regnskogen når klima endres.

Det kommer an på temperatur, nedbørsmengde og ekstremvær. Regnskogen er et slags sluk. Det er usikkert hvordan skogen håndterer det. Det kan være skogen når en terskel når det blir for varmt, som fører til at skogen kan begynne å degradere og dø ut.

Men dette vet vi lite om, legger klimaforskeren til. Større temperaturendringer vil føre til større konsekvenser, men selv små temperaturendringer kan få konsekvenser. Med et varmere klima vil vi trolig få mindre og mindre snø. Tregrensa vil trolig krype oppover der det er jordsmonn til det, noe som vil suge mer karbon ut av atmosfæren.

Men skogen vår er så tynn at det ikke vil ha en overveldende positiv påvirkning på det globale klimaet, forklarer Karst. Fortsetter avskogingen i Amazonas, vil det gi drastisk mindre nedbør i Sør- og Mellom-Amerika og vestre del av USA. Samtidig får vi mer nedbør og mer ekstremnedbør i Norge og Nordøst-Europa.

Vi har nok nedbør i Bergen og på Vestlandet og har begynt å merke at flommer og ekstremvær er hyppigere og verre enn vi er vant til også på Østlandet,skisserer han. Det som lager det globale klimaet er en komplisert mekanisme der skydannelser, havstrømmer og skogbelte spiller inn. Det tropiske skogbeltet spiller en viktig rolle.

Når vi fjerner det, endrer vi nedbørsmønsteret på kloden drastisk. Amazonas spiller en stor rolle for Mellom- og Sør-Amerika samt vestre del av USA. Der blir det mindre nedbør, mens.

I regnskogen hogges det ned urskog. Med mer CO₂ i lufta, vil skogen vokse bedre, og den burde suge ut mer CO₂ fra atmosfæren. Men en ny studie som kikker på data i Amazonas samlet over 3 år viser at dette ikke er tilfelle.

Sluket har blitt mye, mye mindre. Skogen i Amazonas trekker ut mye mindre nå enn den gjorde år tilbake,både fordi lagringen av karbon i biomassen har gått ne men også fordi tre-dødeligheten har gått opp. Det har skjedd en utvikling man ikke hadde sett for seg i det hele tatt. Vi har et uoffisielt slagord om at «rettigheter redder regnskog ». La oss forklare hva dette betyr.

Mange urfolk bor i regnskogen. Urfolk har særskilte rettigheter som handler om mange spørsmål, men hvor det helt grunnleggende er at urfolk skal få være seg selv og skal kunne ivareta sin kultur og sitt levesett.

Dette omfatter områder i både Nord-Amerika, Sør-Amerika, Europa, Japan, Australia og New Zealand. Gjennom internasjonale klimaforhandlinger har verdens land blitt enige om å holde den globale temperaturøkningen godt under to grader og arbeide for å begrense økningen til grader. De årlige utslippene fra avskoging tilsvarer de årlige utslippene fra alle verdens biler.

Likevel blir den ødelagt i et vanvittig tempo. Verdens skoger er et gigantisk karbonlager. Konsekvensene er katastrofale. Ved å bevare regnskogen hindrer vi at denne CO2en frigjøres, og bidrar til klimaendringer.

Når regnskogen hugges eller brennes. Theilade foreslår å støtte en organisasjon som arbeider med å bevare regnskog. Det kan være organisasjoner som Greenpeace, NEPCon, eller IWGIA, som arbeider med skoger og urfolks rettigheter.

Publisert Publisert. Tømmerhogst i intakt regnskog reduserer det biologiske mangfoldet, i tillegg til at elver og drikkevann ofte forurenses. Norge bidrar med inntil milliarder kroner årlig til tiltak for å bevare regnskog i tropiske land. Målet er å redusere klimautslipp fra avskoging og bevare artsmangfoldet i regnskogene.

Norge har lovet over en milliard kroner for å bevare verdens nest største regnskog. Kongos regjering takker ja til pengene, men vil samtidig åpne for mer industriell hogst. Slik som Norge også må holde våre forpliktelser om å støtte arbeidet.

En regnskog er en skog der det regner mye. Dessuten er det varmt og fuktig hele året.

Trærne her er høye, og de fleste planter og dyr i regnskogen finnes ikke nede på bakken, men lever i flere etasjer oppe i trekronene. Kampen for å bevare regnskogen er et spørsmål om grunnleggende menneskerettigheter, mener Handel og Kontor.