Vi gir deg en enkel og oversiktlig forklaring rundt arbeidstid og rettigheter. Sjekk ut arbeidsmiljøloven arbeidstid på Answerroot. Søk etter arbeidsmiljøloven. Nå spesifikke treff på dine søk!

I arbeidsmiljøloven er det fastsatt grenser for den alminnelige arbeidstiden: 1. For arbeidstakere med belastende arbeidstidsordninger, for eksempel skift, turnus, natt- og søndagsarbei er den ukentlige arbeidstiden kortere: 1. Man kan avtale kortere alminnelig arbeidstid gjennom tariffavtale. En avtale som mange har er 3timer per uke. See full list on arbeidstilsynet.

Dersom den daglige arbeidstiden er åtte timer eller mer, skal pausene til sammen være minst en halv time. Hvis arbeidstakeren må oppholde seg på arbeidsplassen i pausen eller det ikke finnes et godt nok pauserom, skal pausen regnes som arbeidstid. Dersom arbeidet varer mer enn timer, har arbeidstaker rett til en ny pause på minst en halv time.

Pausen regnes som en del av arbeidstiden. Den ukentlige fritiden er absolutt. Denne perioden med hvile må komme senest etter at den andre arbeidsperioden er gjennomført.

Det er arbeidsgivers ansvar å vurdere om arbeidstiden er forsvarlig. Etter lovens hovedregel skal den alminnelige arbeidstiden ikke overstige timer per dag og timer per uke.

Kapittel Innledende bestemmelser § 1-1. Hva loven omfatter § 1-3. Lovens formål § 1-2. Petroleumsvirksomhet til havs § 1-4. Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker mv. Med helsemessige grunner menes sykdom hos arbeidstakeren selv. Tilstanden må kunne dokumenteres med en legeattest. Retten omfatter ikke sykdomstilfeller som kan avhjelpes med sykmelding.

Sosiale grunner omfatter forhold knyttet til arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser som utløser omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige. Det kan være pleietrengende foreldre, syk ektefelle, barn med funksjonshemming eller lignende.

Alternativet tar i første rekke sikte på å imøtekomme foreldres ønske om mer tid til samvær med små barn eller behov som følger av problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden. Foreldre med barn under år og aleneforeldre anses å ha vektig grunn. Forhold som lang reisevei, deltakelse i politisk virksomhet, idrett eller andre fritidsaktiviteter, er ikke å anse som vektige velferdsgrunner.

En arbeidstaker som kan dokumentere behov for redusert arbeidstid i tråd med kriteriene over, har rett til redusert arbeidstid. Unntaket er hvis dette medfører «vesentlig ulempe» for virksomheten.

Ulempene må være forholdsvis betydelige for at arbeidstaker skal kunne nektes rett til redusert arbeidsti og må bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I søknaden bør det gjøres rede for: 1. Når den avtalte perioden med redusert arbeidstid er over, har arbeidstakeren rett og plikt til å gå tilbake til opprinnelig stillingsandel.

Hvis forholdene som lå til grunn for retten til redusert arbeidstid faller bort, har arbeidstakeren normalt plikt til å gå tilbake til opprinnelig stilling, selv om den avtalte perioden ikke er over. Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker er uenige om hvorvidt arbeidstakeren har rett til redusert arbeidsti kan tvisten bringes inn for tvisteløsningsnemnda. Fristen for å bringe saken inn for tvisteløsningsnemnda er fire uker etter at arbeidsgivers avslag har kommet fram til arbeidstaker.

Overtid er kun tillatt dersom det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Med andre ord kan ikke overtid brukes som en fast ordning. Med «særlig og tidsavgrenset behov» menes det for eksempel: 1. Dersom det er et særlig og tidsavgrenset behov, kan arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid i inntil: 1. Samlet arbeidstid må ikke overstige timer i løpet av timer. Merk at det ikke er adgang til å beregne overtiden ut i fra rullerende ukers perioder.

Grensen på 2timer overtid må beregnes etter en fast definert ukers periode, for eksempel fra 1. Ved overtidsarbeid har arbeidstaker krav på et tillegg på minst prosent av avtalt timelønn. Avtale om lavere prosentsats er med andre ord ikke tillatt.

Da må det komme klart fram hva som er vanlig lønn og hva som er overtidsbetaling. Avtalt overtidsbetaling må minst dekke lovpålagt overtidsbetaling. Det er mulig å avspasere overtid time mot time, men overtidstillegget på minst prosent skal likevel alltid utbetales.

Tariffavtaler gir ofte bedre rettigheter enn de rettighetene som loven gir. Vanlige eksempler er: 1. Noen ganger kan arbeidsgiver og arbeidstaker være uenige om fritak fra å arbeide utover avtalt arbeidstid. Da kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Det gjelder også når det er inngått avtaler om arbeidstidsordninger i tariffavtale, eller ved særlige unntak fra arbeidstidsbestemmelsene.

Ordinære arbeidstidsordninger der man har en vanlig arbeidsdag uten skift eller turnus, kan anses som forsvarlig uten noen nærmere kartlegging og vurdering. Biologisk spiller det i utgangspunktet ingen rolle om arbeidet utføres på hverdager eller i helger og på helligdager, men helgearbeid kan ha sosiale eller velferdsmessige konsekvenser. En forsvarlighetsvurdering må gjøres ved etablering av nye og ved endring av eksisterende arbeidstidsordninger.

Det vil for eksempel si: 1. Det bør også gjøres regelmessige evalueringer– for eksempel årlig – for å avdekke uforutsette, uheldige belastninger som følge av arbeidstidsordningen. Både forsvarlighetsvurderingen og evalueringen skal gjøres i samarbeid med verneombu arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.

Det er viktig at både ledere, verneombud og tillitsvalgte har kunnskap om hvilke konsekvenser ulike arbeidstidsordninger kan gi for helse, velferd og sikkerhet. De må kjenne til arbeidsbetingelsene på den aktuelle arbeidsplassen og vite hvordan en forsvarlighetsvurdering skal gjennomføres.

Rammene i slike avtaler kan derfor ikke alltid utnyttes fullt ut, og forsvarlighetsvurderingen på den enkelte arbeidsplassen skal gi svar på dette. Jo lengre arbeidsdager og arbeidsuker, jo mer vil arbeidstakerne være utsatt for fysiske og mentale belastninger i arbeidet.

I tillegg øker risikoen for ulykker og feilhandlinger med lengden av skiftet. Det alvorligste problemet med lang daglig arbeidstid er ofte at det begrenser den arbeidsfrie perioden mellom skiftene og mulighetene til å sove. Søvn og restitusjon er daglige behov som ikke kan utsettes uten at det innebærer uheldig belastning.

Det er forskningsmessig belegg for at lange arbeidsdager kan gi økt risiko for ulykker eller feilhandlinger. Konkret kan arbeidstid over timer gi en økt risiko for ulykker på rundt prosent, og tilsvarende over timer på rundt 1prosent. På kort sikt kan søvnunderskudd gå ut over sikkerheten på arbeidsplassen.

Når arbeidet forstyrrer nattesøvnen øker også helserisikoen. Det er godt dokumentert at både lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risiko.

Det samme gjelder for arbeidstakere som er omfattet av tariffavtale som avviker fra arbeidstidsbestemmelsene. På samme måte som for andre arbeidstakere er det krav om at disse arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og at arbeidstidsordningen ikke skal gå utover sikkerheten.

Det er da viktig å kartlegge hvordan den faktiske arbeidstiden er for arbeidstakerne som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Omregnet beredskapsvakt sammen med arbeidstid skal ikke overstige grensen for ukentlig arbeidstid på timer. For eksempel vil en vaktordning fra fredag kl. Grunnen er at beredskapsvakt som hovedregel ikke er å regne som arbeidsti og så lenge arbeidstakeren ikke faktisk utfører arbei vil det heller ikke være et avbrudd i friperioden.

En mulig løsning for å sikre at arbeidstaker får avviklet timer sammenhengende arbeidsfri, er at beredskapsvakt i helger fordeles på flere personer eller at ukeskillet legges på forskjellig tidspunkt for forskjellige p. Faste arbeidsoppgaver på beredskapsvakt skal regnes som arbeidstid fullt ut, og holdes utenfor beregningsgrunnlaget for omregnet tid. Ved utrykning vil vanligvis arbeidet defineres som overtidsarbeid og bli godtgjort med minst prosent.

Bare faktisk utført arbeid ved utrykning regnes som overtidsarbeid. Reise til og fra arbeidsstedet regnes ikke som arbeidstid.

Når vilkårene for overtidsarbeid ikke er til stede, er arbeid på utrykning som en del av vanlig arbeidstid og skal eventuelt kompenseres med fri. Hele tidsrommet som beredskapsvakten varer f. Tiden som går med til arbeid eller eventuelle utrykninger under beredskapsvakten skal ikke trekkes fra i grunnlaget for omregningen til arbeidstid.

Forutsetningen for at partene kan inngå avtale om beregning av beredskapsvakten, er at virksomheten er bundet av tariffavtale. En rekke tariffavtaler regulerer i dag spørsmålet om omregningsfaktor og hva som skal til for at man ikke bruker den tariffbestemte hovedregelen for omregningsfaktoren.

I de tilfellene der det finnes tariffavtaler som inneholder avtale om beredskapsvakt og omregningsalternativer, må spørsmål om hvilke tariffalternativer som skal gjelde, løses mellom tariffpartene. Dette kan kun fravikes ved tariffavtale.

Den enkelte arbeidstaker har ikke mulighet til å velge hvilken omregningsfaktor som skal gjelde for sin vakt. Ved opprettelse av beredskapsvaktordninger utenfor arbeidsstedet må følgende arbeidstidsbestemmelser i arbeidsmiljølovens overholdes: 1. Reglene om beredskapsvakt finnes i arbeidsmiljøloven § 10-(3). Normalt vil avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden etter arbeidsmiljøloven § 10-5inngås i de tilfeller hvor beredskapsvaktordninger praktiseres.

Den gjennomsnittlige arbeidstid pr. Når beredskapsvaktordninger nyttes, skal arbeidsplan utarbeides etter arbeidsmiljøloven § 10-3. Planen skal vise den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid.

Det skal være timer arbeidsfri mellom to arbeidsperioder dersom utrykning skjer etter § 10-(1). Regulering av arbeidstid. Det er gitt regler om arbeidstiden i arbeidsmiljøloven kapittel 10.

Den største andelen av arbeidstakere jobber på dagti innenfor en såkalt normalarbeidstid. Ikke alle typer arbeid lar seg imidlertid innpasse i en slik norm, og unntakene er derfor mange og vidtfavnende.

Merk at rett til redusert arbeidstid etter denne bestemmelsen ikke innebærer at arbeidstakeren går over til redusert stilling. Det er kun arbeidstiden innenfor den samme stillingsprosent som reduseres. Innenfor de ram-mer som er gitt i AML, har partene i HTA for eksempel regulert at den ukent- lige arbeidstiden i staten skal være 3timer, i motsetning til lovens ramme på timer. Bestemmelsen gir ikke rett til økonomisk kompensasjon.

Partene lokalt kan inngå særavtale som utfyller eller fraviker fra bestemmelsene om arbeidstid. Arbeids- og sosialdepartementet. I den arbeidsfrie perioden (fritiden) står til arbeidstakeren ikke til disposisjon for arbeidsgiver.

Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide.