Ubehandlet gran

Konstruksjonsvirke benyttes til stendere, takbjelker, sperrer og bjelkelag, samt til produksjon av limtre og takstoler. C1 Cog Cer de vanligste styrkeklassene. Ubehandlet interiørpanel i gran og furu Fåvang Sag produserer de fleste profilene på innvendige paneler i gran og furu. Tre er et levende materiale som påvirkes av ytre faktorer som temperatur, luftfuktighet og sollys.

Spar 54% i den billigste butikken. Det værgråe ytresjiktet som etter hvert dannes på ubehandlet tre, gir beskyttelse mot videre nedbryting fra sollysets stråler. Samtidig øker det mulighetene for vanninntrenging. Og når fukt trenger inn, enten det skyldes regn eller kondens, så sveller treet.

Og motsatt, når det tørker, så krymper det. Naturen driver fortløpende en slik vekselprosess, og resultatet er gjerne sprekkdannelser.

Hytte ved Kråkerøy, Fredriksta snart et par måneder etter at panelet er på plass. See full list on byggmesteren. NB: Mye regn eller vannansamlinger fører også til råtesopp. Slik sopp medfører reduksjon av både vekt og styrke.

I verste fall smuldrer treet helt opp. Det absolutt avgjørende for å redusere mulighetene for råte, er å lufte kledningen meget godt. En tommelfingerregel er å montere slike utvendige panelbord med mm luftespalter på alle kanter.

Praksis viser for eksempel at slike mm luftespalter i liggende ospekledning, med dimensjon 23x141mm, og skrådd grader i topp og bunn, tettet seg i løpet av én dag med mye slagregn sist høst. Ved vind og tørke ble prosessen reversert, om enn noe saktere.

Hadde kledningen vært stående, ville antagelig problemet ha vært mindre, da vannet ville ha bedre muligheter til å renne bort. Likevel ser det ut til å gå bra med de liggende bordene. Et gjennomgående tema i diskusjonen om ubehandlete trefasader er striper etter rennende vann.

Vannet finner alltid sine veier og lager skjolder underveis. Mest synlig blir disse der hvor treet gråner lite. Noen vil kanskje si at dette er et resultat av mangelfull detaljering.

Andre vil kanskje mene at det er en planlagt del av det arkitektoniske uttrykket. Uansett, de lysere feltene er der, fullt synlige. Stavkirker er nærmest perfekte eksempler på bruk av ubehandlet tre i fasaden. De er konstruerte med korte veggflater og store takutstikk, for å få fuktigheten bort.

Dermed sier det seg selv at løsningene ikke blir så optimale. I Rena militærleir er en del av det regelmessige vedlikeholdsarbeidet å skifte bord som råtner eller sprekker. Kostnadene for dette er mye lavere enn å vedlikeholde en malt fasade. Fasader i furu på Rena militærleir med innlandsklima med lite regn.

I tørt vær, som på bildet, ser man godt hvordan vannet finner sine veier. Det er tydelig at takutstikket forsinker gråningsprosessen. LPO arkitektkontor.

Ubehandlet gran

Selve gråningsprosessen kan være nokså ujamn, og det kan fort ta flere år før alle er fornøyd. Det finnes flere eksempler hvor byggherrer, og kanskje også arki.

Over tid vil ubehandlete treoverflater tæres bort av vær og vin men denne erosjonen går svært langsomt. I et gjennomsnitts sørnorsk klima kan det være snakk om 5-mm på hundre år. I særlig værharde strøk kan ubehandlete fasader «spises opp» langt fortere. Levetid for ubehandlet tre er primært knyttet til tre forhold: Råteresistens, sprekkdannelser, som særlig kan være et problem med impregnert virke, samt oppsug av vann.

Treslag som suger lite vann kan vare lenge, selv om de har lav råtemotstand. Gran er et eksempel på dette. Det avgjørende for oppsug av vann er primært et spørsmål om hvor tettvokst treet er.

I en slik sammenheng er det derfor ingen forskjell om et tre, for eksempel lerk, har vokst opp i Norden eller i Sibir. Hos bartrærne er vårveden lys, mens sommerveden er mørkere. Derav kommer årringene.

Veksten om sommeren er nesten k. Gråning er en kombinasjon av lysnedbryting og soppvekst, av såkalte fargeskade- og muggsopper. Disse kan etablere seg og vokse også på steder hvor det bare sporadisk er fuktighet. Lignin er treets bindemiddel.

På en ubeskyttet treoverflate vil sollys raskt føre til en fotokjemisk nedbryting av lignin. Viktigst er lysets UV-del, men også synlig lys har effekt. Regnet tar prosessen et steg videre. Nedbrutt lignin vaskes bort.

Overflaten blir samtidig mekanisk svekket. Den består gradvis av mer eller mindre nedbrutte cellulosefibere. Det er mulig å skrape bort slike fibere med en negl.

Alt etter to til fire uker kan utviklingen ha nådd dette stadiet. Parallelt med at overflatens styrke reduseres, endres fargen. I første omgang går det mot gulbrunt, men etter åtte til ti uker vil delvis gråfarge vanligvis være på plass.

Ved sterk eksponering til sol, som ved sjøen eller på fjellet, vil grå patina være ganske dominerende etter f. Et viktig spørsmål i forhold til bruk av ubehandlete trematerialer er forholdet mellom yteved og kjerneved. Kjerneved er veldig bra hos begge med hensyn til lang holdbarhet. Særlig gjelder dette for furu og lerk.

Ubehandlet gran

Men det er viktig at det er 1prosent kjerneve siden innslag av yteved raskt kan medføre problemer. Furu har mye sukker i ytveden, og dette kan snart bli viktig næring for sopp og eventuelt råte.

I furuas kjerneved finnes nesten ikke slike kullhydrater, og sopp er dermed ikke et problem. Rein kjerneved gir også en jevnere farge enn ytved. Den blir noe mørkere og heller gjerne mot brunt.

Et alternativ til furu og lerk kan være å bruke tettvokst gran. På den andre siden kan gran ikke impregneres, slik som furu. Tettvokst gran er tung, og den sveller og krymper mye. Blant de mest brukte nordiske treslagene er det eik som har lengst levetid.

Men eik er dyrt, og det er et tungt materiale å arbeide med. I Europa er det særlig Norge, Østerrike og delvis Sveits som har opplevd en økende bruk av ubehandlete trefasader. I Norge brukes metoden på alt fra små fritidshus til store offentlige bygninger. I Sverige har det lenge vært en tradisjon for såkalt engangsbehandling heller enn å la treet være ubehandlet.

Vanligvis brukes da jernvitriol (som oftest grått) eller slamfarge (gjerne falurødt, men etter hvert også i andre farger). Her hjemme har prof. Knut Einar Larsen ved Norges Tekniske Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) utgitt en fagboki fasader i tre.

Begge diplomoppgavene har mye nyttig informasjon for enhver som er interesse. Kjøp Faspanel gran 14x0natur ubehandlet på MAXBO. Kjøp på nett eller i butikk, og få levert hjem eller hent i butikk. Glattkanter i ubehandlet furu.

Fire sidig høvlet hvorav en flate og to kanter er tilnærmet kvistfri. I noen treslag, bl. Fakta: Ubehandlet trekledning. Miljøsenteret Seletun, konferansesenter i Kalandseidet sør i Bergen.

Flere hus som brukes til overnatting og konferanser. Bygd med ulike treslag i kledningen: Furu, gran, lerk og osp. Ligger i fuktig skogsmiljø, ved vann. Limtre er en bærebjelke i ubehandlet gran.

Merke Bergene Holm. Utvendig kledning rustikk 19x1mm ubehandlet gran. Se produktdetaljer. Logg inn for å se pris og lagerstatus. Bjelkene har en fin overflate og er glatthøvlet på alle sider. For å få denne prisen må du melde deg inn i Bygger´n klubben. Dette produkter er på klubbtilbud. Medlemsskap er kostnadsfritt og uforpliktende! Heltregulv i gran leveres både ubehandlet eller hardvoksoljet i valgfri farge, beregn da en leveringstid på ca tre uker. Kommer i to sorteringer.

Derfor er det også vanskeligere å impregnere. Det kan likevel trykkimpregneres, hvis treet ikke er over mm tykt.

Ubehandlet gran

Til utendørs bruk kan gran både stå ubehandlet (under tak) og overflatebehandlet med trebeskyttelse. Spar 65% i den billigste butikken.

Emma

Emma wrote 52028 posts

Post navigation