Vi begynner med å rydde området der terrassen skal ligge. Ettersom vi skal bygge terrassen på nedgravede stolper og en veggsvill, må vi rydde og lage plass. Når terrassens gulv er lagt, blir det for mørkt under den til at det vil gro noe der.
Høyden på terrassen gir seg selv: Den skal tilsvare høyden til gulvet inne bak terrassedørene. Og høyden settes når vi starter med å feste en svill til huset. Er sokkelen åpen tilstrekkelig langt ne er det enkleste å sette svillen så lavt at bjelkene, som terrassegulvet skal ligge på, kan hvile oppå den.
Her må vi i stedet sette svillen i samme høyde som bjelkene, som derfor festes til svillen med bjelkesko. Området under terrassen ryddes.
Ettersom det vil komme regnvann ned mellom bordene, bør du sørge for litt fall på bakken vekk fra huset, slik at sokkelen skånes mest mulig for vann. Så måler vi hvor svillen (C) skal sitte på veggen.
Sokkelen rekker ikke langt nok ned til at vi kan sette svillen så lavt at bjelkelaget kan legges oppå. See full list on viivilla. Nederste “lag” i terrassens konstruksjon er stolper og bæring. Konstruksjonen her lages slik at bjelkelaget ligger i samme høyde som to av svillene.
På en mindre terrasse velger mange å nøye seg med innfestingen i veggen, og deretter klosse opp den øvrige bæringen på stein og heller. Størrelsen og den store høyden i forkant gjør at vi velger en mer solid bæring på nedgravde stolper.
Godt forberedt skal du bare bruke det én dag. Stolpene (A1) til yttersvillen settes i bakken. Når bæringen er på plass, er du klar for neste lag: de tverrgående bjelkene som terrassebordene skal ligge på.
Bjelkene skal ligge så tett at bordene ikke svikter merkbart når du trår på dem. For bordene her vil det si med en avstand på opp til cm. Bjelkelaget ligger oppå den midtre bærebjelken. Men vi legger det i plan med de to svillene ved hjelp av bjelkesko – ved veggen på grunn av den lave sokkelen, ved forkanten fordi vi da kan skjule trappens stusstrinn på svillen i stedet for å hefte dem på bjelkeendene.
Bjelkeskoene på veggsvillen skrus opp først. De to ytterste settes helt ute ved endene. Her bruker vi sko med innvendige fliker. Så skrur vi bjelkesko i den ytterste svillen.
Vi kappet ikke svillen i endene da vi satte den opp. Det var fordi at vi nå skal forsik. Vi tyvstarter på trappen i sidene, før vi legger gulvet.
Nå kan vi nemlig feste de loddrette bjelkestøttene (H), som skal bære de innerste bærebjelkene (F). Støttene skrus på innsiden av bjelken (D) med fire skruer. Til den fremste bæringen graver vi stolper (A3).
Vangene (B) til trinnet skrus fast på bærebjelken (F) med skråskruer fra begge sider. Stusstrinnet (K) i sidene skrur vi opp nå, mm under overkanten av bjelken (D). Vi setter skruene rett over trappevangene (B). Det ser pent ut når skruene i stusstrinn og trinn sitter på linje.
Nå kunne vi ha fortsatt med trappene, men vi legger først det store gulvet. De brunimpregnerte bordene gir med en tykkelse på mm terrassen et flott og eksklusivt uttrykk.
Det vil fort miste litt glans hvis avstanden mellom bordene varierer for mye, og hvis skruene ikke sitter i snorrette rekker. Ettersom bordenes bredde varierer litt, kan vi ikke styre avstanden mellom dem med avstandsklosser – en skjevhet vil alt for lett bli større for hver ny rekke.
I stedet setter vi utvalgte bord på mål – her passer det med bord nr. Vi lager en strek til bord nummer 1 regnet fra veggen. Ytterkanten skal være x 1mm fra veggen – det tilsvarer bredder med mm luft til hver.
Det første bordet (J) skrus fast i bjelkene (D) med stk. Så er det tid for å gjøre trappene ferdige – og la deg ikke lure, dette er en stor del av den totale jobben.
Trappebærerne og trappevanger i endene har vi tatt fatt i tidligere. Nå skal de to lange trinnene foran også ha noe å ligge på. Her kan vi skru den innerste bærebjelken (E) direkte på stolpene (A1), mens bæringen lenger ute må ha egne stolper (A3).
Vangene bygges opp av to emner – nederst den lange (G) til første trinn, og oppå den, den korte (B) til annet trinn. De lange bærebjelkene (E) settes opp.
Den ytterste skrus på egne stolper (A3). Du trenger ikke å grave ned til én meter ved alle stolpene, men det går faktisk lett med boret. De står ut for bjelkene und.
Fordelen med oppsalte trinn (hovedbildet) er at du kan lage trappen så bred du ønsker ved å bruke flere enn to vanger og få flere understøttelser av trinnene. Gulvbordene blir også liggende luftig og beskyttet mot stående vann inn mot endeveden. En tredje metode – som kun gjelder for trapper med to–tre trinn – er å stable korte plankestumper på høykant oppå hverandre.
Da gir trinnhøyden seg selv – nemlig bredden på plankene. Lasker av brede bord eller hullplater på innsiden av vangene binder plankene sammen. Dette er en enkel og bra løsning for alle lave trapper.
For at førstetrinnet skal bli like høyt som de andre, er nederste vangeplanke en trinntykkelse smalere. En utetrapp må ha mulighet til å bevege seg litt i forhold til telehiv, hvis den ikke er frostfritt fundamentert i begge ender. På bakken kan trappen hvile på et par heller eller på et fundament av betong, eventuelt på en kraftig planke festet til begge vangene, gjerne med et underlag av trykkfast isolasjon.
Særlig hvis det er fare for bevegelser i grunnen, er det siste alternativet en god løsning. Til vanger som spenner fritt, kan du bruke dimensjonene x 148–1mm, aldri tynnere, heller tykkere materialer.
Dimensjonen på gangtrinnene er avhengig av avstanden mellom vangene (vanligvis trappebredden) og den trinndybden (inntrinnet) du har valgt. Trinndybden skal stå i et visst forhold til høyden på opptrinnet (se trappeformelen).
Høydeforskjellen mellom terrassen og bakkenivå vil selvfølgelig være med på å bestemme trinnhøyden. Med lav trinnhøyde vil du kanskje trenge flere trinn, og der terrenget faller og plassen er liten, vil man kanskje velge et høyere opptrinn, men aldri mer enn cm. Bearbeid ikke materialene mer enn høyst nødvendig. Sagsnitt, og steder der treverket må hakkes ut, for eksempel for å følge terrenget, må behandles ekstra godt med impregneringsvæske.
Det samme gjelder endeve særlig der trappen har kontakt med bakken. En trapp, uansett type, bør ikke være for lang. Skal en større trapp bli god å gå i, må den brytes opp av svinger eller helst reposer (avsatser), slik at du kan «hvile» litt på veien.
Om ikke rent fysisk, så psykisk, fordi trappen da ikke virker så uendelig tung. Repos i en terrengtrapp legges der terrenget innbyr til det, på en naturlig avslakning eller sving. En slik trapp bør derfor planlegges og tegnes etter terrengforholdene.
Du kan gjerne legge ut lekter i terrenget, slik at du får en visuell anelse av hvordan trappen vil bli. En inngangstrapp bør ha så få trinn som mulig, og det må alltid være en avsats, veranda eller repos utenfor døren. Dette reposet må være et par meter bredt, og minst meter dypt, slik at døren kan slå ut med god klaring uten å treffe rekkverket.
Bruk alltid gjennomgående låseskruer når rekkverksstolpene skal festes til vangene, til nød franske treskruer. Trekk til skruene når treverket har tørket og krympet, så unngår du slark.
Kledningsbordene bør også skrus. Du kan bruke mm terrassebordskruer som du setter inn med batteridrill. Ved å unngå spikring, unngår du også at rekkverkssammenføyningene blir slarkete pga.
I utgangspunktet behøver det ikke være så stor forskjell på hvordan du lager trapp til inngangen eller terrassen og trapp mellom to nivåer på tomten. Men er trappen lang, kan den lett få gangsvikt, derfor bør den understøttes omtrent midtveis, f. Stabiliseringen må skje på begge sider av trappen – blir bare en av sidene stivet av, vil trappen bli skjev med tiden. Dersom trappens nedre del graves litt ned eller festes til fundament, kan øverste del ligge løs.
Men også der trappen ligger i terrenget og understøttes hele veien, må den utføres av gro. Den er utarbeidet med utgangspunkt i beregninger av hvor lang skrittlengde et menneske har i ulike helninger. Skrittlengden er lengre på flat mark enn i bratt bakke. Den vanlige trappetrinnformelen (to opptrinn pluss ett inntrinn = – cm) er beregnet på trapper med ca grader stigning.
Utendørs bør man imidlertid ha slakere trapper. I tillegg må tretrappas funksjon avklares. Skal man raskt fra a til b eller er det andre forhold som teller, for eksempel det estetiske? I offentlige anlegg bør de være minst meter brede.
Man kan velge å ha trappevanger og rekkverk på trappa. Rekkverk kan med fordel festes i trappevangene. Trappevanger er mest aktuelt for flytende trapp. Hvis trappa har flere enn trinn, bør man anlegge hvilerepos.
Hvilerepos er en flate som man kan stoppe opp på og hvile, og den utformes som et dypt inntrinn. Disse målene sikrer at trappa skal være god å gå i. Man kan gjerne ha repos i midten på en trapp med 6-trinn også.
Det må tilpasses det stedet man anlegger trappa, og planlegges inn før man begynner. Husk fall på reposet også. Steg for steg: Slik lager du en enkel hagesti Terrengtrapp brutt med reposer. Med tretrapp forstår man trappas inntrinn er av tre.
Trapp med trinnformede sidevanger Trapp med trinn festet i støtteklosser på innsiden av sidevangene. Bredden på spennet må forholde seg til dimensjoneringen på materialene, pass på at det ikke blir svikt i trinnene. Første skritt er å forankre trappen til eksisterende byggverk.
Her benyttes gjennomgående låseskruer med skive og mutter. Her skal det benyttes såkalte oppsalte trinn på tre vanger. Her ligger vangene an på fjellet, nesten hele veien, og selv om det er skavet av mye treverk på vangene, vil de være tilstrekkelige for å holde trappen sammen.
Vater er i flittig bruk fra første stund. Ferdige vanger kan også kjøpes hos byggvarehusene. Trekantene som er beregnet og utmålt på forhån med tanke på trappeformelen, skrus fast til vangene med solide treskruer. Til dette bør det brukes kraftigere skruer enn terrasseskruer.
Terrasseskruer er gjenget kun i enden, ettersom gjengene kun skal virke i vangene, ikke i selve terrassebordet. Bordet skal bare trekkes ned mot vangen. Men husk at det er ulik lengde på skruer som skal passe til hhv. Avsagde trekanter med samme dimensjon som sidevangene festes oppå dem, slik at trekantene danner horisontale anlegg for trinnene, som senere skrus fast i trekantene.
Fordelen er at kassen er flyttbar og ikke behøver å telesikres, samtidig som den kan brukes som tram, dvs. Trinnene legges oppå bærelektene og skrus fast. Det er denne 6-trinnsmetoden vi viser her.
Den kan også lages slik at den er demonterbar. Egner seg best for 2-trinn. Jeg er i ferd med å bygge opp ny terrasse og ønsker en trapp som går ut til tre sider på midten foran på terrassen.
Kan noen si meg hvordan jeg best mulig bygger opp en trapp som i bildet under? Prinsippene er enkle og med litt fingerferdighet kan du få en uteplass å være stolt av. Byggeanmelde hovedtrekk.
Vær oppmerksom på at en ny terrasse er meldepliktig, men hvorvidt du kan levere forenklet byggeanmeldelse avhenger av størrelsen på terrassen. Hvordan bygger jeg terrasse/ I filmene under får du svar på dette spørsmålet Vi har delt inn byggingen i fem deler, slik at du enkelt kan se hva du bør gjøre.
De første tre delene viser hvordan du legger fundamentet og selve plattingen. Del viser hvordan du monterer rekkverk til terrassen, og Del viser hvordan du setter opp trapp. Meld deg på nå, og få Gjør Det Selvs nyhetsbrev direkte i innboksen ganger i uken. En tegning blir fort for stor til å kunne ses i sin helhet på skjermen.
Utvendige trapper må være slakere enn innvendige trapper. Særlig når du iblant skal kikke nærmere på detaljer.
Panverktøyet flytter tegningen på skjermen, og du kan zoome inn og ut med musehjulet. Pristilbud (våre trappemodeller): GRATIS Befaring i Bergen: GRATIS Ta kontakt for pris på befaring utenfor Bergen.
D- tegning av trapp: kr. D-tegninger av trapper på Sketchfab. Så enkelt lager du en trapp Seks trinn – her får du oppskriften. Du kan for eksempel anlegge en uteplass – som har mange fellestrekk, enten du bygger terrasse, veranda eller balkong.
LR – retning av trapp SP – posisjonen til det første trinn til gulvnivået i andre etasje Funksjonene i programmet. Beregning av praktisk størrelse, tre trapper på strengene. Nødvendig mengde av materialer. Eksakte mål på alle detaljer.
Detaljerte tegninger og diagrammer for alle elementer av trappen. Trapper ) Med tanke på ergonomi og sikkerhet, er det utført noen regler for hvordan en trapp skal bygges.
Anbefalinger for bekvemmelige trapper. Målene skal sikre at trappene ikke blir for bratte, for smale eller for uregelmessige. Ei god trapp har en stigningsvinkel på mellom 17° og 30°.
Maksimal opptrinn er cm. Se vårt store utvalg av vakre trapper skreddersydd til ditt hjem. Moderne, stilrene eller klassiske trapper.