Vi har tre større spyttkjertler. Den største, parotiskjertelen (glandula parotis) ligger ved kjevevinkelen rett foran øret. Parotiskjertelen åpner seg langs innsiden av kinnet i munnen. Antall nye tilfeller per år av symptomgivende spyttstein var i en engelsk undersøkelse per 15.

De to andre kjertlene åpner seg langs sidene av munngulvet. Spyttkjertelstein utgjør halvparten av sykdomstilfellene i spyttkjertlene. See full list on nhi.

Steindannelse i spyttkjertlene er forbundet med stagnasjon av spytt. Samtidig betennelse i kjertelen er ikke uvanlig. Glandula submandibularis har en lang og vid utførselsgang som kan disponere for stagnasjon og steinutfelling. Typisk kommer de verste symptomene i forbindelse med måltider.

Det vanligste er smerter og hevelse, eller en sprengfølelse, i kjertelen. Hevelsen kan bli relativ stor, og den blir fort lett synlig i ansiktet.

Alle symptomene oppstår på grunn av at spyttkjertelen ikke får tømt seg. Når du kommer til legen, vil du sannsynligvis ha en hevelse over kjertelen, og noen av symptomene som nevnt ovenfor. Dette sammen med at legen ofte kan kjenne steinen i munnen din, er nok til å stille diagnosen. Ikke alltid er det like lett å stille diagnosen, og det kan være aktuelt å foreta ultralyd- eller CT-undersøkelse.

Dersom det er mulig, uten at det blir for smertefullt, kan man prøve å dytte steinen ut ved å stryke langs med utførselsgangen i retning munnhulen. Den vanligste behandlingen som brukes i dag, er forøvrig kirurgi, der man åpner spyttgangen og tar ut steinen.

Noen ganger bruker man en dilatasjonsteknikk, der man prøver å utvide (dilatere) spyttgangene slik at steinen lettere kan komme ut. Hvilken behandling du får, vil være avhengig av tilstanden din, men også tilgangen på spesialisthjelp. Snakk med legen, så får du vite mer om hva som er aktuelt i ditt tilfelle.

En stein som blokkerer utførselsgangen fra spyttkjertelen, gir økt risiko for at det oppstår betennelse i kjertelen. På engelsk heter det s alivary gland stones.

Spyttstein har den medisinsk betegnelsen: sialolithiasis. Ved gjentatte infeksjoner kan det oppstå kronisk betennelse i spyttkjertel. En betennelse i en spyttkjertel kan skyldes infeksjon med bakterier eller virus, eller en betennelse uten infeksjon – en inflammasjon.

Infeksjon oppstår som regel sekundært til en spyttstein eller en forsnevring i utførselsgangen. Som en følge av dette får man en infeksjon i spyttkjertelen. Ved svært dårlig munnhygiene kan det i seg selv være nok til å få infeksjon, uten at man har spyttstein.

Utenom det overnevnte finnes medvirkende tilstander som kan øke risikoen for å få en slik betennelse. Dette gjelder personer som er dehydrerte (for lite væskeinntak), har kronisk sykdom som diabetes, lavt stoffskifte (hypotyreose), nyresykdom, eller har Sjøgrens syndromsom innebærer lav spyttproduksjon. Tidlige symptomer på tilstanden er ømhet i spyttkjertelen.

Dersom infeksjonen er kraftig, vil man føle seg allment medtatt med feber og slapphet. Kronisk betennelse er karakterisert ved gjentatte episoder med smerte og inflammasjon. Ofte er sykdomsbildet mindre intenst enn ved akutt inflammasjon.

Mest fremtredende er ømhet over kjertelen når pasienten spiser. Diagnosen stilles som regel på grunnlag av symptomene, og de funnene legen gjør ved å konstatere lokal ømhet over den aktuelle spyttkjertelen.

I noen tilfeller med bakerieinfeksjon vil man kunne presse ut puss fra kjertelen. Unntaksvis gjøres bildeundersøkelse med ultralyd eller CT. Behandlingen består av to tiltak der begge er like viktige.

Det kan foreligge forhøyet blodsenkning eller CRP. For å fjerne den akutte infeksjonen bruker man antibiotika.

Den består først og fremst i god munnhygiene (regelmessig tannpuss) og tiltak for å øke spyttproduksjonen, som for eksempel å tygge tyggegummi. Sure stoffer øker også spyttproduksjonen og utskillelsen av spytt. I unntakstilfeller oppstår en byll (abscess) som må behandles med kirurgisk drenasje.

Kroniske tilfeller kan kreve kirurgisk korrigering av innsnevringen av utførselsgangen, eventuelt fjerning av kjertelen – med lav risiko for påfølgende munntørrhet. En spyttstein beskrives ofte som en run oval eller sylindrisk, mobil, hard og ofte asymptomatisk nodul, med høy konsentrasjon av kalsium og fosfat.

Finn klinikker, priser og les anmeldelser. Dersom spyttsteinen setter seg fast i utførselsgangen fra spyttkjertelen til munnhulen, kan medføre symptomer som smerte, hevelse og betennelse.

Steindanninga kan gi blokkering av utførselsgongen, hevelse i kjertelen, smerter og eventuelt betennelser. Det er meget sannsynlig at du har en såkalt " spyttstein " i utførselsesgangen fra en spyttkjertel. Medisinsk: "sialolithiasis") Dette er en ganske vanlig tilstand. Traumer til spyttkjertlene kan også øke risikoen for spyttstein.

Stenene forårsaker ingen symptomer når de dannes, men hvis de når en størrelse som blokkerer kanalen, spytter spytt opp i kjertelen, noe som forårsaker smerte og hevelse. Legevakthåndboken – for leger i vakt.

Infeksjon i en spyttkjertel, oftest som komplikasjon til spyttstein. For info som ikke er relatert til kryssor så kan du slå opp spyttstein i ordboka. Symptomene blir verre når personen spiser eller forventer å spise. En tannlege kan legge merke til symptomfrie spyttsteiner på en persons røntgen under rutinemessige undersøkelser.

De kan blokkere spyttstrømmen og forårsake smerte eller ubehag. Den medisinske betegnelsen på spyttstein er sialolitter. Når de blokkerer spyttkjertlene, er dette kjent som sialolithiasis. Alanin, glutaminsyre, glycin, serin og treonin er dominerende i aminosyresammensetningen av spyttestene.

Videoen øverst i saken viser et eksempel på en spyttkjertelstein, der en mann fjerner en spyttstein fra under tungen sin. Se også denne:Legene gjorde bisart funn i mannens hals. Det er mulig å fjerne spytsteiner selv dersom det ikke er for smertefullt, men det vanligste er å fjerne dem kirurgisk.

Det er vanlig at spyttstein sitter på innsiden av fortennene i underkjeven. Denne formen for tannstein begynner med en hvitaktig farge. Etterhvert blir den hardere og mørkere i fargen.

Serumstein dannes i tannkjøttslommene og kan forårsake betennelse i tannkjøttslommene. Den er vanligvis hardere enn spyttstein og har en mørkebrun fargetone.

Eventuelt sees utfall av 7. Andre tilstander kan gi. Ved kreft i underkjevekjertelen sees som regel en hevelse i underkjeven.