Havet er i trøbbel. Hvis vi skal redde livet i havet, må vi handle nå! Vi trenger din hjelp. Vi arbeider over hele verden. Les mer om hur vi bruker pengene. I disse dager er alle søppelryddeaksjon er avlyst, men snøen smelter og vi ser at det er veldig mye søppel som ligger overalt i naturen. Miljøagentenes landsmøte i september i fjor. Det er veldig viktig for barna og deres framtid! Derfor skal barn nå lage søppelvettregler. Bruk bildene og lag en plakat om «søppel i naturen».

Samtale med barna. Ha reflekterende samtaler med barna om hva søppel egentlig er. Barna får muligheten til å fundere på hva som skjer med søppelet som blir liggende i naturen.

Søppel må kastes i søppelkassa. Noen kaster den ute i naturen og vet kanskje ikke at det er farlig for dyrene og naturen. Her får du blant annet vite hvordan mat råtner, og du.

Gi barna i oppgave å ta med restene etter en matvare og annen søppel til en utedag. Be om rester av grønnsaker, frukt eller melkeprodukter, ikke kjøtt.

Pass på at dere får med noe av plast, papir og metall også. Vi forstyrrer ikke dyrelivet og tråkker ikke på planter i naturen. Sand og grus er fint underlag for bål. Ta med deg søppel hjem.

Rydd vekk søppel i naturen. Ser du noe søppel som ikke kan brytes ned i naturen/ Ta det med og kast det i nærmeste søppelkasse! Hva må til for at barn skal bry seg om miljøet? Hvor mye skjønner barnehagebarn av aktiviteter og hendelser knyttet til bærekraft hjemme og i barnehagen?

Det var spørsmålene Sageidet og forskerkolleger fra Queensland University of Technology i Brisbane i Australia lurte på. For å finne svar, intervjuet de barnehagebarn i femårsalderen fra Stavanger og barnehagebarn fra Queensland i Australia. Det viste seg at barna i begge landene hadde en begrenset forståelse av begrep som natur, miljø, søppel og kompost.

Det var også store forskjeller mellom de enkelte barns forståelse. Likevel så forskerne at det var klare forskjeller mellom de to landene.

Vi la merke til at de australske barna oftere svarte ved å vise til en større sammenheng, påpeker Sageidet. See full list on forskning. På for eksempel spørsmålet «Hva er kompost?

Gamle blad og gammel mat» og «glasskår og gammel fisk». De australske barna ga forklaringer som «Det betyr at du tar noe på planter og de holder seg levende», «Mark spiser det, og mark lever i kompost.

Vi bruker det rundt banantrærne våre» og «Jeg legger matavfall i komposten, marken spiser det og lager marksaft som får det til å gro i hagen». De fleste australske barna kjente godt til begrepet og svarte ofte med å vise til en større sammenheng, mens ingen av de norske barna for eksempel forbandt kompost med hagebruk, forteller Sageidet.

Hun tror dette henger sammen med at den australske rammeplanen for barnehager som legger vekt på at barna skal undersøke og stille spørsmål for å forstå sammenhenger. Det kalles inquiry-basert læring.

Andre kjennetegn ved metoden er: 1. Det viktige er å verdsette hverandres evner 5. Barna fikk spesielt fort med seg sammenhenger som kunne knyttes til deres favorittaktiviteter: dramaaktiviteter, naturfagforsøk, brannøvelser og bursdagsfester. Naturfagforsøkene kunne for eksempel være å lage en hjemmelaget vulkan eller forsøk med såpebobler. Den norsk-australske studien understreker også betydningen av ordforråd og språk for barnas evne til å forstå og gi uttrykk for sammenhenger.

Språk, sosial kompetanse og naturfaglige og andre emner kan med stor fordel kombineres i aktiviteter der barna skal undersøke og sti. På et bestemt punkt hadde imidlertid de australske barnehagene absolutt noe å lære av de norske.

I Norge er det fokus på å være ute i naturen, og de norske barna fortalte derfor mer om opplevelser tett på naturen, utenfor barnehagen, sier den norske forskeren. Barna fra Australia var derimot mer bevisst utemiljøet i selve barnehagen.

Alle de australske barna var for eksempel sikre på at deres barnehage hadde en hage, mens mange av de norske barna var usikre på dette. Det har nok igjen sammenheng med at barna i de norske barnehagene er mer utenfor barnehagen enn de australske, sier Sageidet som legger til at det er et stort potensial for å jobbe mer med kompost og hagebruk i norske barnehager.

Forskerne anbefaler at barna får muligheter til å delta i, og lære mer om, komplekse naturlige sammenhenger, som for eksempel: 1. Sageidet påpeker at slike aktiviteter har stort potensial for å gi små barn en begynnende forståelse for ulike samspill, sammenhenger og kretsløp i naturen og i samfunnet. Det vil i sin tur gi dem innsikt i, og erfaringer me enkle økologiske, sosiale og økonomiske prosesser.

Dermed vil de også få innsikt i den økologiske, sosiale og økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling, sier hun. Kilder: Sageidet, B. Norwegian early childhood teachers’ stated use of subject-related activities with children, and their foc. Hvis jeg kunne bestemt ville jeg sagt at de voksne også må slutte å kaste søppel.

Det er mye søppel i naturen, forteller Emil Tengheden Løken (9). Det er ikke hyggelig å bade på strender fulle av søppel, eller å finne dopapir langs stien på tur. Det er heller ikke lovlig å kaste fra seg søppel i naturen. Men det finnes også andre grunner til å la være.

Skadelig for dyr og natur. Det å ta vare på miljøet og dyrene, er en viktig grunn til å ikke kaste søppel i naturen. Og vi hører historier om når toåringer finner søppel når de er ute og går tur, og foreldrene hører at «det må vi plukke opp».

Da blir foreldrene overrasket og glade. Barna er også med å bevisstgjøre foreldrene, som tilhører en generasjon som tradisjonelt sett ikke er så bevisste på miljø. Men der kunne man plukket ting og laget ting av det.

Men søppelet kommer fra et ste og mennesker produserer søppel hver dag. Thale mener vi må bli flinkere å behandle søppelet vårt, så mindre havner i naturen Foto: Helene Fjeldstad. Ikke kjøp så masse, for da kan det bli masse søppel. Naturen er dyrene, insektene, fuglene og fiskenes hjem.

Vi mennesker har kastet søppel i hjemmet deres i mange år, og derfor har vi et ansvar for å rydde opp. Plastsøppel er en stor trussel mot alt som lever i naturen fordi det aldri forsvinner. Det er ingen som liker å bo i masse søppel, heller ikke dyrene!

Rundt om i Norge jobber barnehager målrettet med å lære barn. Fagbladet har sett på to barnehager som bobler over av gode miljø-ideer. Dyr kan spise søppel fordi de tror det er mat.

Generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk friluftsliv oppfordrer folk til å ta med søppelet sitt hjem når man er på tur i skogen. Han kommer også med en annen oppfordring. Dette for å synliggjøre alle stemmene som vil ha et hav og en natur uten søppel, sier Ane Skjævestad. Barnas sjødyr skal pryde en av barnehagens murvegger utendørs.

Det er utrolig spennende å få jobbe så tett med gatekunstnere og la barna få uttrykke seg gjennom utradisjonelle metoder, som i dette tilfelle street-art. I barnehagen møter barna ofte symboler og ord som papir, glass, metall og restavfall på søppelbøttene.

Bildene under viser barn på miljøtur. De ble oppmerksomme på at det var mye glass-skår rundt containerne. De ønsket å plukke opp og rydde glass-skårene. Gjennom å mobilisere frivillige til å rydde og kartlegge forsøplingen, får vi kunnskap om hvilken plast som lettest havner i naturen.

Alle som rydder søppel, kan ta bilder og laste dem opp på plastjakten. Barn kan lære om livssyklusen. De kan til og med ta vare på sine egne planter.

Turer i naturen kan være en god aktivitet for å identifisere plantetyper og gi dem verdi. De er levende, unike og vakre ting som spiller en viktig rolle i miljøet.

Du kan bruke kjæledyr for å lære barn å respektere liv.