AIS er et system som skal forhindre kollisjon mellom skip, og alle fartøy over 3bruttotonn er pålagt å ha systemet om bord. Den norske AISSat-var den første satellitten til å detektere AIS i sann tid fra polar bane.

Satellitten ble skutt opp 12. Synlighet av satellitter. Mange satellitter er synlige på himmelen hvert døgn fra Norge. Nettsider på norsk. Her på satellitter. Hva er en satellitt/ En satellitt er et objekt som går i bane rundt et himmellegeme. Velg så satellitt fra lista f. Det kommer nå opp en liste over klare Iridium-blink som er synlige for det stedet du valgte. Du kan sjekke andre perioder ved på trykke på pilknappene ve tidsangivelsen på siden som kommer opp.

Banene er nesten sirkulære og banehøyden er begrenset nedad av det øvre van Allen besltet. De nye Sentinel-satellittene vil gi store forbedringer i kartleggingen og overvåkingen av Norge – både av fastland og kystfarvann.

Med hyppig dekning flere ganger i uka vil problemet med skyer bli mindre, og sjansen øker for opptak når det er høytrykk og lite skyer, forklarer Gjertsen. Til sammenligning passerer den amerikanske Landsat 8-satellitten Norge hver 16.

Da blir det kun to opptak hver måne og større sjanse for overskyet vær. Sentinel-2-satellittene har dessuten bedre såkalt geometrisk oppløsning, med meter mot meter for Landsat, samt flere spektrale bån særlig i det nærinfrarøde området. Bedre geometrisk oppløsning har stor betydning for tolking av vegetasjonens tilstan forklarer Gjertsen.

For Gjertsen og hans kollegaer ved NIBIO vil bildene fra Sentinel-satellittene gi nye muligheter når det gjelder forskning, kartlegging og overvåking av skog og annen vegetasjon. See full list on nibio. Sentinel-passerer alltid til samme lokale soltid for en gitt breddegrad.

Den passerer noe senere på nordlige breddegrader og noe tidligere på sørlige breddegrader. At satellittene passerer på formiddagen er gunstig med hensyn til skyer som oppstår utover dagen når sola varmer opp jordoverflaten, forklarer satellittforskeren.

Norge ligger langt mot nor og det er en fordel for dekningsgraden til satellittene. Overlappen mellom naboopptak øker med avstanden fra ekvator, og ved grader nord fører det til at antall opptak i praksis dobles.

Dermed får vi opptak med to til tre dagers mellomrom. Da øker sjansen for skyfrie opptak, og det øker nytteverdien av bildene fra Sentinel-2-satellittene ytterligere, påpeker Gjertsen.

Gjertsen forklarer at opptak med få dagers mellomrom gjør det mulig å oppdage skader og inngrep i skogen på et tidlig stadium, samt å følge med på hvordan plantene på dyrka mark vokser og utvikler seg gjennom sesongen. Vi kan også følge med på høstpløying, og for det formålet vil bilder fra radarsatellittene Sentinel-1A og 1B være spesielt nyttige.

Avrenning fra høstpløyd jordbruksmark kan frigjøre store mengder næringsstoffer til vassdrag, og kanskje kan informasjon fra satellittdata bidra til at vi kan redusere forurensningen, forteller satellittforskeren. Overvåking og kartlegging av skog er et område der satellitter kommer til nytte. Kunnskap om hva slags skog som vokser hvor er viktig, ikke minst når skogbranner skal slukkes.

Ukontrollerte skogbranner utgjør en stor samfunnsrisiko, de frigjør store mengder CO2og er destruktive og katastrofale for planter, dyr, og mennesker som rammes. Noen treslag, slik som furu, er svært brennbare om flammene når trekronene med de oljeholdig.

Men hvordan klarer en satellitt, som kretser rundt jordkloden på 1minutter, å måle hveteåkre og granskoger 7kilometer unna? Helt konkret måler satellittene refleksjonen fra vegetasjonen.

Et såkalt multi-spektralt instrument i Sentinel-satellittene måler sollyset som reflekteres fra naturlige vegetasjonssamfunn i fjellet og langs kysten, fra kornet i bondens åker, og fra trærne i skogen. Instrumentet måler lyset i spektrale bån fra blått lys til infrarødt lys, som ikke er synlig for øyet.

En stor forbedring sammenlignet med forløpere til Sentinel- satellittene Landsat og SPOT, er mange smale bånd i det området som kalles «red edge», området mellom rødt og nærinfrarødt lys. Gjennom fotosyntesen absorberer grønne planter nesten all energien fra det røde lyset og plantene reflekterer derfor lite i det røde området, mens de reflekterer svært kraftig i det nærinfrarøde området.

Refleksjonen stiger dermed brått fra det røde til det nærinfrarøde området, noe som forklarer beg. En av utfordringene med bruk av satellittbilder, både innen forskning og forvaltning, er at bildene ikke alltid er lett tilgjengelige.

I tillegg er forskerne nødt til å modifisere og behandle satellittdataene på spesielle måter før de kan tas i bruk og komme til nytte for ulike brukere. Målet med faggruppen er nettopp å legge til rette for økt bruk av satellittbilder for anvendelser i Norge. Bruken av satellittbilder avhenger av tilgjengelighet og pris. Det er viktig at satellittbildene er gratis, lett tilgjengelige og enkle å bruke, forklarer Gjertsen, som også er medlem av faggruppen.

Brukere slik som Miljødirektoratet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA), og NIBIO har stor nytte av satellittbilder. Det er imidlertid viktig for brukerne at bildene er klare for tolking og analyser, slik at det ikke blir for mye arbeid med å tilrettele. I Norge er breene dessuten en viktig energiressurs ved at mange av de største vannkraftverkene ligger i breområder og utnytter avrenningen fra breer.

Edgeøya øst på Svalbard sett av Sentinel-den 1. Kartverkets mest populære karttjeneste. I tillegg finner du luftfartshindre, tilgjengelighetsdata og fastmerker.

Meteorer beveger seg oftest ganske raskt over himmelen. Som regel er slike langsomme lys ikke meteorer, men satellitter som reflekterer sollyset i et panel og derfor blusser kraftig opp. Nye satellitter viser hvor kornet vokser best. Dette kan gi økt matproduksjon, bedre utnyttelse av skogressursene og mindre forurensing.

Liste over naturlige satellitter er en liste over solsystemets 1naturlige satellitter, eller måner, eksklusive de i bane rundt smålegemer i solsystemet. Med en bredbåndsløsning levert over satellitt er dine nettproblemer en saga blott. Dette er fordi satellittbredbånd systemet leveres med dekning i hele Norge. Tjenesten er GRATIS!

Fra kr 49per måned. Fri standard installasjon. Vår satellitt er tilgjengelig overalt så lenge du har fri sikt mot sør. Ved å fylle inn personlig informasjonen på nettsiden kan man legge inn et depositum på dollar for å stille seg i køen for testing av tjenesten.

Det understrekes at tjenesten kun blir tilgjengelig for et begrenset antall brukere per dekningsregion, så det gjelder å være rask på labben. Intelsat IV-satellittene ble plassert over Stillehavet (1), Atlanterhavet (2), og Indiske hav (3). TV hjemme eller på hytta. Med satellitt -TV fra oss får du den beste kvaliteten overalt.

En helt rå strømmetjeneste er også inkludert i ditt abonnement, med tusenvis av filmer og serier for store og små.