Sentralarkivet for flyfoto og satellittbilder. Hvis du ikke finner det du leter etter i Norge i bilder, så er sentralarkivet for flyfoto og satellittbilder et naturlig sted å lete. Det er kun parter i Norge digitalt og forhandlere som får tilgang til nedlastingstjenesten.

Ny påloggingsløsning for Norge i Bilder! Autentisering av brukere skjer nå gjennom Geoid.

De nye Sentinel-satellittene vil gi store forbedringer i kartleggingen og overvåkingen av Norge – både av fastland og kystfarvann. Med hyppig dekning flere ganger i uka vil problemet med skyer bli mindre, og sjansen øker for opptak når det er høytrykk og lite skyer, forklarer Gjertsen. Til sammenligning passerer den amerikanske Landsat 8-satellitten Norge hver 16.

Da blir det kun to opptak hver måne og større sjanse for overskyet vær. Sentinel-2-satellittene har dessuten bedre såkalt geometrisk oppløsning, med meter mot meter for Landsat, samt flere spektrale bån særlig i det nærinfrarøde området.

Bedre geometrisk oppløsning har stor betydning for tolking av vegetasjonens tilstan forklarer Gjertsen. For Gjertsen og hans kollegaer ved NIBIO vil bildene fra Sentinel-satellittene gi nye muligheter når det gjelder forskning, kartlegging og overvåking av skog og annen vegetasjon. See full list on nibio. Sentinel-passerer alltid til samme lokale soltid for en gitt breddegrad.

Satellitten passerer ekvator cirka klokken halv elleve, det vil si cirka halvannen time før sola står på sitt høyeste. Den passerer noe senere på nordlige breddegrader og noe tidligere på sørlige breddegrader. At satellittene passerer på formiddagen er gunstig med hensyn til skyer som oppstår utover dagen når sola varmer opp jordoverflaten, forklarer satellittforskeren.

Norge ligger langt mot nor og det er en fordel for dekningsgraden til satellittene. Overlappen mellom naboopptak øker med avstanden fra ekvator, og ved grader nord fører det til at antall opptak i praksis dobles.

Dermed får vi opptak med to til tre dagers mellomrom. Da øker sjansen for skyfrie opptak, og det øker nytteverdien av bildene fra Sentinel-2-satellittene ytterligere, påpeker Gjertsen. Gjertsen forklarer at opptak med få dagers mellomrom gjør det mulig å oppdage skader og inngrep i skogen på et tidlig stadium, samt å følge med på hvordan plantene på dyrka mark vokser og utvikler seg gjennom sesongen.

Vi kan også følge med på høstpløying, og for det formålet vil bilder fra radarsatellittene Sentinel-1A og 1B være spesielt nyttige. Avrenning fra høstpløyd jordbruksmark kan frigjøre store mengder næringsstoffer til vassdrag, og kanskje kan informasjon fra satellittdata bidra til at vi kan redusere forurensningen, forteller satellittforskeren.

Overvåking og kartlegging av skog er et område der satellitter kommer til nytte. Kunnskap om hva slags skog som vokser hvor er viktig, ikke minst når skogbranner skal slukkes. Ukontrollerte skogbranner utgjør en stor samfunnsrisiko, de frigjør store mengder CO2og er destruktive og katastrofale for planter, dyr, og mennesker som rammes.

Noen treslag, slik som furu, er svært brennbare om flammene når trekronene med de oljeholdig. Men hvordan klarer en satellitt, som kretser rundt jordkloden på 1minutter, å måle hveteåkre og granskoger 7kilometer unna? Helt konkret måler satellittene refleksjonen fra vegetasjonen.

Et såkalt multi-spektralt instrument i Sentinel-satellittene måler sollyset som reflekteres fra naturlige vegetasjonssamfunn i fjellet og langs kysten, fra kornet i bondens åker, og fra trærne i skogen. Instrumentet måler lyset i spektrale bån fra blått lys til infrarødt lys, som ikke er synlig for øyet.

En stor forbedring sammenlignet med forløpere til Sentinel- satellittene Landsat og SPOT, er mange smale bånd i det området som kalles «red edge», området mellom rødt og nærinfrarødt lys. Gjennom fotosyntesen absorberer grønne planter nesten all energien fra det røde lyset og plantene reflekterer derfor lite i det røde området, mens de reflekterer svært kraftig i det nærinfrarøde området.

Refleksjonen stiger dermed brått fra det røde til det nærinfrarøde området, noe som forklarer beg. En av utfordringene med bruk av satellittbilder, både innen forskning og forvaltning, er at bildene ikke alltid er lett tilgjengelige. I tillegg er forskerne nødt til å modifisere og behandle satellittdataene på spesielle måter før de kan tas i bruk og komme til nytte for ulike brukere.

Målet med faggruppen er nettopp å legge til rette for økt bruk av satellittbilder for anvendelser i Norge. Bruken av satellittbilder avhenger av tilgjengelighet og pris.

Det er viktig at satellittbildene er gratis, lett tilgjengelige og enkle å bruke, forklarer Gjertsen, som også er medlem av faggruppen. Brukere slik som Miljødirektoratet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA), og NIBIO har stor nytte av satellittbilder. Det er imidlertid viktig for brukerne at bildene er klare for tolking og analyser, slik at det ikke blir for mye arbeid med å tilrettele.

Zoom inn på huset ditt eller et annet ste og se området fra bakkeplan i et 360-graders perspektiv med. Norge skal bruke flere hundre millioner kroner på å kjøpe høyoppløselige satellittbilder av all tropisk skog i verden.

Bildene skal gjøres gratis tilgjengelig for myndigheter, forskere og frivillige organisasjoner over hele verden og vil gjøre det muli. Spesielt en enkelt nyhet har utgjort en forskjell for myndigheter og bedrifter i Danmark. Med Sentinel-satellittene er satellittbilder med ett gått fra å være en relativt dyr og begrenset ressurs, til å være en gratis råvare som oppdateres flere ganger i uka – også for ethvert punkt i Europa.

Flere kommersielle bedrifter leverer lignende og særlig mer spesialiserte bilder, men prisen og tilgjengeligheten til Sentinel-bildene er nyskapende. Men det er ikke kvaliteten av bildene, men de hyppige leveransene av gratis bilder som har utgjort forskjellen, mener Rasmus Borgstrøm.

Det innebærer at bildene k. Men når det ikke lengre er snakk om bare å kjøpe ti satellittbilder om dagen, blir analyseoppgaven også uoverkommelig å utføre manuelt. Det er her den andre delen av utviklingen blir relevant. Maskinlæring – og i dette tilfellet den automatiske billedforståelsen kjent som computer vision– blir relevant for den analysen av bildene som kan gjøre dem om til brukbare data.

Hos DHI Gras gjelder det for eksempel telling av biler på en parkeringsplass, beregning av havdybder eller gjenkjennelse av oversvømte områder etter en storm. Folk har begynt å kaste seg over computer visiontil den typen oppgaver, og det begynner å komme løsninger med åpen kildekode, som kan brukes av for eksempel bønder, sier Rasmus Borgstrøm.

Men inntil videre betyr utviklingen ikke at det er mindre arbeid for denne typen virksomheter – tvert imot, understreker han. Det er også denne teknologien som DTU og DMI vil benytte for å skjelne is fra vann på de mange bildene som skal analyseres hver gang Sentinel-satellittene har passert de arktiske områdene.

Der har skjedd en utvikling innen maskinlæring, som ikke har vært prøvd i denne sammenhengen før. Hvis de framskrittene kan brukes her, kan vi i større grad automatisere framstillingen av iskart.

I dag gjør folk det manuelt i både Danmark, Norge og andre land. Det gjør at det ikke er praktisk eller økonomisk mulig å utvide tjenestene, mener Henning Skriver. Det er bare de to Sentinel-2-satellittter som tar «vanlige» satellittbilder av Jorden. De øvrige Sentinel-satellittene i Copernicus-programmet har et bredt utvalg av andre instrumenter ombord.

Det siste skuddet på stammen er for eksempel Sentinel-5P, som inneholder et multispektralt bildespektrometer som blant annet gir overblikk over den globale forurensingen fra NOog metan. Les også: Slik jobber meteorologene for å varsle været så pres. Etter stormer og andre naturkatastrofer er satellittbilder velegnede til å registrere skadene (se bildet over).

Større land bruker bildene til å få oversikt over vanskelig tilgjengelige områder, mens man i Danmark kan bruke satellittene til å kartlegge nøyaktig hvor store arealer som er oversvømte, eller hvor mye skog som er ødelagt av en storm. På bildet ses Odense Fjord etter stormen Ingolf i oktober. De oversvømte områdene er automatisk gjenkjent, og markert på bildet.

Her avslørte bilder at store områder ned mot fjorden fortsatt var oversvømt tre dager etter stormen. Oversvømmelsesbildene lages vanligvis av en kombinasjon av radarsatellitter og fotosatellitter.

Multispektrale bilder av byområder kan være med på å kartlegge hvor det er parkerte biler, telle opp arealer med grønne tak og vurdere tilstanden til vegetasjonen på grønne arealer. Her er vegetasjonen i et område omkring Christianshavn framhevet.

Kombinasjonen av fotos med forskjellige bølgelengder gjør en datamaskin i stand til å skjelne vegetasjon fra andre objekter som ellers har samme farge for det blotte øye. Ved hjelp av bilder tatt ved flere bølgelengder enn dem vi kan se med det blotte øye – såkalt multispektrale bilder – kan man på bakgrunn av satellittdata beregne havdybder i kystnære soner.

Alternativet er å bruke skip og fly, noe som raskt blir dyrt og tidkrevende. Her er vist et eksempel fra Esbjerg og Fanø Bugt, hvor DHI Gras har kartlagt havdybden ved hjelp av satellittfotos. Værobservasjoner og -varsler, tropiske sykloner, satellittbilder, sjø- og luftfartsvær, lyn, klima.

Bilder av Jorden sett fra verdensrommet er flotte, men enda mer spennende er bildene dersom de er helt ferske. I en drøy uke har dette vært mulig ved hjelp av NASAs High Definition Earth Viewing-eksperiment (HDEV).

På år har elleve prosent av isbreene i Norge blitt borte, viser nye forskningsresultater basert på sammenligning av satellittbilder og kart basert på flyfoto. Søk blant værvarsel i Norge og verden Søk.

Avansert søk Mine steder. Hjelp og info om satellittbilder. Når Norge nå betaler for å gjøre høyoppløselige satellittbilder gratis tilgjengelig for alle, får Colombia tilgang på hyppige og detaljerte satellittobservasjoner.

Dette vil forbedre overvåkningen og gjøre det lettere å forvalte de verdifulle regnskogene våre, sier Lozano. Norskstøttet teknologi redder regnskog.

Se verden med klare og detaljerte satellittbilder i farge og høy oppløsning. Du skrev: "Tenkte litt i forhold til været. Satellittbilder i karttjenester på nettet blir mer og mer detaljerte.

Nye satelitter fotograferer ned til postkassestørrelse – Datatilsynet er bekymret, mens minerydderne jubler. Slik har flyplasser, fornøyelsesparker, religiøse steder og samlingssteder verden rundt forandret seg etter utbruddet. Kartverket arbeider for at hele Norge skal ha vegadresse.

En vegadresse kan være avgjørende for at nødetatene skal finne raskt fram i en nødsituasjon.