Tormod (4) sitter trygt på fanget til mamma og smiler om kapp med vintersolen som skinner inn gjennom vinduene. Heldigvis trenger han heller ikke å ofre den en tanke. Mamma og pappa har sørget for å gjøre boligen til et godt sted å være for hele familien på fem.

Da vi kjøpte huset for noen år siden, var vi klar over at det lå i et område med mye radon, sier mamma Kathrine Holth Schaathun. Hun hadde vært inne på nettet og sjekket et radonkart over området. Kartet viste høye forekomster. Selger hadde ikke fått kontrollert radonkonsentrasjonen i boligen.

Det hadde derimot mange i nabolaget gjort, og for Holth Schaathun, som er lege, var det derfor en selvfølge at også hennes nye bolig skulle sjekkes. Noen har måttet gjøre tiltak, andre har hatt lave forekomster. Vi var derfor forberedt på at vi kanskje måtte gjør. See full list on huseierne.

Den er luktfri, fargeløs og smakløs, og frigjøres til luft. Når radongassen stiger opp fra grunnen utendørs, uttynnes den med det samme. Når den siger opp fra grunnen og inn i boliger, blir konsentrasjonen en helt annen. Bygningene våre fungerer som støvsugere for den radioaktive gassen.

Vi bor i støvsugerposen. Strålene trenger ikke gjennom huden, men når vi puster radonholdig luft utsettes luftveiene for strålingen. Den varierte noe fra rom til rom.

Ikke uventet var den høyest i kjelleren, men også i soverommene i andre etasje var tallene nedslående. Konsentrasjonen lå på det meste mellom fire og fem hundre becquerel, noe som tilsvarer fire til fem ganger nivået over Statens Stråleverns tiltaksgrense.

Noe måtte altså gjøres. Løsningen ble et såkalt radonsug. Han viser oss inn i kjellergarasjen under huset til Shcaathun. På den ene veggen er det festet to metallbokser.

Fra boksene går det et tykt rør, som fører ut til en ventil på ytterveggen. I den nederste boksen er det en vifte. Den øverste er en lydfelle som hindrer støy.

Ved siden av boksene er en bryter so. Hvor godt det har fungert, vet de fortsatt ikke. Filmen må ligge i den aktuelle bygningen i minst to, helst tre måneder, før den sendes inn til et profesjonelt laboratorium som leser den av.

Grunnen til at målingen tar såpass lang ti er at radonmengden i boligen ikke er stabil. Vær og temperatur ute har mye å si, det har også bruken av huset, om man lufter mye eller lite, og så videre. Når sporfilmen måler strålingen over ti finner man et gjennomsnitt, og det er dette som teller når man vurderer helserisikoen.

Filmene skal snart sendes inn for analyse. Men jeg er nesten vel så spent på resultatene i barnehagen til min yngste datter, hvor de også har hatt innledende målinger nylig. Den siste tiden har det vært stort fokus på radonmålinger i barnehager, skoler og på arbeidsplasser.

Vi hadde en skole på Vestlandet som ble stengt på grunn av hårreisende høye tall i en innledende måling. Men tallene var kun i et arbeidsdokument, og blant annet på grunn av ventilasjonsanlegg og lufting i de periodene skolen var i bruk, var den reelle radonmengden mye lavere. Hus som tidligere ble ”friskmeldt” vil i dag kunne havne i tiltakskategorien.

Statens Strålevern oppfordrer alle til å måle radonnivåene i boligen sin, og til å gjøre noe med problemet dersom nivåene er høyere enn tiltaksgrensen. Om strålevernet når helt frem med budskapet, kan imidlertid diskuteres. Seksjonssjef Anne Liv Rudjord i Statens Strålevern tror likevel de fleste skjønner at det er viktig å måle. Det som kan være vanskelig, er å få folk til å gjøre tiltak dersom de har høye radonverdier i boligen.

Jeg tror det er mye usikkerhet rundt hvordan man skal gå frem. Folk frykter at det er dyrt og vanskelig, sier Rudjord. At få kjenner hvilke tiltak man kan iverksette for å redusere radonnivået i boligen er kanskje ikke så rart, for i dag finnes det ikke noen helt enkle fasitsvar på dette spørsmålet.

Variablene er så mange: Det som passer for naboen, passer ikke nødvendigvis for deg. Det kan være ulik byggeskikk, ulik bruk, ulik radonkonsentrasjon og ulike radonkilder som utgjør forskjellene, og som gjør at hvert enkelt tilfelle må vurderes individuelt.

Men hovedsakelig dreier tiltakene seg om utlufting, om endring av luftstrømmer og trykk. Kanskje bør man stenge av et åpent trappeløp eller installere noen ekstra lufteventiler. Kanskje må man lage et radonsug i en eller annen variant, som familien Schaathun har gjort, eller kanskje holder det rett og slett å lufte jevnlig, og bruke eksisterende ventiler mer.

I tillegg har det gått noen tusenlapper til forundersøkelser, prosjektering og etterkontroll. Jeg hadde faktisk regnet med at det v. I eksisterende bygninger er det en rekke tiltak mot radon som kan gjøres.

Noen er enkle, andre er mer omfattende. Her kan du lese litt om ulike tiltakskategorier.

Små sporfilmer kan bestilles hos oss, og skal plasseres i minst to rom som er mye brukt, f. Etter målingen sendes sporfilmene inn for avlesning og resultater. Da får du svar på om eventuelle radontiltak må iverksettes. Les mer om radonmåling her.

Det kreves høy byggfaglig kompetanse for å gjøre riktige valg av radontiltak. Byggegrunn og jordforhold er den hyppigste kilden til et radonproblem – som krever radontiltak.

Jordluft som inneholder radon, kan trenge inn i bygninger gjennom utettheter – som f. Om vinteren når vi varmer opp husene våre, får vi ofte økt undertrykk. Dette øker også faren for innstrømningen av jordluft og radon. Dette er også grunnen til at radon skal måles i vinterhalvåret – for å avdekke behovet for radontiltak. Du kan lese mer om måling av radon her.

Dette fører til økt konsentrasjonen av radon i innemiljøet – og behov for radontiltak. Bygningsmaterialer og fyllmasser Tilkjørte fyllmasser – brukt under bygninger – kan være bergarter med høyt innhold av uran og radium. Disse kan i stor grad bidra til radon i inneluft.

Diverse materialer som er laget av stein og bergarter med innhold av uran og radium – f. Riktige radontiltak – rettet mot kilden Strålevernet anbefaler at alle radontiltak i størst mulig grad er årsaksspesifikke. Det vil si at radontiltak skal rettes mot kild.

Det finnes flere radontiltak for å redusere innholdet av radon i vann, og enkelte løsninger har vist en reduksjon på minst %. Lufting er den mest benyttede metoden av flere radontiltak. Dette gjøres ved gjennombobling, spredning eller overrisling. Lagring Lagring av vann før bruk, vil medføre at radongassen forsvinner over tid. Lagringen kan imidlertid bidra til bakterievekst og medføre behov for tilsetting av klor.

Filtrering Det finnes ulike filtreringsmetoder som reduserer radoninnholdet. De to vanligste filtreringsmetodene er membranfiltrering og filtrering gjennom aktivt kull. Disse metodene er likevel uegnet i mange sammenhenger – og har kun effekt i begrenset omfang som r. Dersom bygningsmaterialer er årsaken til radonproblemet er det ofte kombinasjoner av ventilasjon og tetting som er det beste radon tiltak et – og som vil redusere radonnivået.

Etter gjennomførte radontiltak, bør man alltid måle på nytt. Bare gjennom målinger i etterkant kan du finne ut om radon tiltak ene har vært effektive. Mer om måling av radon. Sjekk jevnlig om vifter og annet elektrisk utstyr fungerer, at eventuelle rør er hele og at tettinger fortsatt ikke lekker.

Du bør også for sikkerhets skyld følge opp med jevnlige radonmålinger – ca hvert femte år. Når man puster inn luft som inneholder radon, fører det til en bestråling av lunger og luftveier som over tid øker risikoen for lungekreft.

Når radon brytes ne dannes flere kortlivede radioaktive isotoper av polonium, vismut og bly. I luften fester radondøtrene seg gjerne til støv og aerosoler.

Alfastråler har kort rekkevidde og stoppes av klær og hu men når vi puster inn radonholdig luft, fester radondøtrene seg i luftveiene. Der kan alfastrålingen som avgis fra radondøtrene, skade cellene og medføre risiko for utvikling av lungekreft.

Hvor mye radon som trenger inn i bygg, er avhengig av bygningens konstruksjon og tilstan og hvor virksomheten er lokalisert. I tillegg kan vann fra borebrønner være en kilde til radon i inneluften.

I Norge oppholder vi oss mye innendørs, også når vi er på arbeid. Om radon finnes i arbeidsatmosfæren, vil det bidra til arbeidstakernes samlede radoneksponering. Gruver, underjordiske arbeidsplasser, arbeidsplasser i bergrom og tunnelarbeidsplasser er eksempler på arbeidsplasser som kan ha spesielle utfordringer fordi bearbeiding av masser og tilsig av grunnvann lettere vil frigjøre radongass.

Regjeringens mål for å redusere radoneksponeringen på norske. Byggteknisk forskrift utdyper og utfyller bestemmelsene i plan- og bygningsloven: 1. En bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak, slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Bygninger som er beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen.

Arbeidsgiver har plikt til å kartlegge og vurdere radonnivået på arbeidsplasser og i arbeidslokaler, og eventuelt gjøre tiltak for å redusere eksponeringen. Arbeidsgiver må ha kjennskap til radonnivået i lokaler og områder hvor ansatte oppholder seg og ha kunnskap om hvordan radon kan påvirke ansattes helse.

Arbeidsgiveren bør gi tilbud om egnet helseundersøkelse dersom arbeidstakere kan bli eksponert for radon. Hensikten med en helseundersøkelse er å gi arbeidstakere informasjon om risiko knyttet til for høy eksponering og hvilke tiltak som vil bli gjennomført.

En annen hensikt kan være å følge opp med en undersøkelse for å sikre at iverksatte tiltak faktisk virker. Er eksponeringen fortsatt høy, bør individuell sårbarhet og behov for omplassering vurderes.

Med dagens kunnskap finnes det ikke egnede undersøkelser for rutinemessig o. Regelverket som skal beskytte arbeidstakere mot radongass, er en del av arbeidsgivers totale ansvar for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø: Arbeidsmiljøloven § 4–første ledd Som del av dette stiller regelverket krav om kartlegging og risikovurdering av farer og problemer, om risikoreduserende tiltak og om dokumentasjon av dette:Arbeidsmiljøloven § 3–annet leddForskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7–siste leddInternkontrollforskriften § pkt. Krav til arbeidstid: For arb.

Utfør enkle tiltak. Dersom målingene ikke viser tilfredsstillende resultat, iverksett flere tiltak, eventuelt omfattende tiltak, og sjekk deretter med ny måling.

Sikring mot radon ved nybygging 701. Tiltak mot radon i eksisterende bygninger. Du må måle for å finne ut om det er radon i boligen din. Mange som leier ut bolig har fått med seg at de må måle radonverdier i utleieboligen, og gjøre tiltak dersom verdiene er for høye.

Regelen om dette finnes ikke i husleieloven, og det står heller ikke noe annet sted at «utleiere må måle radon». Derimot står det i Strålevernforskriften at man må gjøre tiltak dersom radonnivåene er for høye – og for å finne ut av dette, må man jo måle.

Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Men rent praktisk: Hva innebærer dette kravet? Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også!

Det kan for eksempel være å sørge for bedre lufting, eller installere en radonbrønn. Men hvis du etter tiltak og rimelige forsøk ikke får nivået ned under 1er det greit.

Eksempel 1:Første gangs måling viser at radonnivået ligger på 180. Du sørger for bedre utlufting, og får nivået ned i 165. Du tetter mot grunnen, og kommer ned i 125. Ta vare på alle utskrifter av målinger og eventuelle beskrivelser av tiltak eller kvitteringer.

Dette er dokumentasjon du trenger for å vise at du har gjort rimelige tiltak for å redusere radonnivået. Eksempel 2:Første gangs måling viser at radonnivået ligger på 128.

Du gjør tiltak som får nivået ned i. Eksempel 3:Første gangs måling viser at radonnivået ligger på 357. Så installerer du radonsug som får det ned i 210.

Deretter sørger du for bedre utlufting og får nivået ned i 180. Det må sies at alle tilfeller vil måtte – dersom det oppstår tvist eller tvil – vurderes individuelt.

Eksemplene er altså ikke oppskrifter på hvordan du sikrer deg ett hundre prosent, men fremgangsmåter som rimeligvis vil vurderes som oppfyllelse av Strålevernforskriften. Så over til dokumentasjonen. Det er utgangspunktet og tiltak som avgjør.

For det holder ikke at du vet at radonnivået er under en av grensene, (avhengig av hvor høyt nivået var i utgangspunktet), du må kunne legge frem dokumentasjon på dette. Målingen kan være gjort med sporfilm eller elektronisk måleapparat, men vær oppmerksom på at du må kunne dokumentere hvor og når målingen er foretatt.

Mange lurer på om et mobilbilde av skjermen på et elektronisk måleinstrument er god nok dokumentasjon. Denne gir også krav til målerapporten. Et mobilbilde av skjermen til et måleinstrument vil ikke oppfylle disse kravene, opplyser direktoratet, og vil derfor ikke være god nok dokumentasjon. Et kontrollspørsmål du kan stille deg er: Kan det sås tvil om at utleieboligens radonnivå.

Hvem er det så som kan kreve å se bevisene på at radonnivået er tilfredsstillende? Leieboer kan anføre det som en mangel dersom du ikke kan fremvise dette for ham eller henne. I tillegg vil kommunen ved inspeksjon kunne be om dokumentasjon på at radonnivåene er lave nok. Også Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har myndighet til å føre tilsyn med dette.

Du skal imidlertid ikke sende inn eller registrere dokumentasjonen noe sted. Det betyr ikke at du slipper å måle og eventuelt gjøre tiltak dersom du leier ut sokkelleiligheten, selv om du bor i resten av huset. Sokkelleiligheten er en egen bolig i dette tilfellet. Det samme gjelder dersom du leier ut et rom i boligen du selv bor i, opplyser DSA.

Siden radon er en gass som stiger opp fra grunnen, regnes det som svært lite sannsynlig at den vil finnes i noen betydelig konsentrasjon i boliger som ligger i en viss høyde opp fra bakken. Derfor kan du som leier ut bolig i etasjer høyt over bakken, slappe av.

Strålevernet opplyser at det kun er leiligheter som er i kontakt med bakken, samt leiligheter i etasjen over den som er i kontakt med bakken, som skal undersøkes – med mindre spesielle forhold tilsier at også andre etasjer skal undersøkes. Et slikt spesielt forhold kan for eksempel være at andre leiligheter oppover i etasjene har målt og funnet høye radonn.

DSA anbefaler jevnlige målinger fordi radonnivået i bygninger kan endres over tid. Direktoratet oppgir følgende anbefalinger: – Etter større ombygginger og bruksendringer skal det alltid måles.

Er det gjort tiltak mot radon i bygningen, bør man måle cirka hvert femte år, oftere dersom radonproblemene har vært alvorlige. Anbefalingene gjelder alle typer bygninger. Etablering av radonsugeller radonbrønn fungerer i mange tilfeller godt. Også tetting mot grunn og bedre utlufting er tiltak som ofte fungerer godt.

Lage minst mulig støy og være minst mulig skjemmende. Være varige og funksjonelle. Ved å gjøre radontiltak vil nivået radon i din bolig kunne reduseres vesentlig. Har du høye radonverdier og må gjøre et tiltak så er et radonsug det beste tiltaket som kan utføres.

Balansert ventilasjon som et radontiltak i en eksisterende bolig er ikke et anbefalt tiltak med bakgrunn i kostnader og det estetiske. Les hva du kan gjøre for å redusere radonkonsentrasjonen i boligen din. Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses.

En uheldig hedmarking brukte 80. Radontiltak utførelse.