Ved å gjøre radontiltak vil nivået kunne reduseres vesentlig. I eksisterende hus kan enkle tiltak i mange tilfeller redusere konsentrasjonen av radon.

Bildet viser radonmembran av polyetylen lagt på en støpt såle. Foto: SINTEF Byggforsk. Omkring 3nordmenn dør årlig av lungekreft som følge av radongass.

Tormod (4) sitter trygt på fanget til mamma og smiler om kapp med vintersolen som skinner inn gjennom vinduene. Heldigvis trenger han heller ikke å ofre den en tanke. Mamma og pappa har sørget for å gjøre boligen til et godt sted å være for hele familien på fem.

Da vi kjøpte huset for noen år siden, var vi klar over at det lå i et område med mye radon, sier mamma Kathrine Holth Schaathun. Hun hadde vært inne på nettet og sjekket et radonkart over området. Kartet viste høye forekomster. Selger hadde ikke fått kontrollert radonkonsentrasjonen i boligen.

Det hadde derimot mange i nabolaget gjort, og for Holth Schaathun, som er lege, var det derfor en selvfølge at også hennes nye bolig skulle sjekkes. Det er nokså store variasjoner i husene rundt her. Noen har måttet gjøre tiltak, andre har hatt lave forekomster. See full list on huseierne.

Den er luktfri, fargeløs og smakløs, og frigjøres til luft. Når radongassen stiger opp fra grunnen utendørs, uttynnes den med det samme. Når den siger opp fra grunnen og inn i boliger, blir konsentrasjonen en helt annen. Bygningene våre fungerer som støvsugere for den radioaktive gassen.

Strålene trenger ikke gjennom huden, men når vi puster radonholdig luft utsettes luftveiene for strålingen. Den varierte noe fra rom til rom.

Ikke uventet var den høyest i kjelleren, men også i soverommene i andre etasje var tallene nedslående. Konsentrasjonen lå på det meste mellom fire og fem hundre becquerel, noe som tilsvarer fire til fem ganger nivået over Statens Stråleverns tiltaksgrense. Noe måtte altså gjøres. Løsningen ble et såkalt radonsug.

Han viser oss inn i kjellergarasjen under huset til Shcaathun. På den ene veggen er det festet to metallbokser. Fra boksene går det et tykt rør, som fører ut til en ventil på ytterveggen. I den nederste boksen er det en vifte.

Den øverste er en lydfelle som hindrer støy. Ved siden av boksene er en bryter so. Hvor godt det har fungert, vet de fortsatt ikke.

Filmen må ligge i den aktuelle bygningen i minst to, helst tre måneder, før den sendes inn til et profesjonelt laboratorium som leser den av. Grunnen til at målingen tar såpass lang ti er at radonmengden i boligen ikke er stabil. Vær og temperatur ute har mye å si, det har også bruken av huset, om man lufter mye eller lite, og så videre.

Når sporfilmen måler strålingen over ti finner man et gjennomsnitt, og det er dette som teller når man vurderer helserisikoen. Filmene skal snart sendes inn for analyse. Men jeg er nesten vel så spent på resultatene i barnehagen til min yngste datter, hvor de også har hatt innledende målinger nylig. Det er jo tross alt der hun er mye av tiden, sier Schaathun ettertenksomt.

Den siste tiden har det vært stort fokus på radonmålinger i barnehager, skoler og på arbeidsplasser. Stensrud i Radonlab advarer mot massehysteri. Men tallene var kun i et arbeidsdokument, og blant annet på grunn av ventilasjonsanlegg og lufting i de periodene skolen var i bruk, var den reelle radonmengden mye lavere.

Hus som tidligere ble ”friskmeldt” vil i dag kunne havne i tiltakskategorien. Statens Strålevern oppfordrer alle til å måle radonnivåene i boligen sin, og til å gjøre noe med problemet dersom nivåene er høyere enn tiltaksgrensen. Om strålevernet når helt frem med budskapet, kan imidlertid diskuteres.

Seksjonssjef Anne Liv Rudjord i Statens Strålevern tror likevel de fleste skjønner at det er viktig å måle. Det som kan være vanskelig, er å få folk til å gjøre tiltak dersom de har høye radonverdier i boligen. Jeg tror det er mye usikkerhet rundt hvordan man skal gå frem. Folk frykter at det er dyrt og vanskelig, sier Rudjord.

At få kjenner hvilke tiltak man kan iverksette for å redusere radonnivået i boligen er kanskje ikke så rart, for i dag finnes det ikke noen helt enkle fasitsvar på dette spørsmålet. Variablene er så mange: Det som passer for naboen, passer ikke nødvendigvis for deg.

Det kan være ulik byggeskikk, ulik bruk, ulik radonkonsentrasjon og ulike radonkilder som utgjør forskjellene, og som gjør at hvert enkelt tilfelle må vurderes individuelt. Men hovedsakelig dreier tiltakene seg om utlufting, om endring av luftstrømmer og trykk.

Kanskje bør man stenge av et åpent trappeløp eller installere noen ekstra lufteventiler. Kanskje må man lage et radonsug i en eller annen variant, som familien Schaathun har gjort, eller kanskje holder det rett og slett å lufte jevnlig, og bruke eksisterende ventiler mer. Radonsuget hos familien Schaathun kostet rundt 40 0kroner. I tillegg har det gått noen tusenlapper til forundersøkelser, prosjektering og etterkontroll.

Jeg hadde faktisk regnet med at det v. Forebygging i nye og gamle hus Tiltaksgrensen for radonnivået er 1becquerel per kubikkmeter, som er grensen boligen bør være under for å være sikker. Dersom målingen viser verdier som er høyere.

Det er anslått at radon i boliger forårsaker rundt 3lungekreftdødsfall årlig i Norge. Direktoratet for strålevern og sikkerhet (DSA) anbefaler alle å måle radon i sitt hjem.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU)er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann i Norge. I forbindelse med innhenting av kunnskap om disse tingene kartlegger man også forekomst av radonproduserende bergarter i grunnen.

På sine hjemmesider presenterer NGU et kart som viser radonutsatte områder i hele landet. På dette kartet kan du studere ditt område helt ned på gårds- og bruksnummernivå, men kartet er ikke nøyaktig nok. Gjør du det bør du sørge for å måle radonnivå i ditt hus, sier forsker Jan Steinar Rønning ved NGU.

Kravene til måling og tiltak gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Eiere og andelseiere som leier ut sameie- eller borettslagsleiligh. NGU har stort behov for å få inn data, slik at kartet skal bli presist.

I dag er kartet upresist. Målingene på kartet er basert på sannsynlighetsberegning på bakgrunn av hvilke bergarter som befinner seg i det aktuelle området, og det vi vet om uran i de forskjellige bergartene. Typiske bergarter hvor vi måler mye radon er granitter og alunskifer, og dette er nok kjent for ganske mange, sier Rønning. Videre bygger kartet på innrapportering av målte radonverdier fra hus fra Statens Strålevern.

Når noen måler radonnivået i sitt hus innrapporteres dette til SSV og dette rapporteres inn til NGU. Derfor kan kartet bli mer og mer presist etter hvert som flere måler radonnivåene i sine hus.

Det er viktig at man forstår at kartet kun gir et oversiktsbilde og at dette er langt fra presist. Jo mer data vi får fra egne målinger og andres målinger, jo mer presist vil kartet bli.

Selv om du bor i et område som normalt ikke skal ha radon er du ikke utenfor fare av den grunn – dessverre. Da isen forflyttet seg under istiden brøt den løs masser fra alunskifer på Løten, og transporterte disse massene langt sørover i landet. Disse massene ligger nå igjen på mange steder hvor radon i utgangspunktet ikke er et problem.

Disse løsmassene utgjør en radontrussel i dag, forklarer Rønning. Løsmassene kan også skjerme for radontransport inn i hus.

I områder med marin leire trenger ikke radongassen gjennom, og selv om bergarten under produserer radon vil denne ikke komme opp til bakken, sier Rønning. I forskermiljøet hersker det stor uenighet om hvor skadelig radon egentlig for kroppen. Det som vi nå blir mer og mer klar over, er at det så langt vi kan se i dag ikke finnes noen overhyppighet av lungekrefttilfeller i såkalte utsatte radonområder enn ellers i landet, sier han.

Dette er vesentlig mer interessant å vite enn at røykere er ekstra utsatt. Odd Terje Brustugun den gangen.

Han får støtte av professor i subatomær fysikk, Bjarne Stugu ved Institutt for fysikk og teknologi ved universitetet i Bergen. Stugu synes det er meningsløst å spre frykt i befolkningen for noe som han til en viss grad til og med hevder er nødvendig for kroppen vår.

Man skal være klar over at alle hus har litt radon. Men etter å ha testet sensorene deres oppdaget jeg det mildt sagt ubehagelige faktum at det år gamle huset vi har bodd i år har et nedslående høyt innsig av radongass.

Statens stråleverns nye radonkart viser i hvilke områder det er størst sannsynlighet for at for mye radongass kan sive inn i boligene. Les også: Over prosent av norske boliger ligger i områder.

Slik kan radon komme inn i hus. Vi kommer ikke unna. Lungevevet er mye tynnere enn huden vår og blir lett skadet av radioaktiv stråling. I mange år har jeg fulgt og skrevet om et norsk selskap som sporer radon i hjemmet, og som har konstruert en ny radonsensor som gjør det mye enklere å måle radongass enn med såkalte sporfilmer.

Mål radon før reklamasjonsfristen går ut! Om radonnivåene blir forhøyet i innemiljøet, kan det medføre en helsefare som man bør gjøre noe med. Radon (Rn-222) “lever” i døgn.

Høye radonverdier er en slik feil, men du må måle selv. Høye verdier i nye hus, men få vet om det! Edelgassen radon kan verken ses eller luktes, og det er derfor umulig å vite hvilke hus som har en farlig høy konsentrasjon av gassen.

De fleste nye hus er godt sikret, mens det er spesielt viktig å holde et øye med radonnivået i eldre hus. Radonkart er basert på beregninger. Omfanget av radonproblemer i de ulike områdene er svært sammensatt og ulikt. Til og med i områder med moderat eller lav aktsomhet, vil man kunne finne hus og bygninger med forhøyet konsentrasjon av radon.

Illustrasjonen viser ulike inntrengningsveier for radon til inneluften i hus. Byggegrunnen er hovedkilden til radon i norske boliger, men bygningsmaterialer og husholdningsvann fra dype, borede brønner kan også være viktige kilder. Tiltak som kan redusere radonkonsentrasjonen, er økt luftskifte der byggegrunnen er årsaken, tetting av. Et høyt radoninnhold i huset kan øke risikoen for kreft, særlig lungekreft.

Siden man bor og oppholder seg i huset over lang ti kan radon etter hvert forårsake helseskade. For en som har røket hele livet, angir den engelske kilden at risikoen for å dø av lungekreft vil være omkring 15% dersom han bor radonfritt. Risikoen er størst for røykere. Radon, radioaktivt grunnstoff som tilhører gruppe 1 edelgassene, i grunnstoffenes periodesystem.

Ved vanlige temperaturer er grunnstoffet en gass som, i likhet med de andre edelgassene, består av enkeltatomer. Man kjenner radonisotoper med massetall 195–228. Alle er radioaktive.