Nå kunne vi ha fortsatt med trappene, men vi legger først det store gulvet. De brunimpregnerte bordene gir med en tykkelse på mm terrassen et flott og eksklusivt uttrykk.

Det vil fort miste litt glans hvis avstanden mellom bordene varierer for mye, og hvis skruene ikke sitter i snorrette rekker. Vi begynner med å rydde området der terrassen skal ligge.

Ettersom vi skal bygge terrassen på nedgravede stolper og en veggsvill, må vi rydde og lage plass. Når terrassens gulv er lagt, blir det for mørkt under den til at det vil gro noe der.

Høyden på terrassen gir seg selv: Den skal tilsvare høyden til gulvet inne bak terrassedørene. Og høyden settes når vi starter med å feste en svill til huset. Er sokkelen åpen tilstrekkelig langt ne er det enkleste å sette svillen så lavt at bjelkene, som terrassegulvet skal ligge på, kan hvile oppå den.

Her må vi i stedet sette svillen i samme høyde som bjelkene, som derfor festes til svillen med bjelkesko. Området under terrassen ryddes. Ettersom det vil komme regnvann ned mellom bordene, bør du sørge for litt fall på bakken vekk fra huset, slik at sokkelen skånes mest mulig for vann. Så måler vi hvor svillen (C) skal sitte på veggen.

Sokkelen rekker ikke langt nok ned til at vi kan sette svillen så lavt at bjelkelaget kan legges oppå. See full list on viivilla. Nederste “lag” i terrassens konstruksjon er stolper og bæring. Konstruksjonen her lages slik at bjelkelaget ligger i samme høyde som to av svillene.

På en mindre terrasse velger mange å nøye seg med innfestingen i veggen, og deretter klosse opp den øvrige bæringen på stein og heller. Størrelsen og den store høyden i forkant gjør at vi velger en mer solid bæring på nedgravde stolper.

Godt forberedt skal du bare bruke det én dag. Stolpene (A1) til yttersvillen settes i bakken.

Når bæringen er på plass, er du klar for neste lag: de tverrgående bjelkene som ­terrassebordene skal ligge på. Bjelkene skal ligge så tett at bordene­ ikke svikter merkbart når du trår på dem. For bordene her vil det si med en avstand på opp til cm.

Bjelkelaget ligger oppå den midtre bærebjelken. Men vi legger det i plan med de to svillene ved hjelp av bjelkesko – ved veggen på grunn av den lave sokkelen, ved ­forkanten fordi vi da kan skjule trappens stusstrinn på svillen i stedet for å hefte dem på bjelkeendene. Bjelkeskoene på veggsvillen skrus opp først.

De to ytterste settes helt ute ved endene. Her bruker vi sko med innvendige fliker. Så skrur vi bjelkesko i den ytterste svillen. Vi kappet ikke svillen i endene da vi satte den opp.

Det var fordi at vi nå skal forsik. Vi tyvstarter på trappen i sidene, før vi legger gulvet. Nå kan vi nemlig feste de loddrette bjelkestøttene (H), som skal bære de innerste bærebjelkene (F).

Støttene skrus på innsiden av bjelken (D) med fire skruer. Til den fremste bæringen graver vi stolper (A3). Vangene (B) til trinnet skrus fast på bærebjelken (F) med skråskruer fra begge sider. Stusstrinnet (K) i sidene skrur vi opp nå, mm under overkanten av bjelken (D).

Vi setter skruene rett over trappevangene (B). Det ser pent ut når skruene i stusstrinn og trinn sitter på linje. Ettersom bordenes bredde varierer litt, kan vi ikke styre avstanden mellom dem med avstandsklosser – en skjevhet vil alt for lett bli større for hver ny rekke.

I stedet setter vi utvalgte bord på mål – her passer det med bord nr. Vi lager en strek til bord nummer 1 regnet fra veggen. Ytterkanten skal være x 1mm fra veggen – det tilsvarer bredder med mm luft til hver. Det første bordet (J) skrus fast i bjelkene (D) med stk.

Så er det tid for å gjøre trappene ferdige – og la deg ikke lure, dette er en stor del av den totale jobben. Nå skal de to lange trinnene foran også ha noe å ligge på.

Her kan vi skru den innerste bærebjelken (E) direkte på stolpene (A1), mens bæringen lenger ute må ha egne stolper (A3). Vangene bygges opp av to emner – nederst den lange (G) til første trinn, og oppå den, den korte (B) til annet trinn. De lange bærebjelkene (E) settes opp. Den ytterste skrus på egne stolper (A3).

Du trenger ikke å grave ned til én meter ved alle stolpene, men det går faktisk lett med boret. De står ut for bjelkene und. Pris på platting – du bestemmer den faktisk selv!

Forskjellige typer plattinger varierer veldig i pris. Prisen på en platting avhenger naturligvis av størrelse og materialvalg. Men det er som alltid mye penger å spare ved å gjøre tingene selv. Og med den riktige veiledningen, kan du selv legge en solid platting til en fornuftig pris.

Slik bygger du en platting selv med enkle steg Mange ønsker seg en ekstra uteplass, og her viser vi deg hvordan du enkelt kan lage din egen platting i hagen. PLATTING: Uteplassen blir mye bedre med en platting. Her får du hjelp helt fra planlegging og oppmåling til materialvalg inkludert beskrivelse av hvordan du bygger selv. Også rekkverk, trapp og annet som hører til plattinger og terrassser er beskrevet.

Les også "Bygg en platting del 2&quot. Terrasse Et utegulv som er løftet opp fra bakken, ofte med trapp ned til terrenget. Platting Utegulv plassert rett på bakken. Veranda Tilbygg til hus, ofte understøttet av en etasje under.

Her er en gjennomgang av hva du må tenke på når du skal bygge terrasse uten å søke. Finn reguleringsplanen. TRAPP MED SITTEPLASS: I trappa er det plass til både oppbevaring og sitteplasser. Liten platting, selvlaget med trykkimpregnerte terrassebord fra Mónter.

Kurvstol kjøpt på FINN. Fordelen med oppsalte trinn (hovedbildet) er at du kan lage trappen så bred du ønsker ved å bruke flere enn to vanger og få flere understøttelser av trinnene. Gulvbordene blir også liggende luftig og beskyttet mot stående vann inn mot endeveden.

Husk å forbore, slik at det ikke sprekker. En tredje metode – som kun gjelder for trapper med to–tre trinn – er å stable korte plankestumper på høykant oppå hverandre.

Da gir trinnhøyden seg selv – nemlig bredden på plankene. Lasker av brede bord eller hullplater på innsiden av vangene binder plankene sammen.

Dette er en enkel og bra løsning for alle lave trapper. For at førstetrinnet skal bli like høyt som de andre, er nederste vangeplanke en trinntykkelse smalere. En utetrapp må ha mulighet til å bevege seg litt i forhold til telehiv, hvis den ikke er frostfritt fundamentert i begge ender. På bakken kan trappen hvile på et par heller eller på et fundament av betong, eventuelt på en kraftig planke festet til begge vangene, gjerne med et underlag av trykkfast isolasjon.

Særlig hvis det er fare for bevegelser i grunnen, er det siste alternativet en god løsning. Til vanger som spenner fritt, kan du bruke dimensjonene x 148–1mm, aldri tynnere, heller tykkere materialer.

Dimensjonen på gangtrinnene er avhengig av avstanden mellom vangene (vanligvis trappebredden) og den trinndybden (inntrinnet) du har valgt. Trinndybden skal stå i et visst forhold til høyden på opptrinnet (se trappeformelen). Høydeforskjellen mellom terrassen og bakkenivå vil selvfølgelig være med på å bestemme trinnhøyden.

Med lav trinnhøyde vil du kanskje trenge flere trinn, og der terrenget faller og plassen er liten, vil man kanskje velge et høyere opptrinn, men aldri mer enn cm. Bearbeid ikke materialene mer enn høyst nødvendig. Sagsnitt, og steder der treverket må hakkes ut, for eksempel for å følge terrenget, må behandles ekstra godt med impregneringsvæske. Det samme gjelder endeve særlig der trappen har kontakt med bakken.

En trapp, uansett type, bør ikke være for lang. Skal en større trapp bli god å gå i, må den brytes opp av svinger eller helst reposer (avsatser), slik at du kan «hvile» litt på veien. Om ikke rent fysisk, så psykisk, fordi trappen da ikke virker så uendelig tung.

Repos i en terrengtrapp legges der terrenget innbyr til det, på en naturlig avslakning eller sving. En slik trapp bør derfor planlegges og tegnes etter terrengforholdene. Du kan gjerne legge ut lekter i terrenget, slik at du får en visuell anelse av hvordan trappen vil bli. En inngangstrapp bør ha så få trinn som mulig, og det må alltid være en avsats, veranda eller repos utenfor døren.

Dette reposet må være et par meter bredt, og minst meter dypt, slik at døren kan slå ut med god klaring uten å treffe rekkverket. Husk at det også skal være plass til deg når døren åpnes.

Bygg reposet på omtrent samme nivå som gulvet inne, så slipper du enda et ekstra trinn for å komme inn, men tenk på at du skal kunne åpne døren selv om d. Bruk alltid gjennomgående låseskruer når rekkverksstolpene skal festes til vangene, til nød franske treskruer. Trekk til skruene når treverket har tørket og krympet, så unngår du slark. Kledningsbordene bør også skrus. Du kan bruke mm terrassebordskruer som du setter inn med batteridrill.

Ved å unngå spikring, unngår du også at rekkverkssammenføyningene blir slarkete pga. Det er lettere å gå i en god trapp eller gangvei enn å ta tunge skritt i kupert terreng.

I utgangspunktet behøver det ikke være så stor forskjell på hvordan du lager trapp til inngangen eller terrassen og trapp mellom to nivåer på tomten. Oppbygd terrasse og Rekkverk rundt terrassen).

Men er trappen lang, kan den lett få gangsvikt, derfor bør den understøttes omtrent midtveis, f. Stabiliseringen må skje på begge sider av trappen – blir bare en av sidene stivet av, vil trappen bli skjev med tiden. Dersom trappens nedre del graves litt ned eller festes til fundament, kan øverste del ligge løs.

Men også der trappen ligger i terrenget og understøttes hele veien, må den utføres av gro. Grav bort den øverste matjorda i ca. Alternativt graver du kun ut felter i ca.

Heijeg driver å bygger en platting som skal kobles sammen med terrassen våres med en trapp. I denne filmen viser Maxbo deg hvordan du bygger en platting uten rekkverk. Med ny innredning, og ikke minst en avtrappet sitteplass nesten hele veien rundt.

En annen metode er å legge ut tilfarerne med f. Trapper seg nedover. På den måten bryter du flaten opp i felt. På ujevnt underlag kan det være lurt å løfte tilfarerne litt fra bakken på avrettende bunnbor f. Denne byparken bruker naturlig treverk til bord og trapper, men også for å skape et sted hvor man kan sitte og slappe av. Sitteområdets trekantede fasong gjør parken til et unikt og interessant sted som tiltrekker seg oppmerksomhet.

I harmoni med naturen. En terrasse behøver ikke å konkurrere med andre strukturer i. A) Betonghelle Før du monterer trappen bør du måle ut hvor trappen treffer bakken og støpe et fundament for stabilitet. Hvis ordinær trykkimpregnert treverk benyttes, tåler ikke dette jordkontakt og trappen må settes på en betonghelle el.

Selv om du slipper å søke, er det ditt ansvar for at du bygger i tråd med lovverket og reguleringsplaner. Kommunen kan hjelpe deg å finne lokale plankart og bestemmelser. Har du lyst til å bygge flere unntatte ting samtidig?

Da kan det du vil gjøre bli så omfattende at du likevel må søke.