Nattsvermerlarver lager en puppe. Når den kommer ut av puppen, er den en fullt utviklet nattsvermer med vinger. Noen svermeres larver graver hull i bakken, og bor i hullet til de er klare til å bli en fullt utviklet svermer. Bortsett fra at det kan være litt irriterende å få nattsvermere innendørs, er ikke insektene farlige for mennesker.

For bjørka er historien en annen. Den kan faktisk være skummel for bjørka. Er det angrep mange år etter hverandre så kan bjørka faktisk dø. Normalt gjør den ikke det fordi dette er et fenomen som varer bare i noen få år, forteller Ødegård.

Flere steder i Norge har invasjonen av bjørkemålere gått hardt utover bjørka, blant annet i Nord-Norge. I år har vi sett at det i Sør-Norge har det vært et stort angrep, sier Ødegård.

See full list on nrk. Selv om bjørka i verste fall kan dø av angrepene fra bjørkemålerne, nyter andre godt av disse angrepene.

Angrep av Fjellbjørkemålere på bjørk er en naturlig prosess som egentlig er veldig bra for naturen fordi den forynger fjellbjørkeskogen. Slike angrep skaper også død ved til andre insekter og fuglemat, forteller Ødegård. Likevel er ikke bjørka helt forsvarsløs mot insektene. Alle planter som blir angrepet av insekter produserer såkalte antibeitestoffer.

Dette er stoffer som er giftige for insektene. Normalt vil det ikke bli store insektangrep i naturen.

Men akkurat når det gjelder fjellbjørka ser det ut til at det hvert tiende år produserer mindre av disse stoffene, forteller Ødegård. Det tror jeg kanskje har en sammenheng med økt UV-stråling som den må beskytte seg mot. Da må den bruke mer ressurser på å lage «solkrem» mot UV-strålene, som er farligere en angrepene.

Invasjonen av insektene ser ikke ut til å være over. Disse insektene er ett år gamle og legger egg som skal overvintre. Disse klekker til nye larver når bjørka spretter til våren. Da blir det nok et kraftig angrep og mye av bjørkeskogen blir nok brun, sier Ødegård.

Larven av dødningehodesvermer er noen få ganger påvist i Norge. Sjeldnere gjester til Norge er oleandersvermer ( Daphnis nerii ) og sølvstripet svermer ( Hippotion celerio ). Larver er unge, umodne stadier som mange dyr gjennomlever etter å ha kommet ut av egget og før de gjennomgår forvandling (metamorfose) til voksen form (imago). Larver er selvforsørgende og skiller seg fra voksne dyr både i form og levevis.

Stor snabelsvermer eller geitramssvermer (Deilephila elpenor) er en sommerfugl som tilhører familien svermere (). Denne vakre, rosa arten ser ut til å være i spredning nordover i Norge, i alle fall på Vestlandet.

Larve brukes ofte som benevnelse på larver av insekter, men larver finnes i de fleste dyregrupper, også hos virveldyr. Larver forekommer hos dyr der egg har for lite næring til å produsere strukturene i det voksne dyret, og hos grupper der det voksne dyret har begrensede bevegelsesmuligheter og spredning foregår på larvestadiet. På våren forpupper larven seg og blir til en nattsvermer som så legger egg i blomstene, og kretsløpet er sluttet.

Skjeggkre er vingeløse insekter. De er skjellkledde, mørkegrå og litt spraglete i fargen (figur og 2). De fremstår derfor som mindre sølvglinsende enn sølvkreet. Kroppsformen er lik som hos sølvkreet.

I enden av den flattrykte, langstrakte og tydelig avsmalnende bakkroppen sitter det tre lange haletråder. Den midtre peker rett bakover og er tilnærmet like lang som kroppslengden, mens sidetrådene ofte peker vinkelrett ut til siden. Hodet har to lange antenner, og man kan i tillegg se to kortere kjevefølere. Gjennom utviklingsstadier vokser de seg større og likere de voksne.

De yngste individene har ikke skjell og er derfor lysere i fargen (figur 4). I Norge lever skjeggkreene kun innendørs, og man kan møte dem hele året. De er observert i bygg over hele landet, og mange av funnene er fra moderne leiligheter.

De er altetende, og selv små mengder brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer vil være tilstrekkelig til å holde liv i en bestand. Voksne individer kan overleve lenge uten å ta til seg næring og de kan klare seg på enkle materialer som papir og tapet. Full utvikling fra nymfe til voksen krever en mer variert diett. Utviklingstiden er avhengig av temperaturen og strekker seg fra måneder til år (figur 5).

Etter kjønnsmodning kan de voksne leve lenge, og de legger rundt egg pr år. De trives best ved høy fuktighet, men sammenlignet med sølvkreet klarer de seg også bra i tørrere miljøer.

De finnes derfor også i rom uten innlagt vann, sluk og avløp. Både voksne individer og nymfer er sensitive.

Under normale forhold gjør skjeggkreet liten skade, og eventuelle materielle ødeleggelser vil være minimale. De anses likevel som skadedyr siden mange opplever dem som sjenerende. Museumsgjenstander, frimerkesamlinger, tøy produsert av bomull, lin eller andre plantematerialer og gamle bøker kan ødelegges hvis skjeggkreet får utvikle seg fritt.

Museer, historiske samlinger og biblioteker bør derfor være ekstra observante siden verdifulle gjenstander kan forringes. I mange tilfeller vil man måtte tolerere et lite antall skjeggkre på linje med for eksempel brun pelsbille eller sølvkre. Man bør imidlertid minimere antall dyr gjennom bruk av forgiftet åte og andre tiltak som nevnes under fordi de kan bli svært mange dersom intet gjøres.

Forebygging mot sporadisk innførsel av skjeggkre er vanskelig siden det vil kreve en konstant årvåkenhet og inspeksjon av alle objekter som tas inn i bygninger. Lagre for utleie, pakketerminaler og tollagre for post og gods, varelagre hos handelsstanden, brukthandlere og loppemarked spiller trolig en rolle som spredningsveier siden de opererer med stor vareflyt, mellomlagring og distribusjon til butikker eller kunder.

Det vil være lett for skjeggkreet å haike med paller, kasser, pappesker og møbler slik at de kan etablere seg på nye steder, formere seg og så spres videre igjen. Sentrale aktører innen varehandel bør derfor vise samfunnsansvar og jevnlig gjennomføre inspeksjoner og eventuell bekjemping med forgiftet åte.

En bekjemping av skjeggkre bør gjennomføres etter prinsippene for integrert skadedyrkontroll (IPM = Integrated Pest Management) der flere bekjempingsmetoder virker sammen for å løse problemet. Strategien må tilpasses de forskjellige miljøene skjeggkre kan befinne seg i, men hovedmetoden i en bekjemping er forgiftet åte. Limfeller, temperatur og miljøendringer benyttes som et supplement.

Nulltoleranse for skjeggkre, det vil si fjerning av alle individer, kan være krevende å overholde siden spredningsevnene gjør at nye individer lett kan innføres og fordi det skjulte leveviset gjør at små gjenværende populasjoner ikke alltid blir oppdaget. Ved å holde skjeggkrebestandene nede på et lavt antall individer reduseres spredningsfaren til et minimum.

Fordelen med slik åte er at det kan brukes en svært liten mengde gift med en kontrollerbar plassering. Rapporten inneholder mer detaljert informasjon om skjeggkre og flere bilder enn du finner på denne nettsiden. Bekjempelse av skjeggkre med forgiftet åte har vist seg å være svært effektivt. I forsøk er åtebekjempelse utført i en boligblokk, et rekkehus, en barnehage, et næringslokale og biblioteker.

Metoder og resultater er beskrevet i Eksempler på åtebekjempelse av skjeggkre i ulike lokaler. Når du finner sommerfuglen som ligner mest, ser du navnet på norsk og latin. Men vent litt, kan det være en nær slektning? Klikk på bildet, og vips ser du alle sommerfuglene i denne familien, med forklarende tekst.

Klikk igjen på den som ligner mest og du får vite om sommerfuglen som blafret forbi er en hunn eller hann, spiser med sugesnabel eller kjever, og om den foretrekker pollen fra lyng eller nypekratt. Og du kan lese hvordan de forfører hverandre og parrer seg. Både skoleelever, studenter og fagfolk kan finne noe interessant. Skolebarn vil ha glede av bilder og filmer, mens studenter kan bruke verktøyet til å lære seg arter.

Den røde bloddråpesvermeren med glinsende vinger, fins i mange varianter. Se nærmere på bildene, og du kan finne ut om sommerfuglen i din hage er en smalkantet, liten, stor, eller seksflekket variant.

Eller kanskje en fjellbloddråpesvermer. Bloddråpesvermere liker seg best i åpne blomsterenger. De er truet, på grunn av endringer i kulturlandskapet. Neste gang du ser en slik, kan du briljere med detaljer overfor slekt og venner.

Du kan også se hvor i landet de ulike sommerfuglene er utbredt. Kanskje du observerer en art i Nord-Norge som fagfolk ikke har registert der tidligere?

Da kan du selv melde fra til Artsobservasjoner. Nordmenn flest er naturforskere, for hittil har privatpersoner gjort millioner registreringer her. De fleste sommerfugler er møll og nattsvermere.

Dagsommerfugler har fine tegninger og farger, og det er disse folk flest har et forhold til. Har du hittil trodd at blåvingede sommerfugler heter glansvinge? Så enkelt er det ikke.

Klikk deg inn på bildene, så kan du finne ut nøyaktig hvilken type som flagret forbi i sommerkvelden. Det fins hele arter i familien i Norge. Artsdatabankens lansering av sommerfugl-oversikten, er et pilotprosjekt blant flere planlagte oversikter.

Lignende nett-kartotek over bier, marine snegler og moser blir publisert etterhvert. Informasjonen er levert av Naturhistorisk Museum i Oslo i samarbeid med Norsk entomologisk forening, og er kvalitetssikret av eksperter i fagmiljøet. Målet er at løsningen også skal bli et nyttig verktøy for forvaltningen, spesielt med hensyn til truede arter, sier Horg.

Arbeidet med å utvikle løsningen og innholdet er finansiert gjennom øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet og fra Klima- og miljødepartementet (Artsprosjektet). Les mer om prosjektet hos Artsdatabanken her. Larven til Ertefly, en nattsvermer i nattflyfamilien.

The larva from a moth. Larven som kommer ut av egget har brunt hode og "kropps"-fargen avhenger av dietten – den kan variere fra gulhvit, rød eller grønnlig tone.

Re: Ukjent larve -er det en nattsvermer/ Det er en nattsvermer av middels størrelse. Her finnes faktaark, utbredelseskart, flygetider, vertsplanter og tusenvis av fotografier. Du er også velkommen til å registrere deg og legge inn observasjoner og bilder av sommerfugler.

Larve: På trollhegg (Frangula alnus) og geitved (Rhamnus catharticus). Klesmøll har hvite larver med lysebrunt hode. Ekskrementene sees som små korn til venstre for larvene. Jeg fant en larve ute i Hagen her om dagen, og jeg lurer på hvalen spiser?

Har lagt til noen bilder av larva. Opprinnelig postet av JozzaEr det en larve? Nattfly eller nattsvermer av noe slag, kanskje noen andre vet nøyaktig hvilken art det er.