Salatløk er en type mild løk som er ekstra stor. Den har lavt tørrstoffinnhol og mild og søtlig smak. I Norge er det sorten Exhibition som dyrkes som salatløk.

Den gir aroma og krydrer maten – og er helt uunnværlig i matlagningen. Særlig god til: Gul løk passer perfekt i tomatsauser, alle varianter av brune sauser, wok, løksuppe og i kjøttkaker. Løken passer også perfekt som tilbehør til kjøtt og fisk. Et knippe av flerårige løk som kan høstes om våren: tvistebladløk (f.v.), luftløk, nikkeløk, prærieløk, seiersløk, pipeløk, sibirsk-gressløk, ramsløk og vanlig gressløk.

Tidligere var den en egen familie løkfamilien, lett gjenkjennelig med løklukten og blomster i en tett skjerm eller hode. For lengre tid tilbake ble den regnet som en del av liljefamilien. Det finnes 4arter av Allium på den nordlige halvkule, hvorav de fleste i vokser Sentral-Asia. Bladene er oftest lange og smale eller trådformede.

Sjalottløk er gul løkens fetter. I butikken koster de alltid litt ekstra sammenlignet med vanlig løk, og mange kokker foretrekker sjalottløk fremfor vanlig gul løk i matlagingen.

I en bearnaisesaus brukes for eksempel alltid sjalottløk. Alle medlemmene i løkfamilien, inkludert kepaløk (gul løk), rødløk, purre og hvitløk bør inkluderes i kostholdet.

Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser et variert inntak av frukt og grønnsaker, men det er kun tomat, løk, purre og hvitløk som trekkes spesielt frem i denne anbefalingen. De ulike løktypene har en utrolig variasjon i smak, fra digre, supersaftige, milde løk i kålrotstørrelse til lange, bananformede rødløk fra Italia som nesten smakte som chili, sier hun.

Mange ulike tester har vært utført under prosjektet. Tradisjonelt har tørre innlandsstrøk som Mjøs-området og kystområdene i Vestfol Østfold og Aust-Agder vært mest aktuelle for løkproduksjon i Norge. Markedet for sjalottløk har imidlertid økt betydelig igjen de senere åra, men etterspørselen dekkes hovedsaklig av import. See full list on agropub.

Løk trives best på solrike, luftige og varme plasser. Ei næringsrik og godt kalka morene, moldrik sandjord eller lettleire er et godt utgangspunkt.

Skyggefulle skifter bør unngås, da dette vil forsinke opptørkinga om høsten mer enn nødvendig. Jorda må være i god hev være godt drenert, være næringsrik og ha god struktur.

Løk konkurrerer meget dårlig med ugras, så jordarbeiding og kulturer som konkurrerer godt mot ugras må dyrkes i åra før løk, slik at mest mulig ugras blir konkurrert og tyna bort. Med tanke på at løk er så konkurransesvak mot ugraset, er god jordarbeiding viktig. Hovedregelen må likevel være å aldri utføre mer jordarbeiding enn nødvendig.

Klumper vil også gi problem med senere radrensing og redusere effekten av ev. Til tider er nok jordarbeidinga litt for kraftig ved dyrking av enkelte grønnsaker, inklusiv løk. Mange grønnsaker legger dessuten igjen lite planterester etter høsting og har lang vekstsesong, hvilket gjør at jorda ofte ligger svart gjennom vinteren.

De jordvennlige tiltaka med fangvekster, husdyrgjødsel osv. All jordarbeding skal ha som formål å skape gode vekstforhold for kulturplantene, ved at jorda skal være løs, og ugras skal bekjempes og nedmoldes.

Ved å planlegge kjøremønsteret for hele vekstskiftet er det mulig å hindre skader på jordstrukturen. Minst mulig av den beste produksjonsjorda bør kjøres på. Kjøring bør isteden konsentreres langs vendeteiger eller jordekanter, hvor avlingsnivået likevel er lavere grunnet dårlig jordstruktur og ugras som kryper inn fra åkerkantene. Lessing av kasser på transporthenger e. Snuing inne på jordet bør unngås.

For volumprodusentene ligger nok faste kjøre spor, Controll Traffic Farming (CTF), ikke så langt fram i tid. Ved hjelp av GPS kjøres det i eksakt samme spor år etter år. Dette vil spare mye jord for kjørebelastning.

Pløying gjør ikke CTF-systemet helt optimalt, da den flytter jorda sidevegs. Ved gjennomført CTF passer bredden på maskinene til de ulike arbeidsoperasjonene til hverandre, ved at de f. Faste kjørespor kan også etableres uten br. I økologisk landbruk lykkes man best når vekstskiftet er allsidig.

Kløverrik eng i vekstsiftet gir mulighet for å bygge opp nitrogenreserver, legge igjen mye planterester, bedre jordstrukturen, og ikke minst gir ei to årig eng som slås flere ganger i sesongen god tyning av rotugras som tistel og dylle. Er det begrensa med gjødsling, kan eventuelt kalireservene tappes.

For løk bør det gå minst år mellom hver gang man har planter i liljefamilien på samme skifte. For å unngå løkflue og en del sjukdommer bør løkfeltet plasseres lengst mulig fra fjorårets åker. Vekstskiftet bør legges opp fleksibelt og justeres etter ugras- og næringssituasjonen. Kepaløk er svak i konkurranse med ugras.

Rotugras bør derfor i størst mulig grad tas i årene før løk. Potet med hypping og radrensing eller grønnfôr med raigras, som slås flere ganger, er gunstige forkulturer. Ung eng som høstes til fôr og slås tre ganger i sesongen i sørlige strøk tyner rotugras effektivt.

Ettervirkning av plantenæringsstoff. Fordi løk har så dårlig rotsystem har det tradisjonelt blitt gjødsla med mye fosfor.

Garder som har hatt løkdyrking i lang tid har dermed også opparbeidet til dels svært høge P-Al-verdier i jorda. Likevel kan man oppleve at løk satt etter vekster som har mykorrhiza etablerer seg raskere enn løk satt etter kålvekster, som ikke danner mykorrhiza. Rask etablering har stor betydning for plantenes konkurranse mot ugras.

På jord med lave fosfortall har det i mange land vært gjort forsøk med å smitte løkplantene med egna mykorrhizastammer. På fosforfattig jord kan nok dette ha betydning. Mykorrhizasoppene forlenger og utvider plantas kontaktnett i jorda.

Soppen bidrar positivt med opptak av fosfor og flere mikronæringsstoff. Mange sopparter danner mykorrhiza og er lite spesifikke i forhold til vertsplante. For mye husdyrgjødsel kan føre til sein avmodning og dårlig lagring. På garder med liten tilgang på husdyrgjødsel kan pelletert hønsegjødsel benyttes.

Nå fins det norske produkter, og bestilling i god tid gir prisfordeler. Prisen er uansett såpass høg at slik gjødsel bør brukes konsentrert når plantene trenger det mest, og med rask nedmolding, f. Vatning etter spredning gir også raskere omdanning og utnyttelse av gjødsla. Derfor kan det være en stor fordel å bruke vårpløyde skifter til løk, pluss at husdyrgjødsla spres etter pløying.

Mangel vil først og fremst kunne knyttes til N, P, K eller S. Overgjødsling med for eksempel pelletert hønsegjødsel kan raskt rette opp mangel på nitrogen og andre makronæringsstoff. Ved for høg pH kan det være aktuelt å gjødsle med mikronæringsstoffer. Er høg pH i jorda årsaken til næringsmangel nytter det lite å gjødsle jorda og ikke plantene. Det er også en fordel at det benyttes.

Det finnes i dag mange alternative gjødselslag og plantestyrkende produkter. Sjekk produktetiketten nøye for innhold – enkelte midler kan nemlig inneholde ørlite nitrogen, og blir da per definisjon ikke tillatt å bruk.

Optimal pH for økologisk løkdyrking er 0-5. Da er den biologiske aktiviteten høy og næringsstoffene lettest tilgjengelig for plantene. Blir pH høgere, vil faren for mikronæring bli større.

Er pH lågere, vil surjordskader på røttene oppstå. Surjordskader er egentlig en aluminiumforgiftning. Mineraler som blir vanskeligere tilgjengelig ved høy pH (over 7): P, Zn, Mn, B, Cu, Fe Mineraler som blir vanskeligere tilgjengelig ved lav pH (under 5):P, B, Cu, Mg, Ca, S, K Regelverket legger visse restriksjoner på bruken av kalkmidler.

I konvensjonell grønnsaksdyrking benyttes ofte ulike typer av brent kalk, som har en raskere pH økning, men disse er ikke tillatt brukt i økologisk drift. Resistens mot sjukdom er en svært viktig egenskap.

Særlig gjelder dette resistens mot løkbladskimmel og løkgråskimmel. Generelt er sorter med høyt tørrstoffinnhold sterke mot sjukdommer, men variasjonen i de sortene som tilbys i markedet er relativt liten.

På grunn av lang dag om sommeren i Norge, må man være sikker på at sortene som benyttes takler dette uten å gå i stokk. Modningstida har ofte sammenheng med avlingsmengde.

Maksimal avling får en når løken kan utnytte hele vekstsesongen og samtidig få en normal vekstavslutning og modning. Tidlige sorter modner raskere og oppnår ikke samme avling som seine sorter. Sortene de vanlige frøfirmaene selger i Norge, er gjennomprøvd. Ved prøving av nye sorter, da oftest via frø, må det ikke sås mer enn man har råd til å tape hvis de ikke trives med norske forhold.

Tynn hals gjør løken raskere å tørke. Gul kepaløk dominerer produksjon og forbruk av. Men løk er ikke bare løk, både smak og sort kan variere. Vanlig løk også kjent som gul løk.

Denne typen tilhører kepaløk-slekten, som faktisk tilhører liljefamilien. Men er likevel en helt avgjørende ingrediens i alle de store mattradisjonene. Løk tilfører karakter og naturlig sødme til en hel verden av retter.

Noen typer løk er sterke, andre milde og søte – oppdag smaksnyansene i alle de ulike løktypene! Løk regnes som én av fem om dagen og gir god smak i så mange matretter at vi har mistet tellingen for lenge siden. I Norge finnes det over løksorter, og det er bare en brøkdel av alle sortene du kan finne i resten av verden. De ulike typene smaker forskjellig og har gjerne også forskjellig.

Løk er med andre ord ikke bare løk. Dersom du har lyst å prøve ulike typer løk, så har solhatt. Runåbergs fröer finnes det hele sorter og på Impecta (som jeg aldri har kjøpt fra) finner du løksorter. For å få det ekstra fint gjennom hele våren er det smart å velge ulike løk som blomstrer på ulikt tidspunkt.

Det står tydelig merket på pakkene du kjøper i butikken, når den typen blomstrer. Hvis du vil ha en lengre og mer ujevn blomstring kan du snu noen på hodet slik vi har gjort. Planter du flere typer løk i samme krukke planter du de største løkene nederst og fyller på med litt mer jord før de mindre løkene settes oppi.

Grønnsaker, opprinnelig betegnelse på grønne deler av urteaktige planter til mat, men brukes nå også om andre plantedeler, for eksempel røtter, løk, blomsterstand (blomkål, brokkoli), umodne frukter (agurk, bønne, ert), modne frukter (tomat) og modne frø (bønne, ert). Løk som skal langtidslagres må rykkes før % av bladverket har lagt seg. Lang holdbarhet på lager må gå på bekostning av avling.

Lagringen må også sjølsagt være optimal. Inneholder eteriske oljer som er irriterende. Overfølsomhet kan skyldes at laktose ikke brytes ned i tarmen pga mangel på ensymet laktase. Flere osteslag inneholder histamin (og andre aminer) som kan være kløefremkallende.

Paprika (og ulike pepperslag) inneholder capsaicin som kan være irriterende. Frukt og grønnsaker er en varegruppe i konstant utvikling. Nye produkter og varianter kommer til og andre vil gå ut.

Leksikonet er laget for å spre kunnskap om vår spennende grønne verden.