Disse områdene henger også nøye sammen, som vi skal se. Senere skal vi se på hvilke konsekvenser globaliseringen har både internasjonalt og lokalt.

Les mer Før du går videre på artiklene om globalisering i kommunikasjon og kultur, kan du se nærmere på globalisering i artikkelen Begrepet globalisering. Men ofte tenkt på som et moderne konsept, kan prosesser av kulturell globalisering spores tilbake gjennom det meste av historien.

Selv i tider da de fleste samfunn hadde en tendens til å eksistere i relativ isolasjon, internasjonal handel og leting ofte ført til transformative utveksling av ideer. For eksempel, ekspedisjoner tidlige europeiske oppdagelses resulterte i samspill med Asia, Afrika og Amerika. Blant mange andre resultater av dette var innføringen av poteten til Europa fra Sør-Amerika, som hadde dyptgripende virkninger på det europeiske diett.

Likeledes, det britiske imperiets kolonisering av India produsert mange kulturelle konsekvenser for den nasjonen som fortsatt kan sees i dag. Det var den raske teknologiske utviklingen i det 20. Tiår etter tiår, telefon, radio, jet flytrafikken, og TV media spre informasjon rundt om i verden me.

See full list on notmywar. Den ytterste konsekvensen av kulturell globalisering er en verden som synes mindre, og i hvilke interaksjoner skje raskere. Mens informasjon gang tok uker eller måneder, for å reise lange avstander, kommunikasjon er nå nesten momentant.

I sin tur betyr dette at avgjørelser en tendens til å bli gjort mye raskere. For eksempel, bare minutter fra en stor politisk omveltning i ett lan kan finansielle tradere verden rundt reagere ved å selge aksjer i store volumer, noe som resulterer i en finansiell panikk selv før hendelsene kan bli ferdig analysert.

I tidligere tider, før globaliseringen nådde sitt nåværende nivå, slike resultater ville ha en tendens til å være mer begrenset i omfang, og ville ha skjedd saktere. Unge mennesker i Moskva, for eksempel dans på måter som er lik de i Rekjavik og Tokyo. Japansk animé er sett i Chicago, og meksikanske såpeoperaer er nytes av seere i Manila.

Det er enklere enn noen gang før for folk fra avvikende kulturer for å finne felles interesser. De i favør av konseptet med en "global landsby" peker ofte på fordelene at utveksling av kunnskap og informasjon kan gi. Noen sier at denne nye utbredt kulturell bevissthet kan bidra til å redusere fordommer og diskriminering, og kanskje til og med glatte internasjonale relasjoner som helhet.

Fremst blant sine støttespillere er big business, siden mer kultur blir globalisert, jo lettere er det for bedrifter å selge sine produkter i andre land. Enkelte varer, for eksempel brus eller bærbar elektronikk, selges verden over. Mange merkenavn er like ettertraktet i Madras som i New York. Kritikerne av kulturell globalisering ofte argumentere mot dens destruktive virkninger på nasjonale identiteter.

De advarer om at unike kulturelle enheter kan forsvinne, og at språk som snakkes av små populasjoner kan være en økt risiko for å bli utryddet. Spesifikke verdier, tradisjoner og historie – den identitet – av en kultur kan forsvinne.

De frykter trusselen om dominerende, industrialiserte kulturer forbikjøring og supplanting egne seg, støydempere nye og forskjellige ideer. Kritikere også advare at store multinasjonale selskaper kan gjøre hemmelige avtaler uten folkelig innspill eller bekymring for det beste for lokalbefolkningen. Innføringen av poteten brakt endringer i den europeiske diett.

Utbredt flyselskapet reise har økt passasjerenes evne til å reise verden og oppleve andre kulturer. I dette undervisningsopplegget skal elevene konsentrere seg om den kulturelle globaliseringen, og opplegget passer derfor på tvers av kapittel (”Kultur”), (”Kulturmøter”) og (”En verden uten grenser”) i Streif.

Dette globale systemet hadde store lokale konsekvenser fordi det ofte omorganiserte den sosiale organisasjonen i periferien, slik at det for eksempel kunne produsere hele nye stammer. Senere europeisk industriell kapitalisme endret lokale forhold på andre måter, som å utkonkurrere lokal håndverks- og industriproduksjon.

Ungdom over hele verden hører på den samme musikken, har de samme heltene og ønsker seg de samme statussymbolene. Forskerne er uenige i oppfatningen om hvilken grad av felleskultur dette innebærer, men det er i hvert fall klart at tendensen er økende.

I tidligere tider var det dessuten bare de øverste samfunnslag som fulgte internasjonale trender, nå gjelder det alle. Politisk globalisering handler om utenrikspolitikkens inntreden på nær sagt alle områder, eventuelt opphøret av skillet mellom innenriks- og utenrikspolitikk.

På den ene siden bruker politikerne stadig mer av sin tid på deltakelse i internasjonale eller globale institusjoner hvor overnasjonale strategier og spilleregler diskuteres og samkjøres. På den andre siden finnes det i dag knapt et saksfelt hvor politikerne utelukkende kan forholde seg til et rent nasjonalt perspektiv.

Omfanget av internasjonale regelverk og forpliktelser er enormt, dessuten kan man få store problemer (f.eks. med rentenivået) dersom man prøver å gå sin egen vei uten hensyn til at man er koblet på et internasjonalt system. Den internasjonale handelen har aldri vært større i dag, og mesteparten av den foregår innad i og mellom transnasjonale selskaper som opererer over hele verden.

Samtidig er kapitalmarkedene deregulert, hvilket betyr at det ikke lenger finnes noen standard med fast verdi. Valutasvingningene som følger av dette er blitt utgangspunktet for en av verdens største næringer – valutaspekulasjon.

Selv et land med god økonomi kan havne i krise dersom det skjer store valutasvingninger i et annet land – vi er vevd sammen i et slags skjebnefellesskap. Utallige forskere har forsøkt å forstå dynamikken i denne prosessen, og alle universiteter og læresteder med respekt for seg selv studerer fenomenet. Det er bred enighet om at den teknologiske utviklingen er svært viktig, fordi den har skapt en enorm mobilitet.

Alle anerkjenner også at politiske og økonomiske interesser utgjør sentrale drivkrefter, men det er stor uenighet om hvilken av disse faktorene som har føringen. Rett etter andre verdenskrig var det størst oppmerksomhet rundt den politiske globaliseringen, man ville samle all verdens folk i en global organisasjon (FN) for å sikre freden.

Senere ble den kulturelle globaliseringen viktigst, ikke minst motivert av ønsket om å begrense den såkalte “amerikaniseringen” som raste over kloden. I dag er det den økonomiske globaliseringen som står i fokus.

Historikere påpeker til stadighet at økonomien var omtrent like globalisert før 1. Men i praksis er en slik vurdering f. Grunnen til at landene forplikter seg til å følge slike spilleregler, til tross for at de ofte er upopulære blant de som må lide, er at internasjonal arbeidsdeling har vist seg å være en effektiv vei til velstand. Vi har nærmest gitt opp å produsere f. På samme måte som globalisering er en prosess, er også utviklingen i WTO en prosess.

Nedbyggingen av handelshindre, som gjerne kalles liberalisering, er nemlig langt fra målet om full frihandel. Alle land har spesielle preferanser som gjør at de vil skjerme deler av sitt eget næringsliv, og WTO-samarbeidet handler derfor først og fremst om å forplikte landene til en gradvis nedtrapping av slike buffere. I Norge og i EU-landene er det først og fremst landbruket som skjermes.

Det Vesteuropeiske landbruket ville blitt fullstendig utkonkurrert av andre land dersom vi ikke hadde subsidiert det og lagt toll på. Det er den økonomiske globaliseringen som gjør at vi nå har fått en stadig mer fremtredende politisk debatt for og mot globalisering. Tilhengere av den økonomiske globaliseringen argumenterer med at globalisering er bra fordi det skaper velstand for alle.

I tråd med “likebehandlingsprinsippet” hos WTO, hevdes det at frihandel er en voldsom motor for effektivitet og dermed vekst. Kritikerne av økonomisk globalisering tar vanligvis utgangspunkt i statistikk som viser at de globale forskjellene mellom fattig og rik øker, liberalisering til tross.

BNP per innbygger har også sunket i en rekke regioner, som i Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara. Her handler det om hvordan transnasjonale selskaper underminerer nasjonalstatenes muligheter til å ta styre utviklingen. På den andre siden opererer de ofte med datterselskaper i såkalte skatteparadiser, slik at deres store inntekter ikke kanaliseres tilbake til fellesskapet.

Et eksempel på hvor mektige de er blitt fikk vi da USA nylig fikk sparket lederen for FNs klimapanel. Det skyldtes (i følge en rekke anerkjente amerikanske medier, forskere og opposisjonspolitikere som Al Gore) at oljeselskapet ExxonMobil ikke ønsket ham.

Bush-administrasjonens nære forbindelser til oljeindustrien regnes også som årsaken til at USA ikke signerer Kyoto-protokollen om red. De frihandelsvennlige globaliseringstilhengerne erkjenner at mye av kritikken er relevant, men slår gang på gang fast at fokus må rettes mot nasjonalstatene og ikke globaliseringen i seg selv.

Det er nasjonalstatene som bestemmer WTOs regler, det er nasjonalstatene som lager handelshindre, det er nasjonalstatene som lar de transnasjonale selskapene få stadig mer makt og innflytelse. Dersom man er uenig i nasjonalstatenes bestemmelser, ja så får man prøve å påvirke nasjonalstatene til å handle annerledes. Debatten om globaliseringen, inkludert den politiske kampen knyttet til den økonomiske utviklingen, har langt fra fått noen konklusjon.

Men noe er man i ferd med å bli enige om, og noen myter er punktert. For det første er det stadig mindre som tyder på at globalisering av kulturen betyr en ren ensretting. Det er riktig at mange språk og kulturfelleskap er i ferd med å forsvinne, men denne historiske prosessen er det først og fremst nasjonalstatene som har ansvaret for gjennom sin i. Ekonomi, politik och kultur har förvandlats och omformats för att bilda en mer global värld och ökningen av globala konsekvenser sker i snabbare takt.

Vi kan urskilja tre relaterade aspekter av globalisering. Mye av dette skylles at folk migrerer (flytter til et land) og at verden har begynt med handel som er internasjonal. Verden blir ført sammen og deler de kunnskapene og informasjonen resten av verden vil trenge eller vil ha. Tidsskriftet Agora har utgitt en bok som belyser globaliseringens konsekvenser for økonomi og demokrati.

I tillegg til fyldige artikler inneholder boken også omtaler av en rekke aktuelle bøker. Globaliseringens konsekvenser.

Antallet mennesker som lever på mindre enn to dollar om dagen inntekt har gått ned mye i feltet av globaliseringen. Kulturell utveksling er tilrettelagt og beriket.

Mens i andre områder har blitt opprettholdt eller økt fattigdom. Fremgangen til politisk globalisering har hatt konsekvenser som fremdeles utvikler seg, så det er vanskelig å påpeke dem hundre prosent.

I alle fall kan du peke på noen som er ganske viktige. Kompetansemål knyttet til innhol Geografi, Vg1.