Det samme gjelder i de norske kostrådene. Det er litt skarp retorikk, men Michels har noen poeng. See full list on forskning. De fant ingen tegn på positive effekter.

De har vist seg å ha en negativ effekt på det såkalt farlige LDL-kolesterolen, som øker risikoen for åreforkalking og blodpropp. Vi anbefaler at det blir brukt i begrensede mengder, sier Selberg.

Det som er viktig, er at den samlede mengden mettet fett ikke stiger, understreker hun. Det gjelder å bruke umettet fett i stedet for smør eller, kokosolje og palmeolje. Hjerteforeningen anbefaler raps- og olivenolje, sier Selberg. Det må være solid kunnskap før anbefalingene endres.

Du kan se hvor mye umettet fett matvaren inneholder ved å plassere den i kjøleskapet: Jo mykere den er, jo mer umettet fett inneholder den. En del forskere har reagert på den skarpe advarselen mot kokosolje. Likevel er de enige om at kokosolje ikke har noen superegenskaper.

Det gjelder for eksempel ernæringsprofessor Alice Lichtenstein, som uttaler seg til The New York Times. Noen forskere påpeker likevel at vi vet for lite om effekten av de mettede fettsyrene.

Kevin Klatt, professor i molekylær ernæring ved Cornell University, advarer mot forhastede konklusjoner, ifølge CNN. Området granskes av både World Health Organisation (WHO) og en vitenskapelig arbeidsgruppe i England. Sisse Fagt forteller at mettet fett er omdiskutert.

Diskusjonen går først og fremst på om det kan være forskjell på hvor vi får det mettede fettet fra. The American Journal of Clinical Nutrition. Ifølge seniorrådgiver Heddie Mejborn er forskere fra DTU Fødevareinstituttet i gang med å studere nettopp dette. Vi skal se på virkningen av hvor det mettede fettet kommer fra.

Kanskje effekten fra ost og smør ikke er den samme? Antagelig er det ikke noen forskjell. Mejborn nevner sjokolade som et annet eksempel på en matvare som inneholder mye mettet fett. Men folk som spiser mye sjokolade, har ikke økt risiko for hjerteproblemer, sier hun.

Hun påpeker at en oppdatering av de nordiske kostholdsanbefalingene er på vei, og at det vil være opplagt å se på anbefalingene for mettet fett. Sammenhengen det kommer i, er kanskje viktigere, forklarer Mejborn. Selv om kokosolje består av 1prosent fett, kan man ikke si noe om det uten å undersøke oljen i sin sammenheng.

Det forklarer seniorforsker Marianne Uhre. Det er veldig vanskelig å si noe om kokosolje hvis man bare ser på én av fettsyrene. Hun etterlyser også mer forskning, særlig på langtidseffektene av kokosolje.

Oversatt av Lars Nygaard for forskning. Retterstøl viser til anbefalingene fra Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring, sist oppdatert i fjor vår, om at man ikke bør innta kokosolje i store mengder. Men selvfølgelig, som litt sånn smakstilsetning, kan det være helt ok.

Helsedirektoratet og nasjonalt råd for ernæring har anbefalt, i likhet med de fleste myndigheter som kommer med kostholdsanbefalinger, at mindre enn ti prosent av energien man inntar bør komme fra mettet fett. I tillegg kommer mettet fett fra andre kilder, blant annet animalsk fett.

Et av de store ankepunktene til Michels er hvordan kokosolje har blitt trukket fram som så helsebringende, og roses for sine helsebringende egenskaper og forherliges av bloggere, livsstilscoacher og selvutnevnte helseguruer. Det er også en populær ingrediens i vegan, paleo- og lavkarbodietter.

Hun presiserer overfor Dagbladet at det er viktig å følge Helsedirektoratets ernæringsrå og derfor bør begrense mengden mettet fett, men holder fast ved at kokosfett er en flott kilde til mettet fett. Vi trenger både umettet og mettet fett. Hun viser til at mennesker som har et animalsk kosthold allerede får i seg mye mettet fett, mens om man har et vegetarisk eller vegansk kosthol er det rom for mer.

I kokosfett har du blant annet korte mettede fettsyrer, og de blir ikke til kolester. Kokosfett er bra i fornuftige mengder. Det er ikke bare alternative helseguruer som har lovprist kokosoljen.

HDL-kolesterolnivåer – men det oppfordres også til måtehold. Artikkelen er imidlertid oppdatert i august i år, så dette kan ha en sammenheng. Dette er, ifølge Retterstøl, en grei pekepinn på fett man bør være forsiktig med.

En tommelfingerregel for oss som holder på med ernæring er at fett som er i fast form i romtemperatur – dét skal man være forsiktig med. Det inneholder vanligvis mye mettet fett. Planteoljer som olivenolje eller rapsolje inneholder mye umettede fettsyrer, og disse har ikke den uheldige virkningen. Andre planteoljer, som avokado, inneholder enumettet fett, som også er helt utmerket, ifølge professoren.

Det er unntaket av den gylne regelen som sier at alt fett fra planteolje er ok. Har du ikke spist det, har du kanskje hatt det i håret, smurt inn kroppen eller fjernet sminke med det.

Er det farlig å bruke på kroppen, eller bare å spise? Det man smører på kroppen vil ikke ha noen påvirkning på kolesterolet. Forskning viser at MCT i kokosolje øker det gode kolesterolet.

Kokosolje har vært på manges lepper de siste åra. Forbedrer opptaket av fettløselige vitaminer (A,E og K) og av 7forskjellige fettløselige fytokjemikaler (karotener) som finnes i nesten alle grønnsaker. Alle deler av kokospalmen kan utnyttes, og palmen har stor økonomisk betydning for de tropiske landene. Og kokosnøtten, som egentlig er en frukt, inneholder mange verdifulle næringsstoffer.

Det omfatter karbohydrater, protein, men framfor alt fettsyrer, hovedsaklig mettede. Studier viser at ekstra virgin kokosolje kan ta knekken på virussykdommer. Kaldpresset (virgin) kokosolje består av 4prosent laurinsyre, og det er denne som har størst medisinsk interesse. Laurinsyre omdannes i kroppen til et monoglyseri som brukes til å bekjempe virus, bakterier og sopp.

Effekten av monolaurin på virus består i at den ødelegger lipidmembranet som beskytter viruset og dermed inaktiverer det. Noen av virusene som disse fettsyrene er rapportert å ha ødeleggende effekt på er HIV, meslinger og herpes simplex. I dyreforsøk er det også vist at laurinsyre har hatt en hemmende effekt på utviklingen av indusert tarm- og brystkreft.

Bruken av kokosfett har imidlertid gått ned som følge av fokuset på at mettede fettsyrer skal føre til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Flere studier viser imidlertid at det ikke er noen sammenheng mellom inntak av kokosolje og økt forekomst av for eksempel hjerteinfarkt.

Tvert imot er det stadig flere som stiller seg kritiske til den påståtte sammenhengen mellom inntak av mettet fett, økt kolesterol og forekomst av hjerte- og karsykdommer. Mellomlange kjeder av fettsyrer tas lett opp av kroppen og brukes som energi, og lagres derfor sjelden som fett.

En undersøkelse blant kvinner har vist at tilskudd av kokosolje førte til redusert overvekt uten at fettinnholdet i blodet økte. En annen studie viste at kokosolje førte til raskere normalisering av pustefrekvensen etter lungebetennelse hos barn.

Det er imidlertid viktig å merke seg at de omtalte virkningene av gjelder kaldpresset (virgin) kokosolje, som er presset ut av fruktkjøttet (kokosmassen). Hydrogenisert kokosolje (RBD) kan inneholde transfett, som er svært skadelig for helsen, og i fraksjonert kokosolje (MCT) er den verdifulle laurinoljen fjernet for å brukes i medisinindustrien.

The Asian and Pacific Coconut Community (APCC) sine medlemmer produserer rundt prosent kokosoljen i verden, og d. NRK Livsstil en artikkel som omhandlet bruk av olje i matlagning. Ny forskning tyder på at mettet fett fra kjøtt er mer negativt for helsen enn mettet fett fra smør. Den kan du lese her.

MCT olje, forkortet for Medium Chain Triglycerides, er et kosttilskudd med mange helsefordeler. I motsetning til kokosolje, gir ikke bare MCT-olje vedvarende energi, men det har også flere helsegevinster. Det er i tillegg et veldig godt alternativ for deg med matintoleranse.

Da kan du ha god nytte av å bruke krem med kokosfett. I de siste par årene har kokosolje blitt hyllet fra alle kanter for sine mange bruksområder, og for hvor sunt det er å bruke i matlaging. Ifølge Arnesen er det verken helsefremmende eller positivt for vekta.

Karin Michels er epidemiolog ved Harvard. I en forelesning publisert på nett, omtaler hun kokosolje som «et av de veste tingene du kan spise og det er like godt for folkehelsen som «ren gift». En studie kalt ”the seven countries study” utført av Ancel Keys skal ha en del av skylden for dette.

Men når noe virker for godt til å være sant, så er det ofte det. For ifølge Eskerud finnes det ikke forskning gjort på mennesker som støtter dette. Jeg bruker kokosolje til alt mulig, har en kjempe stor krukke stående på badet og et par på kjøkkenet:D Smører kroppen inn ganger daglig, smører ansiktet med det om kvelden, bruker det som sminkefjerner, hårkur, massasjeolje, til å steke og bake me som ingrediens i deodorant og tannkrem, “svusjer” det rundt i munnen for å bli kvitt bakterier og masse mer.

Gamle råd som at man skal smøre inn flåtten med oljer, fett, smør, vaseling, sprit, stearin og lignende for å få den til å slippe er ikke å anbefale. Men hvor sunt er egentlig kokosolje/ Og er det egnet til matlaging og baking?