Over hele verden trues flere og flere dyr av ødeleggende klimaendringer. Ingen flere arter skal dø ut. Bli med i kampen idag! Vi arbeider over hele verden. Les mer om hur vi bruker pengene. WWF Verdens naturfond. Våre handlinger det neste tiåret vil være avgjørende for utviklingen av klimaendringene. Vi opplever allerede klimaendringer i Norge. Framover vil vi få høyere temperaturer, mer nedbør, flere regnflommer og mer skred.

Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU. Fiskepotensialet i havområdene utenfor Norge er ventet å øke som følge av klimaendringer. Dette har sin årsak i at fisken beveger seg nordover på leting etter kaldere vann når temperaturen i havet stiger. Hun sier til forskning.

Hundre ting virker sammen på en gang. I tillegg så har vi god kontroll på elgens naturlige fiender. Dyra og plantene her i nord er robuste for klimaendringer.

Effekten er større jo lenger nord vi kommer. Når det gjelder insekter og sykdommer på planter og dyr så har også menneskelig aktivitet mye å si. Forandringer kommer primært av at mennesker f. See full list on forskning. De truede artene er for det meste planter av ulike slag, samt noen typer moser og lav.

I et lenger perspektiv kan det derfor være at mange flere arter vil trues av klimaendringer, skriver Miljøstatus. Fordi det er så mange ting som spiller inn, som forurensning, endring i arealbruk og utbygging, er det altså vanskelig for forskerne å forutsi hvordan naturen vil påvirkes av klimaendringer. Også dette er mer komplisert enn det man kanskje først skulle tro.

Om det kun var klimaendringer som påvirket skoggrensa, så skulle skogen klatret opp i fjellet relativt raskt. Hofgaard har forsket mye på skoggrenseforflytning. Men det ser vi stort sett ikke. Høyere skoggrense vil være negativt for blant annet villrein og fjellrev som trenger store åpne områder.

Dette motvirker klimaresponsen og holder landskapet åpent på grunn av beitetrykk. Norge har, og har tradisjonelt hatt store utmarksbeiter. Her er det en kombinasjon av at beitetrykket har blitt borte i tillegg til gunstig klima som åpner for skogheving.

Disse er på vei til å forsvinne. Det er myrmark med permafrost. Les også denne saken fra NINA: Norges palsmyrer er snart. Da blir det tydelig for oss at noe er på gang.

Sopp på skog og parasitter på dyr vil trolig bli mer utbredt. I fjor ble det for eksempel rapportert om verre angrep på bjørk fra sommerfuglen bjørkemåler i nord. Det var også mer granbarkbiller, et insekt som er i stand til å drepe friske grantrær i stort antall.

Små skogbranner øker mangfoldet i skoglandskapet og kan være positivt for mange arter. Livet i havet langs vår langstrakte kyst vil påvirkes på andre måter av klimaendringer enn dyre- og plantelivet på land. Havet tar imot overskuddsvarme og CO2. Det gjør at det vil bli gradvis varmere, og surere.

Havforsuring gjør det vanskeligere for kalkdannende organismer å lage seg kalkskall. Det vil også påvirke Norges dypvannskoraller. For disse er havforsuring hovedproblemet.

Det snakkes ikke så mye om dypvannskorallene, fordi det vil gå flere år før vi ser effekten av forsuring enn det som er tilfelle for temperaturen for de tropiske korallene, sier Svein Sundby fra Havforskningsinstituttet. Sundby forsker blant annet på klimaendringer og hvordan det påvirker økosystemer i havet. Dypvannskoraller, med alle.

Det høye trykket løser nemlig også opp kalk i sjøen. Derfor vil problemet med å bygge kalk for slike organismer i første omgang være på store dyp. Etter hvert som forsuringen øker vil dette skape vansker høyere og høyere opp i vannsøylen, sier Sundby.

Enkelte kalkdannende arter og koraller vil nok overleve. Vi vil få et fattigere bunnlandskap. Dersom vi skulle klare å følge opp utslippskuttene som er skissert i FNs nye spesialrapport, så vil utviklingen kunne stoppes, sier Sundby.

Norge nyter godt av god tilgang på villfanget fisk. Fiskebestander og mikrorganismer foretrekker bestemte havtemperaturer og flytter på seg når forholdene endres. Fisken svømmer fra hav til hav i varmere klima Velkjente fiskearter i Norge som torsk, sei, lyse og sild liker seg best i middels kaldt vann, og vil derfor trekke lenger nord. I Nordsjøen har mer tempererte fiskearter kommet inn fra sør som sardin, ansjos, og lysing, sier Sundby.

Videre har makrellbestanden vest for Irland trukket nordover og vestover i Norskehavet. De siste årene er det funnet makrell helt nord til Svalbard og vest til Grønland.

Endringene kan få konsekvenser for sjøfugl. Sundby minner om at flere forhold som forskerne ennå ikke har full oversikt over også spiller inn. Ved en global oppvarming på grader så snakker vi om å kunne få tempererte arter helt opp til innenfor polarsirkelen.

Da er det et spørsmål om de vil greie å tilpasse seg lysforholdene i nord. Selv om det er mye næringssalter i vannet så er det ingen planteplanktonproduksjon nord for polarsirkelen om vinteren.

Men når lyset kommer tilbake midt i mars så eksploderer produksjonen. Fiskearter som lever her må tilpasse seg dette mønsteret. De må gyte i mars – april og legge seg opp fett før vinteren. Arter som ikke klarer denne tilpasningen vil ikke kunne leve der, og vi kan få fisketomme områder.

Så er vind en viktig faktor for produktiviteten, sier Sundby. Vind blander nemlig opp næringssalter fra havbunnen og har den samme funksjonen for plantepla. Det kan være endring i middelverdier (gjennomsnitt) av temperatur, nedbør, vannføring (flom) eller vind.

Klimaendringer er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer. Men også mindre merkbare og langsomme endringer kan få store konsekvenser for menneskers helse og økonomi. Sårbarhet betyr at en lett kan bli skadet.

Et par eksempler vil illustrere hva dette kan bety: En bygd som utelukkende baserer seg på fiskeoppdrett er sårbar fordi endringer knyttet til denne ene næringen (det kan for eksempel være mer fiskesykdom eller algeoppblomstring) kan få store konsekvenser. En by som ligger lavt ved en elvebredd er sårbar fordi en økt vannføring kan sette hele bebyggelsen under vann.

Tilpasningskapasitet er mulighetene et samfunn har til å iverksette tiltak for å være bedre rustet til møte klimaendringer. Har man penger og tekniske muligheter til å sikre den flomutsatte byen? Noen av klimaendringene som vil ha positive virkninger for økonomi og samfunn.

Hvordan er mulighe. For eksempel kan avlingene i jordbruket øke i noen deler av verden. Derfor kan det bli både vinnere og tapere på en global klimaendring. FNs klimapanel (IPCC) har gått gjennom virkningene i ulike deler av verden, og slår fast at taperne vil bli betydelig flere enn vinnerne.

Jo sterkere klimaendring, jo mer dramatiske og negative endringer ventes. Tempoet i klimaendringene har også stor betydning. Vi mennesker har utformet samfunnene våre ut i fra de eksisterende klimaforholdene.

Raske endringer i klimaet kan derfor gå særlig sterkt ut over næringsgrunnlag og bosetting. For oss nordmenn betyr ikke litt snøfall så mye fra eller til, mens det i Hellas fort blir kaos. Forhold man ikke er vant til kan være vanskelige å takle.

Vi må belage oss på mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. På Østlandet ventes økningen i nedbør først og fremst å komme om vinteren. Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord-Norge. Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret.

Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten av Møre og Trøndelag. Virkningene vil være størst for de arter som har sin utbredelsesgrense i våre områder.

Arter som har sin grense for sørlig utbredelse i Norge vil kunne oppleve at leveområdet blir mindre ved at artene blir presset til kaldere områder i høyden og nordover. Arter i Norge som lever på grensen for sin nordlige utbredelse, vil kunne utvide sine.

For å stå bedre rustet til å møte ekstremhendelser som flom og orkaner vil det være aktuelt å forbedre varslingssystemer og katastrofeberedskap. De spesielt sårbare sektorene, som for eksempel skiturisme, vil måtte tilpasse seg de endrede klimaforholdene for å unngå store tap. Sektorer som for eksempel fruktdyrking må forberede seg på et gunstigere klima ved å skaffe tilveie nye eplesorter og så videre.

I noen områder vil det være nødvendig å begrense utbygging av hus i områder som i framtiden vil kunne bli mer utsatt for flom, storm, snøskred og jordskred. Svak økonomi gjør at de har vanskelig for å tilpasse seg klimaendringer. Mer tørke, flom og andre ekstremhendelser vil virke negativt inn på vann- og mattilgang, helse og infrastruktur og svekke utviklingen i Afrika.

Havnivåstigning vil gi hyppigere flommer og mer kysterosjon. Flere land i Afrika er særlig utsatt for dette. Kornhøsten forventes å gå ne noe som kan gi matmangel, spesielt i land med lite mat-import. Elvene i de nordlige og sydlige landene i Afrika vil få redusert vannføring.

Smittebærende insekter vil få utvidede aktivitetsområder, noe som vil føre til en oppblomstring av sykdommer som spres på denne måte (malaria med flere). Sør, Nord- og Vest-Afrika.

Flere plante- og dyrearter vil bli utryddet, noe som igjen får negative konsekvenser for landbruk og turisme. I Asia er det stor forskjell på landenes sårbarhet for klimaendringer. Ekstremhendelser som flom, tørke, skogbranner og tropiske sykloner øker i de varmeste delene av Asia.

Redusert produksjon innen landbruk og fiskeoppdrett i tropiske områder. Dårligere tilgang på vann flere steder i sør, mens det blir bedre tilgang flere steder i nord.

Større utbredelse av sykdommer på grunn av økning av smittebærende insekter og mer ekstrem varme. Noen regioner vil oppleve stor nedgang i turisme.

Australia og New Zealand har generelt stor tilpasningskapasitet og er derfor lite sårbare. Unntaket er urbefolkningsgruppene. Mer tørke vil gjøre vanntilgang til et viktigere spørsmål og øke sannsynligheten for skogbranner. Blant annet gjelder dette korallrevene.

Konsekvensene for jordbruket forventes til å begynne med i hovedsak være positive. Men ved ytterligere klimaendringer vil det for enkelte typer jordbruk og i enkelte områder bli mer negative enn positive konsekvenser.

Mer nedbør i nor og mindre nedbør i sør. Sørlige deler vil dermed bli noe mer sårbar for tørke. Europa har generelt god tilpasningsevne.

Biologiske soner, for eksempel tregrensene, vil forflytte seg nordover og oppover. Kystområder vil være mer utsatt for flom og erosjon, noe som vil være til skade for kystbosetting og jordbruk. Noen arter vil miste sine nisjer og dermed kunne bli utrydningstruet. Isbreene i alpine landskap vil reduseres kraftig.

Permafrost (jordgrunn som er frosset året rundt) forsvinner flere steder. Tradisjonelle turiststeder vil bli berørt av temperaturøkninger, dette gjelder både sommerdestinasjoner (flere hetebølger) og vinterdestinasjoner (snømangel).

Latin-Amerika er sårbare for klimaendringer, og har liten tilpasningskapasitet, spesielt når det kommer til ekstremhendelser. Både flom og tørke vil skje hyppigere.

Flommene vil svekke vannkvaliteten i enkelte områder. Intensiteten i tropiske sykloner forventes å øke.

Dette innebærer økt risiko for tap av liv, skade på eiendommer og forstyrrelser i økosystemer. Jordbruket forventes å få lavere avkastning. I enkelte regioner vil næringsgrunnlaget bli truet av dette. Den geografiske utbredelsen av smittebærende insekter vil utvides mot polene og oppover i fjellene og flere vil bli eksponert av sykdommer som malaria, deng-feber og kolera.

Mer værskader ventes og dermed også økt forsikringspremie på slike forhold. Generelt stor tilpasningskapasitet og dermed liten sårbarhet.

Kyst-bosettinger, næringsvirksomhet, infrastruktur og økosystemer (spesielt knyttet til mangrove-trær) vil bli negativt påvirket av havnivåstigning. I sum vil klimaendringene være positive for jordbruket, men konsekvensene vil variere mellom ulike regioner og typer jordbruk. Enkelte unike økosystemer som prærie- og våtlandsområder, alpin tundra og kaldtvannssystemer vil bli utfordret.

Sykdommer som smittes gjennom insekter (blant annet malaria, deng-feber og elefantsyke) vil utvide grensene i Nord-Amerika. Sykdom og død knyttet til luftkvalitet og hetetokter ventes å øke.

Men klimaendringer har gjort det vanskeligere for gjøken. Trekkfuglene den bruker som "fosterforeldre" for sine egg, trekker nemlig ikke på fast tidspunkt.

Verdens fattigste vil rammes harderst, men også Norge vil oppleve klimaendringer. Når vi studerer hvordan været endres over tid er det ingen tvil om at klimaendringene merkes også i Norge. Men viktige samfunnsområder i Norge, som handel, finans, infrastruktur og havnæringen, kan blir hardt rammet som følge av av klimaendringer som rammer andre lan ifølge ny rapport. Også Norge blir rammet av klimaendringene.

Dette skaper blant annet økt risiko for flom, og påvirker matproduksjonen. De fattigste landene er mest utsatt. Seminaret fant sted på Håndverkeren i Oslo, 30. Bakgrunnen for seminaret er et ønske om å fokusere på virkninger av klimaendringer i våre områder.

Dette bygger igjen mye på nye resultater fra forskningsprosjektet RegClim, der det blant annet presenteres regionale scenarier for klimaendringer i Norge. Og dette er en del av et større bilde, der vi fortsetter å føre en næringspolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling.