Barken er først rød og glatt, senere lysegrønn og til sist grå og furet. Knoppene er spredte, glatte og røde. Blomstene er uanselige, og den plantes mest for sine vakre høstfarger i lyst til mørkt rødt.
Ideell plante til å dekke murvegger, fjell, gjerder og trestammer da den er. Den er nøysom, og fra tidlig i vekstsesongen får planten frisktgrønt bladverk. Fra september endrer den farge og får mørkerød høstfarge. Tett i tett med gamle grener bak.
Både klatrevillvin og alminnelig villvin får pene sorte bær. Klatrevillvin: Her ser du det både som «hekk» (over et gjerde). Med sine røde grener så blir de veldig dekorative.
Bærene er spiselige for fugler, men inneholder mye oksalsyre så vi mennesker bør ikke spise de. Beskjæring av klatrevillvin Beskjæres etter blomstring. Trenger ingen formativ beskjæring, men kan beskjæres til ønsket lengde eller størrelse. Overgrodde planter kan beskjæres tilbake til meter for å stimulere til ny vekst fra basen.
Den fester seg ved hjelp av små sugerkopper og kan fort klatre meter opp langs husveggen. Parthenocissus quinquefolia) – 5-grener. Rankene hefter seg med hefteskiver. Fruktene er blå som modne, men modner sjelden i Norge.
Bladene blir klart røde om høsten. Generelt regner vi at det finnes fem ulike måter planter klatrer på: de har enten torner, slyngtråder, luft- eller sugerøtter, eller de støtter seg til andre planter eller slynger seg oppover. Trikset som alle hageeiere bør kunne Det er viktig å kjenne klatremåten til planten du vurderer, for klatremåten sier noe om hvor den kan og ikke kan vokse.
Enkelte klatreplanter bør for eksempel ikke få vokse opp langs husvegger med trepanel, da de kan presse seg inn mellom bordene og ødelegge fasaden. Dette gjelder for eksempel klatrevillvin, klatrehortenisa og bergeføy som alle heller bør få vokse langs mur eller fjell. See full list on viivilla. Sol- og skyggeforhold på klatreplassen avgjør hvilke planter som vil trives og ikke trives.
En del klematissorter blekner om de står for lenge i sollys, mens roser gjerne er solhungrige planter som helst vil ha seks timer med sol eller mer. Har du sett deg ut en plass hvor du vil ha klatreplanter, bør du vurdere hvor stor planten blir som voksen opp mot feltet du vil kle. Store og tunge planter bør få en tilsvarende stor og solid konstruksjon å klatre på.
Dette kan for eksempel være opp langs en vegg eller over en pergola. Mindre og nettere klatreplantene kan brukes langs mindre solide konstruksjoner, som plantepinner eller til og med andre planter.
De kan selvsagt også vokse langs vegger og pergola som de større planene. Det er lite som er så fortærende som å ha funnet drømmeplanten – bare for å oppdage at den norske vinteren har tatt knekken på den. Unngå slike unødvendige sorger ved å anskaffe deg planter som tåler klimaet der du bor.
Finn ut hvilken herdighetssone du bor i og kjøp planter deretter. Klimasonekart finner du bl. Hageselskapets sider eller BoGrønt. Bare i din egen hage kan du ha ulike soner, alt etter solforhold og om plassen ligger i le etc.
Lær din egen hage å kjenne, så vet du også hvilke deler av hagen som krever mer herdige planter og hvor du kan prøve deg frem med mer ømfintlige typer. Hva skal klatreplantens funksjon være?
Skal den dekke en stygg vegg? Skape blomsterprakt i høyden? Gi et mer tredimensjonalt preg til hagen? Gi le for vind eller stenge innsyn? Være en kilde til nydelig duft? Bestem deg hva du vil ha klatreplanten til, og det vil være lettere å velge riktig plante. En eviggrønn plante er et godt valg når du skal dekke stygge flater, men også bladfellende planter, som villvin, som får vakre høstfarger kan være et spennende valg.
Duftende kaprifol eller klematis langs veggen ved ytterdøren ønsker gjester velkommen med duftende blomsterprakt, mens en klatretipi med blomkarse eller blomsterert er et morsomt blikkfang i hagen. Glem heller ikke de ettårige klatrerne. De har den fordelen at de lar deg variere uteplassen fra sesong til sesong, både ved at du varierer hvor du planter dem og ved farger. Et år vil du kanskje at det skal blomstre i rolige, blå toner, mens du neste år foretrekker de fyrige røde.
En annen allsidig klatreplante er klatrevillvin. Den har grønne blader på sommeren som skifter farge til lekker rød på høsten. Denne lettstelte klatreplanten trives i alle slags jordtyper. Den kan dekke en hel vegg i løpet av noen år, forteller Langåker.
Villvin mister forøvrig bladene sine på vinteren. Den har frøreproduksjon, men formering med frø er ikke dokumentert fra norsk natur. Svært god høstfarge.
Nøysom, tåler skygge, men får bedre høstfarge i sol. For info som ikke er relatert til kryssor så kan du slå opp klatrevillvin i ordboka. Diagnostisk rolle Arten kjennetegner disse naturtypene.
Forklaring på "Kategori" finner du her. Liste over et utvalg av anbefalte klatreplanter ligger under tekst og bilder. Har kraftigere vekst enn vanlig villvin og klatrer lett opp flere etasjer på en husfasade.
Den vanligste sorten klatrevillvin heter ‘Engelmannii’. Klatreplanter kan gi en ekstra dimensjon til din hage. Planteskolen ligger i Ski kommune, ca. Syd for Oslo, min.
