Norges største nettapotek, alltid åpent der du er. Spar tid ved å handle enkelt og diskret på nett. Fri frakt på reseptbelagt medisin. Det viktigste er å få nok søvn og hvile og å få i seg rikelig med næring og væske.
Schau Dir Angebote von Uten auf eBay an. Vanlige influensasymptomer. Tilstanden gir seg vanligvis utslag i nedsatt allmenntilstan slapphet, feber, tørrhoste, hodepine og muskel-og leddsmerter. Sykdommen opptrer ofte i epidemier, det vil si at det på et gitt tidspunkt finnes et stort antall syke i befolkningen.
Tegn på influensa: 1. Akutte symptomer 2. Feber (over grader) og frysninger 3. Sår hals, tung pust og tørrhoste 4. Muskel- og leddsmerter 7. Mange synes det er vanskelig å skille mellom forkjølelse og influensa. Ofte er nok det vi tror er influensa, en vanlig forkjølelse. Både influensa og forkjølelse er forårsaket av virus, men det er forskjellige virus som står bak.
Listen under kan si noe om hva som er hva: 1. Ved influensa starter symptomene gjerne brått. Ved forkjølelse kommer symptomene gradvis.
Generelt er influensa verre og mer langvarig enn forkjølelse. Hodepine er vanlig ved influensa og mindre vanlig ved forkjølelse.
Forkjølelse gir generelt ikke alvorlige helseproblemer som lungebetennelse, bakterieinfeksjoner eller sykehusinnleggelse. See full list on nhi. Kontakt lege dersom: 1. Om du etter å ha blitt litt bedre, blir syk igjen.
Om du får problemer med magen, kaster opp, høy feber (40ºC), skjelvinger, brystsmerter eller hoster opp tykt, gulgrønt slim. Symptomene blir verre eller varer påfallende lenge. Har du først blitt syk, kan du unngå å smitte dine nærmeste ved å være nøye med hygienen: 1. Dekk for munnen når du hoster eller nyser (host inn i albuen) 2. Kast brukte papirlommetørklær straks du har snytt deg 3. Vask hendene ofte – etter at du har snytt deg, hostet, nyst, eller tatt på øynene dine 4. Hold avstand – ikke kyss, klem eller stå så nært andre at spytt kan komme på dem når du snakker.
Sørg for at de overflatene og gjenstandene i huset du ofte berører (inkludert barnas leker), blir jevnlig vasket. Ellers bør du spise vanlig sunn mat og få i deg masse væske.
Du trenger ikke mer eller mindre mat enn du pleier å spise. For å unngå å bli smittet av forkjølelse og influensa, kan følgende tips være nyttige: Unngå forkjølelse: 1. Du kan lett bli smittet når du håndhilser eller tar på andre, tar på dørhåndtak, handlevogner, og så videre. Unngå mennesker som er forkjølet – hvis du kan.
Vask overflater og gjenstander du berører ofte med bakteriedrepende midler. Smitte kommer lettest inn gjennom nese, munn eller øyne. Derfor bør du i størst mulig grad unngå å ta på disse.
Influensavaksine kan redusere risikoen for å få influensa. Vaksinen kan ikke forårsake influensa, men du kan føle deg litt redusert de første dagene etter at du har fått vaksinen. Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier.
To typer av influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Dette kalles sesonginfluensa. Fra år til år utvikler hvert av influensavirusene nye varianter som gjør vår immunitet mot de gamle variantene utdatert.
Epidemier som ser ut til å ha vært influensa, er kjent langt tilbake i tid. Til sammen slike svære influensaepidemier er kjent fra historien. Vi kaller dem influensapandemier. Bare influensa A kan gi en pandemi.
De tre siste større pandemiene var: 1. Varianten utgjør i dag ett av de vanlige sesonginfluensavirusene og har siden pandemien blitt kalt A(H1N1)pdm09. Mens influensavirus type B nesten utelukkende er funnet hos mennesker, finnes influensavirus type A hos andre dyr, og særlig hos fugler som lever i tilknytning til vann. Immunitet mot en subtype beskytter lite mot virus av en annen subtype. Det sirkulerer to ulike hovedtyper («linjer») influensa B-virus, kalt B-Victoria og B-Yamagata.
Ved dråpesmitte og luftsmitte puster man inn henholdsvis dråper eller aerosoler som inneholder influensavirus. Disse er spredt i luften når smitteførende personer hoster eller nyser. Når dråpene "lander", forurenses overflater i rommet, hvorpå man kan smittes ved kontaktsmitte. En liten smittedose er nok til å gi sykdom.
Inkubasjonstiden fra smitte til symptomer er vanligvis to dager, men varierer fra en til fire dager. Man er smitteførende fra dagen før symptomene viser seg og i tre-fem dager etterpå. Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smitteførende lenger. Den høye "smittetakten" gjør at epidemier kan utvikle seg meget raskt.
Når man har gjennomgått influensasykdom med én virusstamme, er man vanligvis immun i mange år etterpå mot denne stammen. Man kan også være immun mot lignende stammer, såkalt kryssimmunitet. Evnen til å utvikle immunitet varierer.
Ved typisk influensa kommer symptomene brått med feber, muskelsmerter, hodepine og påvirket allmenntilstand. I tillegg luftveissymptomer som rennende nese, sår hals og tørrhoste.
Mageplager som oppkast og diaré er sjeldne hos voksne, men kan opptre hos barn. I tillegg til virussykdommen kan det oppstå komplikasjoner i form av bakterielle infeksjoner som for eksempel lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse.
Mange av dem som smittes har få eller ingen symptomer, men kan likevel smitte andre. For å være sikker på at det er influensa, kan man ta en prøve. Prøven tas fra nese eller hals, og bør tas tidlig i sykdomsforløpet for å påvise og identifisere virus nærmere.
Andelen som blir syke med influensa varierer fra sesong til sesong, avhengig av immuniteten i befolkningen mot sirkulerende virus, vaksinasjonsdekning og de sykdomsfremkallende egenskaper til selve viruset. Tidspunktet for influensautbruddene er illustrert ved kurven under.
Barn under år med influensainfeksjon skal ikke behandles med acetylsalisylsyre (Dispril, Aspirin). Legen kan da vurdere om det er nødvendig med antibiotika. Vurderingen må baseres på graden av symptomer, om pasienten tilhører risikogruppe, hvor lenge pasienten har vært syk, om det foreligger spesielle smittevernhensyn og pasientens ønsker. Behandlingen bør starte innen timer etter symptomdebut, men alvorlig syke pasienter kan ha nytte av behandlingen også ved senere oppstart.
Om mulig bør en unngå nærkontakt med syke personer. Den vanligste måten influensa smitter på er via nysing eller hosting. For å unngå kontaktsmitte bør du vaske hendene dine grundig og ofte med såpe og vann. Det er ingen rasjonering av legemidler.
Hvis du ikke har såpe og vann tilgjengelig, kan du bruke alkoholbasert desinfeksjonsmiddel. Hvis du har symptomer på influensa bør du gjøre følgende for å unngå smitte til andre: 1. Vaksine er det beste forebyggende tiltaket vi har mot influensa. Sesonginfluensavaksinen inneholder influensavirusvariantene som WHO anbefaler.
Vaksine for sesonginfluensa bør gis i oktober-desember. Full beskyttelse oppnås etter én til to uker.
Risikogrupper som årlig bør vaksineres mot sesonginfluensa: 1. Alle vaksiner som settes, inkludert influensavaksine, skal registreres i SYSVAK så sant pasienten har samtykket til det. Små barn får ofte symptomer fra magen.
Ikke alle som blir smittet med influensa blir syke. Dessuten kan barn i større grad enn voksne ha symptomer som ligner halsbetennelse. Noen blir bare litt snufsete og noen får ikke symptomer i det.
I noen tilfeller kan også sår hals, rennende eller tett nese og nysing være symptomer. Er du usikker på om du har symptomer på koronavirus, bør du teste deg. Covid-1 forkjølelse, influensa eller allergi? Når bør du kontakte lege, og hvem bør vaksinere seg?
Har jo ikke fått tatt den her på jobben,føler meg kanskje litt varmere enn vanlig, men samtidig så fryser jeg veldig. Går den an å ha influensa uten feber/ Jeg vil hjem til senga mi, en time igjenav dagen. Men man kan ha influensalignende symptomer uten at det er en riktig influensasykdom. Informasjon til allmennheten og helsepersonell om influensa og sesonginfluensa.
FHI understreker at symptomer ved begynnende og mild covid-likner mye på symptomer for influensa og vanlig forkjølelse: feber, vondt i halsen, rennende nese, muskelverk med videre. Hodepine Noen får hodepine av coronavirus, men det er mer vanlig ved influensa.
Nedsatt allmenntilstan høy feber og rask pust kan være lungebetennelse. Som regel er infeksjonen ufarlig, men hos noen kan den være livstruende.