Kort video om hvordan du enkelt tenner opp bål i surt ruskevær. Sjekk ut tipsene dersom du vil være sikker på å klare å tenne opp neste gang du er ute i slud. Bay forteller at når han skal lage bål på vintersti begynner han med å legge et lag med vedkubber på hardtrampet snø.

Deretter legger han et litt kortere lag med kubber på tvers av det andre – og fortsetter med å legge lag på lag oppå hverandre i en trinnvis pyramide. Lagene bør legges på tvers av hverandre, og du bør begynne med den våteste, dårligste veden i bunn – da får den tid til å tørke av glørne som arbeider seg nedover.

Så bygger du en liten tipi med småkvist og tørr ved øverst, som du tenner på. Da har du bål i en times ti uten at du behøver å legge på en eneste pinne, forklarer han. See full list on norskfriluftsliv.

Hvis det blåser mye kan det ofte være vrient i selve oppfyringsøyeblikket. Hvem har vel ikke opplevd at fyrstikkene slukner? I så tilfelle kan et enkelt vindskjold være løsningen.

Det har i alle fall jeg! Så kan du fyre opp mye enklere. God planlegging er også viktig – er det naturlig le et eller annet sted kan det være smart å bygge bålet der, råder han.

Akselleranter» er kanskje ikke et begrep du har et forhold til. Men skal vi tro Bay, kan det være greit å lære seg om man vil lykkes med bålet. I praksis er det alt du kan finne ute i skog og mark, som hjelper deg å få fyr på, eller holde liv i, bålet, forklarer han.

Et eksempel på noe som kan hjelpe deg å holde liv i bålet, er kvae fra grantrær. Kvaen oser ofte ut fra sår i grana, for eksempel der hvor en grein har knekt av.

Never, som er barkelaget på bjørketrær, er også en super aksellerant. Den du finner på død bjørk er å foretrekke.

Finner du never på død bjørk, sparer du ti kalorier, selve treet og unngår å bruke kniv, noe som selvsagt minsker risikoen for skade. Du bør alltid ha litt never i lomma – så får du alltid fyr på bålet, smiler Bay. Mange av de andre båltypene har pyramidebålet som basis. Bygg videre i pyramideform, først med mindre pinner, så litt større pinner og til slutt vedkubber når bålet har tatt skikkelig fyr.

Lag en luftig haug av never og flis 2. Bygg en pyramide over med små pinner 1. Fyll på med litt større pinner 2. Start med å legge to store vedkubber parallelt med noe avstand mellom. Legg så to nye på tvers.

Pagodebålet brenner raskt og kraftig og gir god varme, og egner seg derfor godt til matlaging – enten rett i glørne, eller man kan sette en stor trefoting over og henge en gryte i den. Finn tre like store, stabile steiner eller solide kubber. Sett dem i en trekantformasjon, slik at det går an å sette en gryte oppå dem.

Bruker du kubber, skal de stå på høykant. Når bålet har tatt skikkelig fyr, kan du sette en kjele på midten. Etter hvert som kubbene brenner opp, dytter du dem innover mot midten.

Du trenger tre store stokker, gjerne gran eller furu. I mellomrommet lager du et lite bål av lettantennelig materiale. Deretter legger du to mindre greiner på tvers over de to stokkene, litt ute på siden, og en ny stokk oppå der igjen parallelt med de to første. Pass på at den ligger stabilt.

Begynn med å hardtrampe snøen eller grave den bort. Lykke til med bålet! Tenn bålet på toppen. Slik vil det kunne få nok oksygen i lang tid.

Selv om sjansen for skogbrann er liten om vinteren er det en del ting vi likevel bør ta hensyn til. For ordensskyl husk at bål kun er tillatt mellom 15. Finn en egnet plass hvor bålet både får tilstrekkelig med frisk luft, men også er beskyttet mot for mye vind. En frossen myr vil tine og deretter vil vannet slukke bålet nedenifra.

Sørg for å ha rikelig med opptenning tilgjengelig. Er det en vannkilde i nærheten, bør du holde deg nær denne. Plassering av bålet Tenk på hvor du vil ha bålet.

Ta spesielt hensyn til vindretning, regn- og snøforhold. Ikke tenn bål direkte på fjell eller berg, da det kan slå sprekker. Gjør heller opp ild på jord.

Om vinteren fjerner du snølaget ned til bakken, ellers vil bålet grave seg nedover etter hvert som snøen smelter og da vil også bålet kunne rase sammen. I populære turområder anbefales det å bruke etablerte bålplasser. Da blir det mindre slitasje på naturen.

Har du lyst å bli med oss over Finnmarksvidda i februar? Samle tørt brensel Samle tre typer tørt brensel. Knusk utgjør kjernen i bålet, tar lett fyr og er perfekt for å få igang de første flammene. Et godt tips er å titte under skjørtekanten på bartrærne.

Der strutter gjerne mye tørr og gammel kvist som egner seg utmerket for opptenning. På levende bjørkestammer finner du neversom brenner utrolig bra, men husk å dra av never med fingrene. Ikke bruk kniv da det vil skade treet. Knusk brenner fort opp, så det gjelder å samle nok mengder.

Finner du en gammel tyribit, er det også enkelt å få fyr på til og med i regnvær. Tyri er rett og slett furuved som er full av kvae i kjernen, såkalt harpiks.

Yttersiden av furustubben er ofte pil råtten. Kvaen produseres når treet skades, som en type forsvarsmekanisme. Du ser den er klissete og brun- eller orangeaktig i fargen. Les også våre tips til å holde varmen på tur Start gjerne med å fylle lommer med bjørkenever og småkvist allere.

Deretter bygger du bålet steg for steg med større kvister, og til slutt med solide vedkubber. Gjerne to stykker, sånn at de kan hjelpe hverandre med å holde fyr på bålet. Da er det lett for at hele bålet slukker. Er flammene i ferd med å slukke blåser du i glørene ved bunn av bålet for å tilføre oksygen samtidig som du legger på mer småkvist eller never.

Har du både tørr og våt ved kan du legge den våte veden i nærheten av bålet for oppvarming. Våre forfedre brukte ofte flint og stål for å gjøre opp il ved å bruke gnistene til å få fyr på knusken. Bålet må stelles med hele kvelden.

Flint og stål tåler også vann, som er en stor fordel på tur. Da vi gikk i speideren lærte vi også å få glør på knusken ved hjelp av noen solstråler gjennom et forstørrelsesglass. Og vi lærte å drille en spiss pinne raskt mellom håndflatene mot et trestykke på bakken for å få fyr på knusken ved hjelp av friksjon. Les også: Her finner du kart over bålplasser i Oslomarka!

Tradisjonelle båltyper Pyramidebåleter en bålklassiker. Der består kjernen av never og annet knusk, før det bygges en pyramide rundt knusken av tynne småkvister og deretter større kvister og til slutt vedkubber. Du tenner på knusken innerst i kjernen, så sprer flammene seg til resten av brenselet. Pagodebåler et velkjent bål som egner seg godt for matlaging, fordi kjelen eller stekepannen kan stå trygt på de øverste vedkubbene.

Her legges to vedkubber i bunn, og deretter to vedkubber på tvers over de igjen, som å lafte ei tømmerkoie. I midten tenner du et lite pyramidebål av knusk og kvister for å få fyr på vedkubbene.

V-båler også et bra matbål som holder seg godt over tid. Når er det lov å tenne bål? Slokking og opprydding Slokk bålet rikelig med vann, snø eller jord.

Forlat bålplassen slik du fant den eller bedre. Dette innebærer at det ikke er tillatt å tenne opp bål, grill og engangsgrill i, eller i nærheten av skog og annen utmark. Mange steder finnes etablerte bålplasser som kan brukes året rundt. Flere kommuner har oversikt over godkjente ildsteder, her er eksempel fra Oslo Kommune.

Se i alle tilfeller etter steder hvor det har blitt brent bål fra før, for å unngå unødig skade på naturen. Vær obs på egne regler i verneområder og nasjonalparker. Unngå å tenne bål hvis underlaget kan ta fyr. Unngå bålplass på bart fjell da berget kan sprekke.

Ta med tørr ved hjemmefra eller sank underveis på turen. Bruk tørre kvister du finner i skogen, men unngå å gjøre skade på friske trær. Ha med spikkekniv slik at du kan skjære av fliser og tynnere pinner til opptenning.

Bjørkenever fungerer også godt, men ta bare av det ytterste laget slik at du unngår å skade trærne. Bygg på videre utover med større og større pinner, og til slutt vedkubber når bålet har tatt ordentlig fyr.

På tvers av disse legger du litt mindre kubber, og så et nytt lag på tvers av disse igjen. Ha litt avstand mellom kubbene slik at luft kommer til. På toppen legger du opptenningsveden.

Når du tenner på småveden på toppen vil bålet brenne nedover og etter hvert vil også de store kubbene ta fyr. Når man er ferdig med bålet er det veldig viktig å slokke det ordentlig. Selv om vegetasjonen rundt er fuktig kan glør overleve mange dager i vegetasjonen og til og med i bakken. Hell på rikelig vann til det ikke ryker.

I Norge er det et generelt forbud mot å tenne bål i skog og mark fra 15. Når det har vært langvarig regn, og det ikke finnes tørr ve lønner det seg ofte å brenne helt fersk kvist av lyng, einer, gran, bjørk o. Dvergbjørk brenner godt, selv i fersk og frossen tilstand. Saken er at den har brennbar olje i bladene, og denne oljen drives ut ved fuktighet og oppheting.

Vinterbålet passer perfekt til vinterbruk på snøen. Så legger du på grovere ved. Skal du grille pølser lønner det seg å vente til det er gode glør i bålet. Denne boka gir inspirasjon og kunnskap til å tenne bål, uansett hvor du måtte befinne deg.

Gjennom enkle steg-for-steg-instruksjoner viser forfatteren hvordan man tenner opp over ulike bål. Her er tips om hvor du finner ved til bålet, hvordan ulike tresorter brenner, hvordan du tenner opp (også uten fyrstikker) og hvor du skal plassere bål i ulike typer terreng, sommer og vinter.

Uten et bål kan turen bli ugrei, og akkurat denne boka har utallige gode tips til hva du kan bruke som tennemne, altså hva du skal starte bålet med. Er det skikkelig hast og vanskelig å finne noe egnet, kan en bomullsdott med litt vaselin på være redningen. Når jeg skal lage bål om vinteren, legger jeg alltid et lag med parallelle råtne stokker nederst. Slike er lette å finne, og de er lette å knekke i passe store biter.

De hindrer at bålet smelter seg ned i snøen. Kan jeg tenne bål/