Slik kan du bygge gjerde selv 1. Sjekk at du har lov. Vi anbefaler derfor at du sjekker med kommunen før du.

Når du har sjekket om du har lov til å bygge, er det best å ta en prat med naboene for å høre hva. Jo kortere gjerde, desto. Start med gjerdestolpene.

Begynn med å grave et hull som er minst 6mm dypt og ca. Fortsett med bordene.

På disse sidene kan du finne inspirasjon, tips og veiledninger til hvordan du kan bygge og innrede hagen din med et gjerde, slik at det gir le og privatliv. Når det reflekterende gjerdet kaster lyden tilbake, kan du risikere at den f. Tettheten er avgjørende for hvor godt et støygjerde virker. Jo tettere det er, desto mer effektivt er det. Her bruker vi markplater, som er forholdsvis harde.

De er lette å skjære til og stable på plass mellom stolpene, og de tåler å stå ubeskyttet. Men det er bare siden som vender ut mot veien som ikke skal dekkes. Du må gjerne kle baksiden.

LES OGSÅ: Alt om gjerder Et tett støygjerde er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Alt etter avstand fra veien, kan det også hende du må ha dispensasjon. See full list on gjoerdetselv.

Når du lager et sugende støygjerde, som vi gjør i denne byggeveiledningen, er det viktig at du sørger for at de støysugende steinullplatene sitter forskjøvet og overlapper hverandre, slik at det ikke siver inn støy mellom platene. Om det er luft mellom steinullplatene i støygjerdet, vil effektiviteten av støygjerdet bli sterkt redusert. Vi har bygget støygjerdet vårt med tre lag overlappende steinull for å oppnå den mest effektive støyreduksjonen.

Normal moderat trafikkstøy, støyer med cirka desibel, mens biler som aksellererer, særlig lastebiler, kan ha et støynivå på opptil desibel – noe som tilsvarer å stå ved siden av en gressklipper. Ro og hygge i hagen har sin pris, og hvis du velger å følge veiledningen vår til hvordan du lager et effektivt støygjerde, så er prisen per meter noe høyere enn for et vanlig gjerde.

Den siden av støygjerdet som vender ut mot veien er åpen, slik at isolasjonen suger opp trafikkstøyen best mulig. Men inn mot hagen har du fritt spillerom til å være kreativ og lage gjerdet som du har lyst.

Et stakitt består av stolper med tverrstivere mellom, som loddrette bord festes på. Bordene plasseres med litt avstan noe som gjør gjerdet åpent. Ofte er de skåret til i toppen med en spiss. På denne siden finner du tips til vedlikehold og oppsetting av stakittgjerder.

Før du kjøper materialer til et stakitt – eller en hvilken som helst annen type gjerde for den saks skyld – bør du vurdere om gjerdet er den riktige løsningen for deg. Tenk over dine behov. Har du behov for å skjerme av for nysgjerrige blikk eller en bråkete vei? Eller vil du bare gjerde inn tomten din?

Deretter vil det også være en god ide å undersøke om du overhodet har lov til å sette opp et stakitt på tomten din. I noen tilfeller kan det også være spesifikke krav til hvor høyt stakitt du kan bygge.

Derfor er den enkleste løsningen å kjøpe et stakitt i ferdige moduler, som bare monteres til stolper. På den måten går oppsettingen av et stakitt som en lek. Om du ikke har noe imot å legge inn flere arbeidstimer på stakitt-prosjektet ditt, har du til gjengjeld muligheten til å få et helt unikt stakitt ut av arbeidet. Før du handler inn materialer til den ene eller den andre løsningen, må du undersøke tomten din og måle den opp, slik at du vet hvor langt stakittet ditt må være.

Når stakittet skal settes opp, må du dessuten sørge for at det kommer til å stå solid på tomten. Ellers risikerer du at stakittet velter i vinden.

En måte å gjøre det på er ved å lage et såkalt jordanker montert på stakittstol. Prisen på ditt stakitt avhenger av flere ting: Hvilke materialer vil du bygge det av?

Trykkimpregnert tre eller vanlig tre? Hvor mye materialer har du bruk for? Velger du å bygge det selv, eller leier du inn en håndverker til å gjøre jobben?

Hvis du for eksempel velger å bygge et stakitt av eik, kommer det nok til å koste mer enn om du hadde valgt å bruke vanlig og vesentlig rimeligere gran eller furu. Med andre ord står du fritt til å velge hvor dyrt eller billig stakittet kommer til å bli.

Som alt annet treverk, skal et stakitt vedlikeholdes. Du kan velge å behandle stakittet ditt med olje, maling eller trebeskyttelse. Og du må forsikre deg om at treet ikke er for fuktig når du maler det.

En stor fordel med et stakitt er at det er enkelt å skifte ut et dårlig bord. Du kan forhindre at stakittet ditt blir belastet av for mye fukt på flere måter. Derfor er det alltid en god ide å bruke litt ekstra tid på å skjære til stakittstavene. En annen god ide er å plassere stakittstavene slik at de slutter passe langt fra bakken under dem.

Gjerdestolpene kan være av T-jern eller av trykkimpregnert tre, klasse A. Minst en tredel av totallengden bør ned i bakken – jo dypere desto bedre. Disse kan slås ned med slegge, mens firkantede trestolper helst bør graves ned – spisser du stolpen, reduserer du virkningen av trykkimpregneringen. I bunnen av hullene setter du stolpene på en flat stein eller helle og fyller opp med stein og grus.

Spikrer du fast et tversgående jordanker, sikrer du god stabilitet. På toppen av hullet, over steinene, er det lurt å fylle på med betong.

Du kan også grave hull og støpe stolpefundamenter av betong – godt egnet til høyere gjerder eller der avstanden til fjell er kort. La et kraftig armeringsjern gå gjennom hele røret og ned i bunnplaten, og støp fast stk.

Stolpefestene støttes med t. Før du begynner å grave eller slå ned stolper, må du finne retningen ved å strekke en stram snor mellom første og siste stolpe. Gjerder med stående kledning må ha horisontale spikerslag. Normalt er det tilstrekkelig med to rekker. Er gjerdet høyt, kan tyngden av kledningen gjøre at spikerslagene bøyes ned på midten.

Da kan du eventuelt sette inn et ekstra spikerslag på midten, e. Et gjerde kan være bare en markering av tomtegrensen, det kan konstrueres for å holde hunden inne eller uvedkommende ute, skjerme mot støy eller vin skape hyggelige uterom eller rett og slett være et dekorativt element på tomten. Om gjerdet skal ha stående eller liggende kledning er en smaksak, og avhenger også av hustypen, om terrenget er flatt eller fallende, og så videre.

Vi skiller gjerne mellom lave gjerder og levegger, som igjen kan inndeles i skjermer mot støy, vind eller innsyn. Når du skal sette opp et gjerde rundt tomta, er det viktig å ta hensyn omgivelsene, men også husets stil.

Skal gjerdet skille to eiendommer, er det viktig at du blir enig med naboen om hvordan gjerdet skal utformes, hvem som skal bære kostnadene og hvem som skal vedlikeholde gjerdet. Et liggende gjerde er enkelt å bygge. Du trenger ingen horisontale spikerslag. Med et liggende gjerde med bare ett bord – mer eller mindre kraftig – får du et enkelt markeringsgjerde, og med to eller flere bord et høyere gjerde med mer stengselsvirkning.

Bordene kan ligge etter hverandre i rett linje, eller de kan legges litt hellende over to eller tre stolper. I skrånende terreng kan bordene enten følge terrengfallet, eller bygges med horisontale, avtrappede bord. Du kan alterna- tivt feste et midlertidig bord mellom stolpene i underkant av gjerdet, som kledningen settes ned på.

Et høyt gjerde kaller vi en levegg – egentlig en vegg som skal skjerme mot vind. Prøv å tilpasse leveggen til huset. Har huset stående kledning, blir det vanligvis mer harmonisk om leveggen også har det, og tilsvarende med liggende kledning. Husets byggestil har også betydning: Et funkishus kan godt ha et enkelt, spinkelt gjerde, mens et hus med frodige detaljer godt kan ha et romantisk, utskåret gjerde.

For å unngå å gi leveggen en utpreget for- og bakside, kan du legge kledningen dobbelt, eller fordele den mellom de to sidene. I vårt klima er det viktig at terrassen skjermes mot vind. En riktig plassert levegg kan gjøre underverker på en forblåst tomt. Vær spesielt oppmerksom på at smale åpninger mellom bygg på tomta kan forsterker vinden.

Slike åpninger bør tettes med en levegg. Om vinteren kan snø være et problem, særlig hvis det fonner seg i innkjørselen eller foran inngangsdøra.

Vi snakker gjerne om fremherskende vindretning, og ofte vil vinden få ekstra fart rundt ett spesielt hushjørne og legge fra seg snøen der vi helst ikke vil ha den, for eksempel i innkjørselen. Her kan det være lurt å plassere en levegg.

Vær obs på at snøen vil samle seg på lesiden, inn mot skjermen, så sørg for at leveggen plasseres et stykke unna innkjørselen. Det lønner seg å kappe. Skal leveggen skjerme mot vin bør den ikke bygges helt tett.

Grunnen er at det på lesiden av en tett vegg vil oppstå turbulens, vindvirvler, samtidig som vinden løftes over veggen. En levegg laget av tynne lekter med mange åpninger skjermer dårligere mot innsyn enn en vegg av brede bord. Går eller kjører du forbi en slik levegg, vil den nesten ikke gi noen visuell skjerming i det hele tatt, fordi øyet vil tolke det som en film.

Dette kan være negativt hvis du ikke ønsker innsyn, men positivt hvis du ønsker et gjerde som skal ta minst mulig av en vakker utsikt. Den kan gjerne være dobbel med isolasjon i midten av veggen. Den må være så høy som mulig og minst bryte siktelinjen mellom støykilden og mottakeren.

Den bør helst knyttes til en fast konstruksjon, som en voll, et hus, garasje eller bod på minst en side, og ikke være så kort at støyen går rundt skjermen. Enten du vil bygge en hageport i et gjerde, stakitt eller mellom noen busker i hagen.

Du kan enkelt, raskt og billig bygge en klassisk hageport. Bygg en klassisk hageport. Vi viser deg hvordan du selv bygger en ramme med skråstivere, trebord eller staver til en hageport.

Du kan spare mye penger ved å sette opp gjerdet eller leveggen din selv. Her finner du informasjon om hvordan du kan bygge ditt eget gjerde. Når du skal ramme inn tomten din med gjerde eller stakitt er det viktig å tenke gjennom hva som passer hos deg, og tenke helhet i omgivelsene. Hvordan du velger å fundamentere stolpene avhenger blant annet av grunnforholdene på tomten.

Setter du opp gjerdet på telefarlig grunn kan mangelfull fundamentering nemlig føre til at stolpene løftes opp av telen i løpet av vinteren og ødelegger gjerdet. Selv om det er mye jobb, bør du i slike tilfeller vurdere nedstøpte stolper. Tradisjonelt bygger vi ganske lave stakittgjerder, som primært skal ramme inn og avgrense tomten.

I rekkehusbebyggelse, eller eneboliger som ligger i rekke eller helt tett, er det også vanlig å benytte høye gjerder for avskjerming av uterom og kjøkkenhager. På hytta vil det være hensiktsmessig å gjerde fra pensel eller flate, evroshtaketnika eller tre, i et landsted – fra metall eller stein, murstein eller betong.

Faktisk er gjerdet en uunnværlig egenskap for enhver privat struktur, men bare funksjoner på det er noen ganger tildelt forskjellige. Selv i et enkelt gjerde kan typen variere. Noen steintyper har en form som passer til å legge inn som forsterkning, andre egner seg for muring. Enkelte steder kan det også være vanskelig å sanke tilstrekkelig mengder stein av samme slag.

Tre løsninger for stolpefester Skal du lage gjerdet selv er det aller enklest å slå gjerdestolpene rett ned i bakken. En annen og mer stødig variant er å støpe pålene rett ned i bakken. Grav hull der stolpene skal plasseres.

Bruk da trykkimpregnerte. I stedet for å støpe ned hele. Se hvordan man bygger gjerder, inkludert stakittgjerde og andre vanlige hagegjerder. Nå kan du bygge din egen redskapsbod.

Ifølge staten er det lov å bygge gjerder som er enkle og åpne, så lenge de ikke er høyere enn m. Står gjerde mot vei må du passe på at det ikke hindrer sikt ved gatehjørner eller utkjørsler. Skal du sette opp gjerde mot naboen, må du ta hensyn til naboen.

Hvis gjerdet skal dele en hage der begge sider blir like mye brukt, er det smart å velge et gjerde som ikke har en definert forside og bakside. Et dobbeltsidig plankegjerde kan være et godt valg da, det ser likt ut fra begge sider. Anker veggmaleriene til gjerdet.

For å bygge verandaen må du få minst ti tremalerier, med en bredde på X centimeter og en høyde på ca meter. Veggmaleriene vil bli forankret til gjerdet på terrassen ved de fire hjørnene, og på hver side vil du plassere to til totalt ti.