Blåleire er en finkornet leire, avsatt som sedimenter på havbunnen. Blåleire finnes i områder som ligger under den marine grense. I områder med store blåleireressurser har denne vært grunnlag for teglindustri, som hovedsakelig har produsert murstein og takstein av tegl.

De mekaniske egenskapene avhenger først og fremst av mengden og arten av leirmineraler og av vanninnholdet. Frisk leire er oftest grå eller svart, men kan også være blålig (blåleire), hvit, rød eller grønn. Forvitrede leirer er gjerne lyse, gule eller brune. Så har det vært landhevning senere.

Dvs at dette kan bli kvikkleire hvis saltet blir skylt ut. Så trolig er huset bygget på blåleire er det de mener å si. Leiren kan brukes som den er – Vi kan enkelt og greit spa opp leire fra bakken og brenne den direkte.

Dette er altså snakk om vanlig blåleire som finnes omtrent overalt i Norge. Det er nesten rart at den virker så bra i og med at den inneholder så mye forurensinger, sier han. Leire er finkornet jord med en kornstørrelse på mindre enn 0mm. Leire består av ulike fyllosilikatmineraler som består av silisium- og aluminiumoksider og hydroksider med varierende mengder med vann.

Leire dannes vanligvis ved kjemisk forvitring av silikatbergarter, men enkelte dannes ved hydrotermal aktivitet. Leire skilles fra annet finkornet materiale ved liten kornstørrelse, flak-form, vannabsorbering og høy plastisitet. Jord med stor nok andel leir til at det setter sitt preg.

Norsk blåleire viser seg å være et klimavennlig alternativ til sement i betong. Et deponeringsmateriale kan dermed bli en ressurs. Kvikkleire er generelt ganske fast så lenge den ligger uforstyrret i grunnen.

Tørrskorpeleira er ofte mer brun enn den mer grå eller blå leira under. I utgangspunktet var kvikkleira en helt alminnelig saltvannsleire. Men gjennom lang tid har egenskapene endret seg. De ørsmå leirkornene henger mye dårligere sammen når det salte porevannet mellom dem blir vasket ut og erstattet av ferskvann.

Hvis vi derimot begynner å grave i den, overbelaster den med stor vekt, eller sender kraftige sjokkbølger gjennom den, vil vi fort kunne oppdage forskjell. Kvikkleira vil i verste fall kollapse og omdannes da til en tynn suppe som flyter av gårde. Vi kan lett gjøre et eksperiment på egen hånd ved å røre litt i en prøve med blåleire. Hvis det er kvikkleire, vil den fort bli tyntflytende.

Leirmineralene er for det meste flakformet. De danner en åpen korthusstruktur med små ekektrostatiske ladninger som gir tiltrekning mellom partiklenes kanter og flater nå. See full list on geo365. Vi må tenke oss at terrenget lå noen hundre meter lavere, og mer nedpresset i indre områder enn i kyststrøkene.

Foranledningen var at landmassene hadde blitt presset ned av isens tyngde, og den var størst langt inne i landet. Den stive jordskorpa ligger over den plastiske mantelen, så mantelen ga etter for isens tyngde, på samme måte som en kork lar seg presse ned i vannet. Da isen forsvant, steg landet igjen, akkurat som korken flyter opp når vi ikke trykker på den lenger.

Jordskorpa gjenopprettet likevekten som en reaksjon på trykkavlastningen. Men det tok lang tid å få tilbake den opprinnelige formen. Tregheten er så stor at prosessen på de fleste steder ennå ikke er fullført. For eksempel stiger jordskorpa ved Trondheim og Oslo ca.

Landhevningen var allerede kommet godt i gang på den tiden da kyst- o. Vi vet at leire er svært utbredt over de brede østlands- og trøndelagsbygdene. Områdene med kvikkleire utgjør likevel en forholdsvis liten prosentandel av den gamle fjordbunnen. Forklaringene er for det første at mye av den marine leira ikke har blitt omdannet til kvikkleire.

Av forskjellige grunner er ikke saltet vasket ut ennå. Og for det andre består deler av den gamle sjøbunnen av andre løsmasser enn leire. Ujevn bunntopografi og sterk strøm har hindret leirsedimentasjon i mange områder, spesielt på forhøyninger og i brattskrenter.

Utvaskingen av saltet er en prosess som skyldes nedbør, innsig av markvann, gjennomstrømning av grunnvann og flomepisoder (hydrologiske forhold). Også egenskaper ved leira, for eksempel mineralogi, kornform, kornstørrelse og tynne sandlag som drenerer, har betydning for permeabiliteten (gjennomstrømningsevnen) og dermed for hvor hurtig saltet kan vaskes ut.

Det sier seg selv at alle disse faktorenes virkning på saltinnholdet, særlig grunnvannstrømning. Menneskelig aktivitet med anleggsarbeid har flere ganger utløst leirskred i de siste tiårene. Men siden de langt fleste skredgropene ble skapt før anleggsmaskinenes ti må også naturlige prosesser ha vært utløsende faktorer gjennom flere tusen år. Svaret er hovedsakelig elvenes og bekkenes graving i fjordbunnssedimentene.

Denne fluviale erosjonen skjærer stadig dypere i takt med landhevningen. Slik har vi fått skapt høye bratte skråninger i leire, og hvis elvene til slutt graver seg inn i kvikkleirelommer går det skred. Ofte starter det da med et lite skred (geoteknikere kaller det gjerne initialras), og plutselig kommer store bakenforliggende områder seilende. Erfaringsmessig må de bratte skråningene være høyere enn ti meter for å kunne utløse store kvikkleireskred.

Små skred kan gå på mindre skråningshøyder. I noen tilfeller kan skred også gå i områder uten bratte skråninger, dersom et slakt hellende terreng er brattere enn ca. Første steg i et hvert sikringsarbeid er å få.

Anslagsvis ligger mer enn prosent av all innmark, bebyggelse og infrastruktur i Trøndelag og på Østlandet sør for Mjøsa lavere enn den marine grense. Derfor er det lett å forstå at kvikkleiresonene som oftest ligger i eller ved tettbebyggelse. Siden har bebyggelsen mange steder ekspandert på bekostning av høyproduktiv dyrkamark. Resultatet er blant annet at tusenvis av mennesker bor på kvikkleire.

Nå har vi også fått en trussel. Vi hadde en naturressurs. Det finnes mange typer leire og ulike bæreevner i denne. Man må ikke pæle hver gang man skal bygge et hus på leire.

Ionene i saltløsningen gir leirpartiklene økt evne til å binde til seg vann og bidrar derfor sterkt til fastheten. Kirkegårdsarbeiderne vet nå at leire på ingen måte er egnet til å kompostere en. Leire defineres som en jordart hvor hovedparten av partiklene er mindre enn 0mm.

Store mengder leire er derfor å finne i de områdene som har ligget under havoverflaten. I dag ligger den 1til 2meter over havet. Litt av problemet med leir er at det er nær umulig å få ugressfri leirjor så skal du ha det så bør den komme på undersiden av duken, (om det du legger over er ugressfritt).

Det er også veldig stor forskjell på hvor stiv leirjorda er, den må ikke være for stiv (ha for mye leire), da blir det et for tett skikt og du lager basseng (leire brukes faktisk for å lage naturlige dammer). Du må vite akkurat hvor tunnelen starter og nøyaktig hvor den slutter.

Og så er det en fordel å finne ut av hva du kommer til å møte på av gneis, granitt, kvarts, glimmer og blåleire og kvikksand og hva det nå heter for noe alt dette rare som befinner seg inni et middels norsk fjell. Ting må planlegges.

Hva kan deponeres på de ulike deponiene/ Avfallsforskriftens kap. Merk at dette er en veiledende oversikt og ingen fasit, da avvik vil forekomme ut fra hva de ulike avfallstypene faktisk inneholder.

Dette er bare en liten forsmak på hva som ligger i muligheten for å dele data i bygg- og anleggsbransjen. Det å gjøre denne type data tilgjengelig og digitalisere byggeprosessen vil ha stor betydning for bransjen i fremtiden, sier han.