Finn Beste Pris På Alle Dine Varer. Synes du det er vanskelig å vite hva du bør spise når du trener/ Ekspertene er enstemmige: Få i deg nok mat. Her er de konkrete rådene.

SÅ MYE BØR DU DRIKKE: Skal du drive med aktivitet i mer enn minutter bør drikke inntas jevnlig. En fin tommelfingerregel er å drikke 6-dl per time. Hva man bør spise kommer an på hvor mye og hardt du trener, samt hva målet ditt er. Som nevnt ovenfor er det store forskjeller på kostholdet til mosjonister og idrettsutøvere, ikke bare fordi de har ulike mål, men også fordi kroppene deres trenger ulike mengder kalorier, karbohydrater, protein og fett.

Tenk på maten du spiser etter trening som en del av dine måltider gjennom dagen. Det er anbefalt å spise 3-hovedmåltider og 1-mellommåltider daglig. Om du bør spise et stort eller lite måltid etter trening avhenger av hva du har spist ellers i løpet av dagen. Hva skal du spise før trening, og når/ Les våre eksperttips, og få maks ut av treningsøkta.

Trener du i mer enn en time, bør du få i deg noe energi i form av karbohydrater. Jeg kan derfor ikke gi deg noe eksakt svar på hvor mye du skal spise.

Det du kan gjøre er å fokusere på å få i deg et måltid før og etter trening. På menyen bør det være mat og drikke som inneholder både karbohydrater og proteiner. Karbohydratene er nemlig brennstoffet, og lagres som glykogen i lever og muskler.

Du trenger ikke spise noe mer spesielt enn en helt vanlig matpakke. Når vi setter i gang med fysisk aktivitet eller trening, setter kroppen i gang mange prosesser for at vi skal klare å gjennomføre aktiviteten. Vi kan kjenne tydelig er at hjertet slår kraftigere og raskere.

Hjertet pumper mer blod rundt i kroppen og blodet frakter oksygen og næringsstoffertil musklene, sånn at de orker å jobbe mer. Vi puster også raskere, og puster inn og ut mer luft hver gang.

Blodet omdirigeres, sånn at det går mindre blod til fordøyelsen, og mer til muskler og hud. Ettersom musklene produserer masse varme når de jobber, stiger kroppstemperaturen. For å ikke bli for varme, begynner vi å svette.

See full list on ung. Når vi beveger oss, skjer det ved at musklene trekker seg sammen, og dermed beveges knoklene som de er festet i. For å orke dette, trenger musklene energi og oksygen. Energien kommer fra maten vi spiser.

Maten vi spiser inneholder stoffer som i kroppen brytes ned til ulike næringsstoffer, blant annet sukkerarter, fettsyrer og aminosyrer. Dersom kroppen ikke har behov for energien akkurat der, og da lagres disse næringsstoffene.

De lagres i musklene, leveren og i fettvevet. Når vi begynner å bevege oss, tar musklene i bruk energien som er lagret. Musklene kan bruke karbohydrater, fett og aminosyrer som energi. For at musklene skal kunne arbeide er det viktig med oksygen.

Når det er for lite tilgang på oksygen (når vi jobber med veldig høy intensitet), blir det dannet melkesyre. Da har det hopet seg opp melkesyre i musklene. Men hvis vi trener litt roligere igjen. Dette hindrer musklene i deres arbeid.

I løpet av aktiviteten og etterpå, er det også en del som skjer i kroppen. Når vi er ferdige å trene, virker nervesystemet litt motsatt av når vi begynner å bevege oss, det sender istedenfor signaler om at kroppen skal roe seg.

Enkelt forklart, så vil kroppen tilpasse seg for å kunne møte de utfordringene den utsettes for. Hvis man trener mye styrketrening, vil derfor kroppen endre seg for å tåle slik belastning, det samme gjelder med utholdenhetstrening, hurtighetstrening osv. Musklene våre består av mange tusen muskelceller, også kalt muskelfibre.

Når kroppen skal gjøre en bevegelse, sender nervesystemet signaler til muskelen om å trekke seg sammen, og dermed skapes bevegelse. Vi har ulike typer muskelceller, med litt forskjellige egenskaper.

Noen er mer egnet for raske bevegelser, andre er mer utholdende. Hva slags muskelceller vi har mest av, er genetisk bestemt, og det kan du lese mer om i denne artikkelen. For at man skal få en høyere prestasjonsevne, enten om det gjelder å bli sterkere, få bedre kondisjon eller andre ting, må kroppen belastes litt mer enn det nivået den har vent seg til.

Når musklene vokser, skjer det først og fremst ved at hver enkelt muskelfiber vokser. Muskelvekst stimuleres av positiv energibalanse, altså at man får i seg mer energi enn det man bruker. Når muskelen blir utsatt for tung belastning som det ved styrketrening som fører til overloa settes det i gang en reaksjon inne i muskelcellene som gjør at den vokser. På den måten bygger musklene seg opp til å tåle mer belastning.

Og ettersom kroppen hele tiden tilpasser seg nye utfordringer, må vi gi den nye utfordringer hvis vi ønsker formen skal fortsette å bli bedre. Hvis man utsetter kroppen for en ny aktivitet, trener tyngre enn det den er vant til, eller trener for første gang på en stun blir man ofte støl. Forskerne er faktisk ikke helt sikre på hvorfor vi blir støle, men det mest sannsynlige er at det skyldes mikroskader på muskelfibre og blodkar som følge av uvant belastning.

Det er også lurt å gi kroppen tid til å hente seg inni igjen mellom hver økt. Hvis kroppen ikke får hvile og næring mellom øktene, får den ikke bygget seg opp. Da får man heller ikke de resultatene man ønsker.

Derfor kan det være fint å trene andre deler av kroppen enn der man er støl eller nylig har trent, eller trene en annen type aktivitet, for eksempel utholdenhetstrening. Ved utholdenhetstrening skjer det litt andre forandringer i musklene enn ved styrketrening.

Ved styrketrening må musklene kunne utvikle stor kraft over en kort periode, mens ved utholdenhetsaktiviteter må den kunne utvikle kraft over lengre tid. Noe av det som skjer, er at det blir et større nettverk av blodårer rundt muskelcellene, sånn at de får tilgang på mer oksygen og musklene blir bedre på å bruke energi Hvis man trener mye utholdenhetstrening, vil cellene bli flinkere til å bruke fett som energikilde.

Det skjer også endringer i hjertet og lungene. På samme måte som andre muskler kan vokse, vokser hjertet. Det kaller vi økt slagvolum. Men etter hvert flater utviklingen litt ut.

Du har kanskje merket at den første tiden når du begynner å trene, blir du raskt bedre. En av grunnene er at musklene og nervesystemet blir vant til aktiviteten, og klarer å samarbeide bedre.

Kroppen bli rett og slett vant til nye måter å bevege seg på – koordinasjonen blir bedre. Når man begynner å trene, og særlig ved styrketrening, sendes det som sagt mer blod til musklene som arbeider, som fører til at de blir umiddelbart større.

Denne effekten varer en tid etter treningsøkten, men så vil kroppen transportere den overflødige væsken tilbake. Vi har alle en maksimal kapasitet for hvor godt trent vi kan bli på et område, og etter å ha trent regelmessig mot det i flere år, nærmer vi oss denne grensen mer og mer, og vi vil ikke ha like stor fremgang. Men ved å gi kroppen nye utfordringer i form av en annen aktivitet, kan man få fremgang på det.

Liane avviser at man som vanlig mosjonist må spise på en spesiell måte for å kunne prestere. Havregryn og knekkebrød.

Er du en mosjonist som trener i omtrent en time, en til fire ganger i uken, trenger du ikke få i deg energi like raskt etter økten som en toppidrettsutøver med flere økter om dagen. Er du sulten, og det er en stund til neste hovedmålti kan du spise et lite mellommåltid som en frukt, en smoothie eller et glass melk innen en halvtime etter trening.

Du får vite hvordan du beregner hvor mye mat du trenger for å regulere vekten din. Det er ikke enkelt å vite hva som er det beste å spise etter trening. Om du trener et par ganger i uka er det ikke like nøye med hva du spiser rett etter trening. Det du spiser før trening, avhenger ofte av dine unike behov og preferanser, men bør utformes i henhold til intensitet, lengde og type trening du planlegger å gjøre.

Mat som forblir i magen i løpet av en hendelse kan forårsake mageforstyrrelser, kvalme og kramper. For hver kilo du går ned under trening, bør du drikke 2–glass med væske (eller ca. liter væske per kilo med vekttap). Hva bør du drikke etter trening?

Vann fungerer fint når du trenger væske siden du kommer til å spise etterpå – det betyr at du får i deg karbohydrater og natrium (og sannsynligvis kalium) fra maten din. SVAR: Hei Takk for ditt spørsmål til ung. Det er veldig individuelt hvor mye man skal spise hver dag. Hvis du har trent, kan du koste på deg litt ekstra poteter, ris eller pasta.

På dager da du ikke trener om ettermiddagen, bør du spise middag med få karbohydrater. NEI-MAT: Det er en god del «hverdagsmat» som står på nei-listen dersom en ønsker å slanke bort ekstra kilo på kort tid. Selv om hver celle i kroppen roper at den vil ha salt og fett, er det ikke dette du bør spise dagen derpå.

Som du sikkert vet er kroppen din skikkelig dehydrert etter fylla, og mye fett vil som oftest ikke være noe annet en ekstra belastning på leveren din. I tillegg er alkohol uttørrende og tapper deg også for.