Den norske kulturen har blitt påvirket med mye globalisering. Dette har bidratt til å forme norsk kultur både med negative og positive sider. Drøftingsoppgave: Hvordan globalisering bidrar til å forme vår norske kultur.

Kultur er alt det som er skapt av mennesker, alt det som er lært og ikke er medfødt. Kultur er de kunnskapene og verdiene vi tilegner oss som medlem av et samfunn. Kultur er ikke noe konstant, men forandrer seg i takt med omgivelsene. I dette undervisningsopplegget skal elevene konsentrere seg om den kulturelle globaliseringen, og opplegget passer derfor på tvers av kapittel (” Kultur ”), (”Kulturmøter”) og (”En verden uten grenser”) i Streif.

Oppgaven var å skrive et essay om globalisering og norsk kultur. Jeg valgte da å gå inn på musikk. Dette bidrar til økt kommersialisering også av kulturen.

Mote, musikk, og film er trendsettere. Ungdommen er ofte de første til å følge trendene enten det gjelder klær, musikk eller film. Alltid lokale forskjeller.

Andre mener at disse verdensvide trendene ikke fører til homogenisering fordi den globale kulturen må leves ut lokalt. Innvandringen til Norge har også økt betraktelig de siste årene, spesielt til de større byene.

Dette er også en konsekvens av økt globalisering. Innvandrerne tar med seg skikker og kulturer til Norge, dette er med til å påvirke det norske samfunnet.

Alt dette har selvsagt en betydning for det norske språket. Uttrykket blir ofte brukt for å hevde at dagens verden er global, mens den tidligere var lokal.

Ungdom over hele verden hører på den samme musikken, har de samme heltene og ønsker seg de samme statussymbolene. Forskerne er uenige i oppfatningen om hvilken grad av felleskultur dette innebærer, men det er i hvert fall klart at tendensen er økende. I tidligere tider var det dessuten bare de øverste samfunnslag som fulgte internasjonale trender, nå gjelder det alle. See full list on forskning.

Politisk globalisering handler om utenrikspolitikkens inntreden på nær sagt alle områder, eventuelt opphøret av skillet mellom innenriks- og utenrikspolitikk. På den ene siden bruker politikerne stadig mer av sin tid på deltakelse i internasjonale eller globale institusjoner hvor overnasjonale strategier og spilleregler diskuteres og samkjøres.

På den andre siden finnes det i dag knapt et saksfelt hvor politikerne utelukkende kan forholde seg til et rent nasjonalt perspektiv. Omfanget av internasjonale regelverk og forpliktelser er enormt, dessuten kan man få store problemer (f.eks. med rentenivået) dersom man prøver å gå sin egen vei uten hensyn til at man er koblet på et internasjonalt system.

Den internasjonale handelen har aldri vært større i dag, og mesteparten av den foregår innad i og mellom transnasjonale selskaper som opererer over hele verden. Samtidig er kapitalmarkedene deregulert, hvilket betyr at det ikke lenger finnes noen standard med fast verdi.

Valutasvingningene som følger av dette er blitt utgangspunktet for en av verdens største næringer – valutaspekulasjon. Selv et land med god økonomi kan havne i krise dersom det skjer store valutasvingninger i et annet land – vi er vevd sammen i et slags skjebnefellesskap. Utallige forskere har forsøkt å forstå dynamikken i denne prosessen, og alle universiteter og læresteder med respekt for seg selv studerer fenomenet.

Det er bred enighet om at den teknologiske utviklingen er svært viktig, fordi den har skapt en enorm mobilitet. Alle anerkjenner også at politiske og økonomiske interesser utgjør sentrale drivkrefter, men det er stor uenighet om hvilken av disse faktorene som har føringen. Rett etter andre verdenskrig var det størst oppmerksomhet rundt den politiske globaliseringen, man ville samle all verdens folk i en global organisasjon (FN) for å sikre freden.

Senere ble den kulturelle globaliseringen viktigst, ikke minst motivert av ønsket om å begrense den såkalte “amerikaniseringen” som raste over kloden. I dag er det den økonomiske globaliseringen som står i fokus.

Historikere påpeker til stadighet at økonomien var omtrent like globalisert før 1. Men i praksis er en slik vurdering f. Grunnen til at landene forplikter seg til å følge slike spilleregler, til tross for at de ofte er upopulære blant de som må lide, er at internasjonal arbeidsdeling har vist seg å være en effektiv vei til velstand. Vi har nærmest gitt opp å produsere f. På samme måte som globalisering er en prosess, er også utviklingen i WTO en prosess.

Nedbyggingen av handelshindre, som gjerne kalles liberalisering, er nemlig langt fra målet om full frihandel. Alle land har spesielle preferanser som gjør at de vil skjerme deler av sitt eget næringsliv, og WTO-samarbeidet handler derfor først og fremst om å forplikte landene til en gradvis nedtrapping av slike buffere. I Norge og i EU-landene er det først og fremst landbruket som skjermes.

Det Vesteuropeiske landbruket ville blitt fullstendig utkonkurrert av andre land dersom vi ikke hadde subsidiert det og lagt toll på. Det er den økonomiske globaliseringen som gjør at vi nå har fått en stadig mer fremtredende politisk debatt for og mot globalisering.

Tilhengere av den økonomiske globaliseringen argumenterer med at globalisering er bra fordi det skaper velstand for alle. I tråd med “likebehandlingsprinsippet” hos WTO, hevdes det at frihandel er en voldsom motor for effektivitet og dermed vekst. Kritikerne av økonomisk globalisering tar vanligvis utgangspunkt i statistikk som viser at de globale forskjellene mellom fattig og rik øker, liberalisering til tross.

BNP per innbygger har også sunket i en rekke regioner, som i Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara. Her handler det om hvordan transnasjonale selskaper underminerer nasjonalstatenes muligheter til å ta styre utviklingen. På den andre siden opererer de ofte med datterselskaper i såkalte skatteparadiser, slik at deres store inntekter ikke kanaliseres tilbake til fellesskapet.

Et eksempel på hvor mektige de er blitt fikk vi da USA nylig fikk sparket lederen for FNs klimapanel. Det skyldtes (i følge en rekke anerkjente amerikanske medier, forskere og opposisjonspolitikere som Al Gore) at oljeselskapet ExxonMobil ikke ønsket ham.

Bush-administrasjonens nære forbindelser til oljeindustrien regnes også som årsaken til at USA ikke signerer Kyoto-protokollen om red. De frihandelsvennlige globaliseringstilhengerne erkjenner at mye av kritikken er relevant, men slår gang på gang fast at fokus må rettes mot nasjonalstatene og ikke globaliseringen i seg selv.

Det er nasjonalstatene som bestemmer WTOs regler, det er nasjonalstatene som lager handelshindre, det er nasjonalstatene som lar de transnasjonale selskapene få stadig mer makt og innflytelse. Dersom man er uenig i nasjonalstatenes bestemmelser, ja så får man prøve å påvirke nasjonalstatene til å handle annerledes.

Debatten om globaliseringen, inkludert den politiske kampen knyttet til den økonomiske utviklingen, har langt fra fått noen konklusjon. Men noe er man i ferd med å bli enige om, og noen myter er punktert. For det første er det stadig mindre som tyder på at globalisering av kulturen betyr en ren ensretting.

Det er riktig at mange språk og kulturfelleskap er i ferd med å forsvinne, men denne historiske prosessen er det først og fremst nasjonalstatene som har ansvaret for gjennom sin i. Gjennom dette blir vi påvirket på mange ulike områder. For eksempel kan vi reise jorden rundt svært mye raskere enn Jules Verne og hans Phileas Foggs berømte dager.

Særlig går det ut over urbefolkninger hvor kulturen er nedfelt i håndverk, sang og. Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material.

Med dagens teknologi er det like lett for oss å kommunisere med noen på andre siden av kloden, som med naboen. Det kan nesten virke som om Jorda bare blir mindre og mindre.

Globaliseringen øker konkurransen. I dag handler det om folks syn på innvandring. De som er intervjuet, har svart på om de tror innvandring truer norsk kultur.

Norge er i likhet med resten av kontinentet – og forsåvidt resten av verden – preget av globalisering, eller «the melting pot», som nok er grunnen til at kultur i dag kan oppfattes som. Han er i dag professor ved Columbia University i New York. Den siste boken hans, som nå forligger å norsk, kom ut i USA i september.

Hva er globalisering/ Internasjnal politisk og økonomi – StuDocu.