Over hele verden trues flere og flere dyr av ødeleggende klimaendringer. Ingen flere arter skal dø ut. Bli med i kampen idag! Vi arbeider over hele verden. Les mer om hur vi bruker pengene. WWF Verdens naturfond. Klodens klima endres kontinuerlig, på mange forskjellige tidsskalaer, drevet av ulike faktorer. Prosesser knyttet til kontinentaldriften har påvirket atmosfærisk sirkulasjon, havstrømmer og sammensetningen i atmosfæren over millioner av år.

En global nedkjøling over de siste millioner år har endret overflateforholdene i Arktis fra isfritt året rundt, til fullstendig isdekket. Variasjoner i solinnstrålingen over mange tusen år som respons på endringer i jordas bane rundt sola har skapt varme og kalde sykler, med endringer omtrent halvparten så store som endringene skapt av kontinentaldriften.

På en noe kortere tidsskala har nåtidens mellomistid (holocen) vært påvirket av korte nedkjølingsperioder forårsaket av vulkanutbrud en svak variasjon i solinnstrålingen, og trolig også andre faktorer. See full list on npolar. Denne trenden er ikke statistisk betydelig signifikant siden de mellomårlige variasjonene er store.

Nedbør er viktig i vurderingen av senere tids klimaendringer i Arktis. De gir en indikasjon på større skydannelse over Arktis, spesielt lave skyer om sommeren, noe som sammenfaller med en lengre sommersesong og reduksjon i havisen. Foreløpig er det knyttet stor usikkerhet til kunnskapen om skyer og skydannelse.

Havet har mye større evne til å ta opp og lagre varme enn det landmasser har. Havet har derfor en nedkjølende effekt i perioder med global oppvarming. En stor del av den globale oppvarmingen som har skjedd de siste årene er lagret i havet.

Polhavet varmes som følge av innstrømning av varmere vann både fra Nord-Atlanteren og det nordlige Stillehavet. På Stillehavssiden av Polhavet ser dette ut til å være en av årsakene til reduksjonen i havis. Fra Nord-Atlanteren kommer det pulser av varmt vann til Polhavet. Den neste pulsen ventes gjennom Framstredet.

Sammenhengen mellom varmere atlanterhavsvann og smeltende havis på vår kant av Polhavet er mer kompleks enn på Stillehavssiden, og det foregår utstrakt forskning på feltet. Noen steder på den nordamerikanske siden av Arktis er det registrert temperaturekstremer og stormaktivitet. Likevel er ingen systematisk økning i stormaktivitet registrert for hele Arktis i løpet av det siste halve århundret.

Dagens klimamodeller kan gjengi endringene som observeres i Arktis godt – både kvalitativt og på stor skala, med økte utslipp av drivhusgasser som drivkraft for den globale oppvarmingen. Likevel ser vi eksempler på større endringer som kommer «uanmeldt» eller før den beregnede tiden, som for eksempel reduksjon i havisdekket.

Det er gradvis menneskelig påvirkning, kombinert med store atmosfæriske eller oseanografiske hendelser eller avvik fra naturlig variabilitet og modifisert av arktiske tilbakekoblingsmekanismer, som fører til ikke-reversible endringer i Arktis. Når de observerte temperaturendringene brytes ned til regioner og sesonger, viser det en ˚C økning utover naturlig klimavariasjon (i forhold til hver region og hver sesong) over hele Arktis, med enda større oppvarming enkelte steder og til bestemte tider av året.

Drivkraften bak denne temperaturøkningen er det menneskelige påslaget. Under tidligere varme perioder kan man ikke finne ensartede mønstre som dette. Modellene viser at vi må regne med fortsatt global oppvarming også etter slutten av dette århundret. De fleste modeller peker mot at oppvarmingen i Arktis fremdeles vil bli større sammenlignet med andre områder.

Det er utslipp fra den industrialiserte del av verden som har gitt global oppvarming. Drivhusgassene fordeles i atmosfæren og rammer Arktis selv om utslippene der er små.

Ikke bare rammes Arktis, men her er effekten av global oppvarming størst. Når temperaturen stiger erstattes snø og is på jordoverflata med vegetasjon og vann. Sjøisen i Arktis har i år smeltet til det nest laveste nivået som noen gang er registrert.

Det har vært et vilt år oppe i nor sier amerikansk forsker. Issmelting i Arktis og Antarktis Issmeltingen sprenger forskernes beregninger for global oppvarming. Kan øke oppvarmingen med ytterligere grader.

I Arktis er sammenhengen mellom oppvarmingen og mengden og tykkelsen av isen på havet enklere å forstå. Global oppvarming gir rekordmye is i Antarktis. Der blir det mindre og mindre is. Det er mange vitenskapelige holdepunkter for at klimaet, ofte omtalt som klimasystemet, bestående av jordens atmosfære, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren, blir varmere.

Uttrykket global oppvarming brukes særlig om denne økningen i temperatur, og om utsiktene til videre økning i årene som kommer. Rødts havvind-vedtak er et politisk selvskudd.

I en tid med global oppvarming kan sammenligningen med istiden virke underlig, men den er høyst relevant. Sjøisen har for lengst trukket seg tilbake fra de nordiske hav, men i Polhavet ligger det fremdeles is. Rammen er forskjøvet nordover. Arktis på tur «Det er som om jetstrømmen raver som en fyllik på den nordlige halvkula,» forklarer Jennifer Francis, som er klimaforsker ved Rutgers University.

Forskerne mener nå å ha funnet sammenhengen mellom global oppvarming og disse tilfellene av ekstrem kulde. Oppvarminga av havet fører til endringer av jetstrømmene. Havisen i Arktis kan forsvinne langt fortere enn klimamodellene hittil har pekt på, sier professor Jens Hesselbjerg Christensen ved Københavns Universitet.

Han poengterer at klimamodellene underestimerer nåtidens oppvarming i nord. Ringselen lever i arktis og er svært avhengig av den arktiske isen. Når isen minker blir levevilkårene for ringselen dramatisk forverret.

Det er usannsynlig at ringselen i mangel på sommeris vil kunne tilpasse seg et liv på land. Med global oppvarming og mindre sjøis i Arktis minker sjansen for store tilførsler av sjøis til Barentshavet.

Arktis krymper fordi det ikke lenger greier å forsyne sin ytre del med nok ferskvann, sier Sigrid Lind.