Rett til gjerdehol og forbud mot gjerde, kan også følge av bestemmelser i reguleringsplan. Ifølge grannegjerdeloven – lov om grannegjerde – har alle har rett til å sett opp gjerde mot naboen hvis man dekker kostnadene selv, såfremt det holder seg innenfor øvrige relevante lover som plan- og bygningsloven og friluftsloven (allemannsretten).

Men dersom gjerde også har nytte for naboen og at nytten for begge naboene klart overgår kostnadene, kan du kreve at naboen spleiser på gjerdet. Nytte for naboen kan for eksempel være at vedkommendes dyr ikke løper over til deg. Men at gjerdet forhindrer dine dyr å krysse nabogrensen, skal ikke med i nytteregnskapet for naboen. Dine dyr er ditt ansvar.

Dersom gjerdet øker verdien for naboens eiendom, skal verdiøkningen i med i naboens regnestykke. Ifølge loven krever du da såkalt «gjærdehold» av naboen, slik at naboen får en plikt til å ha gjerde. Men nytten må altså overgå kostnadene med god margin. See full list on smartepenger.

Gjerdet kan i utgangspunktet se ut slik du ønsker, for eksempel som stakitt, plankegjerde eller nettinggjerde. Men dette kan være regulert av kommunen i reguleringsplanen.

Sjekk med plan- og bygningsetaten i din kommune. Naboen kan kreve at gjerdet ikke bryter for mye med nabolagets stilart. Ved oppsetting av nye gjerder er det forbudt å bruke piggtråd. Gjerder ut mot vei kan stort sett ikke være høyere enn meter.

De må heller ikke hindre fri sikt i trafikken. Dette gjelder både ved gatehjørner og utkjørsler fra eiendommene. NB: Dette er den statlige reglen som er utgangspunkt.

Her kan det gjøres lokale unntak om for eksempel høyde, utforming og farge. Det gjelder for eksempel i områder med særegen bebyggelse. Sjekk reguleringsplanen for ditt område på kommunens nettside. Tette plankegjerder rammes av reglene om levegger.

Disse må du søke om hvis du vil ha dem mellom eiendommene og lengden (langs grensen) er mer enn meter. Også hekk langs nabogrensen omfattes av grannegjerdeloven.

Gjerder som ikke står i grense mot vei, eller som står. Du har lov å plante en hekk helt inntil nabogrensen, maksimalt meter høy, som kan vokse m inn på naboens eiendom. Vokser hekken mer enn meter inn mot naboen, kan naboen protestere. Grannegjerdeloven § 4. Hekker under to meters høyde rammes ikke av trefellingsregelen i nabolovens § 3. Hekker over to meter kan rammes av disse bestemmelsene.

Da må hekken eventuelt beskjæres ned til to meter. Dersom konflikt, skal begges interesser veies opp mot hverandre. Tar hekken utsikt for den ene naboen, men hindrer innsyn for den andre naboen?

Det er mulig å gjøre avtale med naboen. For eksempel at hekken ikke skal være høyere enn meter. Dersom avtalen ikke er tinglyst og ny eier er ukjent med den når denne kjøper eiendommen, vil avtalen vanligvis ikke forplikte den nye eieren (godtroerverv). Den som hadde rett til for eksempel utsikt etter avtalen, risikerer å tape denne ved en senere overdragelse av eiendommen.

Både den som skal sette i gang et tiltak, og den som påføres skade eller ulempe, kan kreve såkalt gjerdeskjønn. Gjerdeskjønn kan kreves før tiltaket settes i gang.

For den som setter i gang tiltaket, kan det være aktuelt å kreve gjerdeskjønn hvis en nabo protesterer. Konfliktrådet er også en mulig tvisteinstans. Av lovens § fremgår det at dere har felles gjerdeplikt dersom gjerde er til nytte for begge eiendommene, og det er klart at de samlede fordelene ved gjerdeholdet overstiger de økonomiske kostnadene. For det første må altså gjerde være til nytte for begge eiendommene.

Når det er plikt til gjerdehol er hovedregel en at hver av naboene bærer halvparten av kostnadene. Plikten for en nabo til å delta i finansieringen av gjerde, gjelder altså bare der det foreligger gjerdeplikt. Vil den ene ha et dyrere gjerde enn nødvendig, har han rett til det mot å ta på seg meromkostningene. I dag er grannegjerdelova (kalt "gjerdelova") ment å beskytte allmenne interesser vel så mye som landbruket.

Den regulerer både oppsett av nye gjerder, vedlikehold av allerede eksisterende gjerder og det kostnadsmessige aspekt ved dette. Gjerdelova skal beskytte en rekke rettigheter og plikter. Utførelsen beskrevet i forskriftens veiledning om minimum m høyt (minimum m over typisk fast snøhøyde på m) omsluttende gjerde inklusive piggtråd eller tilsvarende som gjør det vanskelig å klatre, skal benyttes. Området skal ha stengt port med adgangskontroll for gang- og vegadkomster.

Når det foreligger gjerdeplikt, kan kort illustreres gjennom noen eksempler: Selv om nytten er ulik for naboer, vil det foreligge gjerdeplikt. En slik situasjon kan være når bonden ønsker å forebygge erstatningskrav, som følge av skade husdyrene hans gjør på en naboeiendom.

Formålet med gjerdeplikten er at beitedyr ikke skal gjøre skade på dyrket mark. Gjerdeplikt reguleres av gjerdeloven (grannegjerdeloven). Om han slår der, så er det ikkje sikkert at det er han som har gjerdeplikt der for det.

Dersom nokon leiger jorda, så er det vel fortsatt grunneierene som har gjerdeplikt. Mange tar med gjerdeplikt i leigeavtalen, eller dei ser på det som naturleg del av avtalen. Reglene gjelder bolig.

Bor du i borettslag, bør du lese vedtektene for borettslaget. De har sannsynligvis egne regler for gjerder og levegger. Foreligger det gjerdeplikt skal utgiftene deles).

Forutsetningen er at gjerdet er laget og vedlikeholdt slik at det ikke er til unødvendig eller urimelig skade eller ulempe for naboene. Det må blant annet stilles visse krav til det estetiske, og gjerdet skal altså som hovedregel ikke påføre naboen større ulemper enn det nabogjerder vanligvis gjør.

Ved bruksendringer på naboeiendommer til Bane NORs anlegg som medfører en gjerdeplikt for Bane NOR som følger av krav til forsvarlig anlegg krever Bane NOR at den som forårsaker endret gjerdebehov skal bekoste oppsettingen og vedlikehold av nytt gjerde av tilfredsstillende kvalitet og høyde. Det finnes nemlig egne regler for å sette opp gjerde mot naboeiendommen, og disse finner du i gjerdeloven. For at det skal foreligge gjerdeplikt må begge eiendommer ha nytte av gjerdet.

Hytteeier kan aldri kreve av utmarkseier setter opp gjerde mot hyttetomten uten at dette er avtalt. Et gjerde som ikke vedlikeholdes skal fjernes, og det må ikke ligge igjen gjerderester som kan være farlige for folk eller husdyr. I noen tilfeller er det gjerdeplikt.

Dersom gjerde er til nytte for eiendommene hver for seg, kan en nabo kreve gjerdehold av sin nabo. Når det gjelder plikt til gjerdehol er hovedregelen at hver av naboene bærer halvparten av kostnadene.

På denne siden har vi samlet ulike lover og forskrifter som gjelder for bransjene vi i Garda Anleggsikring jobber mot. Men jeg hadde måttet bruke nettinggjerde i en høyde på m. Måtte ha det, i en tidligere luftegår på en annen eiendom).

Det lot jeg være, for selv i netting, ville det blitt urimelig dyrt.