Setter du leveggen eller gjerdet meter innenfor grensa, er maks lengde meter før du må søke kommunen om lov. Hvis naboer ikke blir enige om gjerdespørsmål, kan én eller begge parter kreve såkalt gjerdeskjønn før byggingen starter.

Ifølge grannegjerdeloven – lov om grannegjerde – har alle har rett til å sett opp gjerde mot naboen hvis man dekker kostnadene selv, såfremt det holder seg innenfor øvrige relevante lover som plan- og bygningsloven og friluftsloven (allemannsretten). Men dersom gjerde også har nytte for naboen og at nytten for begge naboene klart overgår kostnadene, kan du kreve at naboen spleiser på gjerdet.

Nytte for naboen kan for eksempel være at vedkommendes dyr ikke løper over til deg. Men at gjerdet forhindrer dine dyr å krysse nabogrensen, skal ikke med i nytteregnskapet for naboen. Dine dyr er ditt ansvar. Dersom gjerdet øker verdien for naboens eiendom, skal verdiøkningen i med i naboens regnestykke.

Ifølge loven krever du da såkalt «gjærdehold» av naboen, slik at naboen får en plikt til å ha gjerde. Men nytten må altså overgå kostnadene med god margin. See full list on smartepenger.

Men dette kan være regulert av kommunen i reguleringsplanen. Sjekk med plan- og bygningsetaten i din kommune. Naboen kan kreve at gjerdet ikke bryter for mye med nabolagets stilart. Ved oppsetting av nye gjerder er det forbudt å bruke piggtråd.

De må heller ikke hindre fri sikt i trafikken. Dette gjelder både ved gatehjørner og utkjørsler fra eiendommene. NB: Dette er den statlige reglen som er utgangspunkt.

Her kan det gjøres lokale unntak om for eksempel høyde, utforming og farge. Det gjelder for eksempel i områder med særegen bebyggelse. Sjekk reguleringsplanen for ditt område på kommunens nettside. Tette plankegjerder rammes av reglene om levegger.

Disse må du søke om hvis du vil ha dem mellom eiendommene og lengden (langs grensen) er mer enn meter. Også hekk langs nabogrensen omfattes av grannegjerdeloven. Vokser hekken mer enn meter inn mot naboen, kan naboen protestere. Grannegjerdeloven § 4. Hekker under to meters høyde rammes ikke av trefellingsregelen i nabolovens § 3. Hekker over to meter kan rammes av disse bestemmelsene.

Da må hekken eventuelt beskjæres ned til to meter. Dersom konflikt, skal begges interesser veies opp mot hverandre. Tar hekken utsikt for den ene naboen, men hindrer innsyn for den andre naboen? Det er mulig å gjøre avtale med naboen.

For eksempel at hekken ikke skal være høyere enn meter. Dersom avtalen ikke er tinglyst og ny eier er ukjent med den når denne kjøper eiendommen, vil avtalen vanligvis ikke forplikte den nye eieren (godtroerverv). Den som hadde rett til for eksempel utsikt etter avtalen, risikerer å tape denne ved en senere overdragelse av eiendommen.

Både den som skal sette i gang et tiltak, og den som påføres skade eller ulempe, kan kreve såkalt gjerdeskjønn. For den som setter i gang tiltaket, kan det være aktuelt å kreve gjerdeskjønn hvis en nabo protesterer.

Konfliktrådet er også en mulig tvisteinstans. Man kan altså plante en hekk i nabogrensen, som kan vokse m inn på naboens eiendom, men naboen kan protestere hvis den gror lenger inn, og naboen kan selvsagt ikke pålegges noen plikt til å trimme hekken. Mange har fått med seg at grener og røtter fra trær og busker ifølge naboloven ikke bør gå inn over naboens eiendom – og hvis de gjør det, har naboen lov til å kutte disse i grenselinjen.

Da er det lov om grannegjerde som gjelder, og den trumfer naboloven. Gamle lovlig anlagte steingjerder kan gå enda lenger inn. Gjerdet settes på grenselinjen. Og du kan sette den i grenselinjen.

Men du kan ikke pålegge naboen å være med å spleise på den. Vil ikke naboen være med å betale, må du altså bekoste gjerdet eller hekken selv. Naboen din trenger altså ikke å gi noen tillatelse for at du skal kunne sette opp et fysisk skille. Vær imidlertid klar over at gjerder over m kan være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, sier Fæste.

Enkelte kommuner har også bestemmelser om høyde og for eksempel farger, men det er ikke så vanlig. I noen hyttefelt kan det være forbud mot gjerder som følge av beiterettigheter. Du trenger heller ikke spørre naboen om type gjerde, så lenge det er du som bekoster det.

Da kan du selv bestemme om du vil ha et gammeldags plankegjerde eller et mer moderne nettinggjerde – eventuelt hekk. Naboloven sier at du ikke må gjøre noe som er til særlig ulempe for naboen, og hva som er det kan jo væ. Både hekker og gjerder må vedlikeholdes, men du kan ikke gå inn på naboens eiendom for å klippe hekken eller male gjerdet uten tillatelse.

Husk å spørre først, er rådet fra advokaten. Selv om naboen ikke ville være med å spleise på gjerdet, kan han i noen tilfeller måtte være med å holde det ved like.

Er det slik at naboen også har nytte av gjerdet, for eksempel fordi han har hund som bør holde seg på riktig side, vil man ofte kunne kreve at han er med og bekoster vedlikeholdet, påpeker Fæste. Blir det diskusjon om hvordan kostnadene skal fordeles, eller man er uenig om gjerdespørsmål, kan man kontakte jordskifteretten.

Jordskifterettene fungerer ofte som en problemløser for tvister knyttet til fast eiendom og rettigheter til eiendommer, og er som regel et rimeligere alternativ enn tingretten. Da må du søke kommunen om tillatelse hvis det skal settes i grenselinjen og være mer enn meter langt.

Morten Fæste påpeker at det er viktig å skille mellom gjerde og hekk mellom naboer, og gjerde og hekk mot vei. Mot vei må det tas hensyn til trafikksikkerhet. Man bør derfor alltid undersøke med kommunen hva som er tillatt. Boligeier kan bli strafferettslig ansvarlig og erstatningspliktig dersom det skulle skje en alvorlig ulykke og det senere viser seg at hekken var for høy.

Reglene om høyde på hekk i frisiktsone er lovfestet i veiloven. Du har ansvaret for at det er fri sikt! Veimyndighetene kan også bøtelegge personer som uaktsomt bryter reglene, sier Fæste.

De kan også skjære ned busker og trær uten å spørre først. Hele tre av ti dødsulykker med sykkel skyldes dårlig sikt. En forstøtningsmur kan være på inntil en meter høy, med en avstand fra nabogrensen på minst to meter.

Forstøtningsmuren kan også være inntil meter høy med en avstand fra nabogrensen på minst fire meter. Muren må ikke hindre sikten i frisoner mot veien. Ta testen: Hva slags nabo er du?

Skal du sette opp mur ut mot offentlig vei kan du gjøre dette uten å søke forutsatt at muren ikke er høyere enn en halv meter, og at muren ikke er til hinder for veivedlikehol snøbrøyting og lignende. Det anbefales at forstøtningsmur mot hovedvei eller vei i boligområder settes opp cirka meter fra veikant.

Mot andre veier bør avstanden være meter. Trær skal ikke være til sjenanse for andre. Et tre som blir meter i voksen alder må derfor plantes fem meter vekk fra gjerdet.

Samme paragraf som regulerer trær, omtaler også hekk. En hekk kan være to meter eller lavere, og naboen kan forlange at du kutter en hekk som er høyere enn dette ned til to meter hvis hekken er til sjenanse for ham, når det foreksempel gjelder sol og utsikt. Du er på den sikre siden hvis du holder hekken på to meter høyde.

Hva må du akseptere av nabostøy? Det skader ikke å plante en ny hekk litt innpå din tomt, slik at hekken i bredden ikke vokser inn over naboens tomt. Husk at du skal ha plass til å komme til på baksiden av hekken når den skal klippes – hvis naboen setter opp gjerde hos seg, blir det fort for trangt.

Trær og busker skal ikke være til større sjenanse for deg enn det er til glede for naboen – om omvendt. Naboen bør oppfordres skriftlig om å beskjære til rett høyde, ellers kan du gjøre det selv hvis det ikke etterkommes – men husk, du må varsle først! Først og fremst etablerer loven en rett til å sette opp hekk mot naboeiendommen for egen regning.

Men dersom grensehekken ermer enn én meter bre skal hekken ikke strekke seg lengre enn opp til meter inn på naboeiendommen. Hekken må i slike tilfeller derfor stå lengre inn på hekkegjerdeeierens eiendom. Loven har derfor til hensikt å sette opp en tålegrense i naboforhold.

Reglene åpner med dette for konkrete vurderinger der ulike hensyn kan trekkes inn i vurderingen av hvorvidt en nabo kan kreve hekkegjerdet fjernet eller ikke. Les mer om: Nabotvister – Slik går du frem Ved vurderingen av hvorvidt hekkegjerdet er unødvendig eller urimelig til skade for naboen, skal nytteverdien for hekkeieren vurderes opp mot ulempene for naboen.

Det finnes en dom der et hekkegjerde på meter ikke kunne kreves fjernet som følge av at fordelene for hekkeieren med å ha hekken var større enn ulempene for naboen. Blant annet hadde hekkegjerdet en funksjonell betydning for eierens bruk av huset. Det ble også vektlagt at hekkegjerdet var til stede på tidspunktet hvor naboen kjøpte sin eiendom.

Nabolovens bestemmelse om hekker sier at en hekk som er lavere enn meter er lovlig. I likhet med hekkegjerder, har naboen krav på å få lovstridige hekker klippet eller fjernet.

Unntaksvis kan ikke klipping. Dersom det er vanskelig å komme til enighet med naboen om oppsett og vedlikehold av hekk, kan det være lønnsomt å søke rådgivning hos advokat.

Codex Advokat har flere advokater med inngående kjennskap til nabotvister. Enhver har altså rett til å sette opp gjerde mot naboeiendom når man bekoster det selv. Store forstøtningsmurer kan virke svært dominerende og man bør derfor i utformingen søke å innpasse muren til omgivelser og landskap.

Spesielt er det viktig å gi muren en begynnelse og avslutning som faller naturlig inn i terrenget. I saker der tiltakshaver søker om bygging av støttemur mot nabo kan kommunen kreve en redegjørelse av materialbruk og estetiske forhold. Kommunen kan også kreve at forstøtningsmurer utstyres med rekkverk.

Man må ta hensyn til den bæreevnen grunnen har når man skal fylle på masser. Skråninger må sikres slik at overflatevannet ikke forårsaker overflateerosjon eller utglidning. Sikringen etableres etter hvor stor helningsvinkelen er.

I skråninger med oppfylte masser betegner man det område hvor fyllingen begynner som fyllingsfoten og toppen av fyllingen som fyllingstopp. Skal man etablere støttemurer eller fyllinger langs grense mot nabo er dette regulert i plan- og bygningsloven. Høydeforskjellen på terrengendringen skal ikke på noe punkt overstige den gitte høydebegrensning.

Fyllinger og planering av terreng er unntatt søknadsplikt dersom tiltaket ikke fører til: 1. TEK §8-skal “nivåforskjeller sikres slik at fallullykker forebygges”. Hvilken type sikringstiltak som velges vil være avhengig av høydeforskjell og underlag. Nivåforskjell på mer enn meter må sikres med rekkverk, gjerde, tett vegetasjon eller lignende slik at fallskader forebygges.

Plan- og bygningsloven krever at tiltak utføres forsvarlig (også tiltak som er unntatt søknadsplikt). Ethvert tiltak skal prosjekteres (planlegges) og utføres (settes opp) slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse og miljø. Tiltaksklasser sier noe om hvor stor vanskelighetsgraden er og hvilke konsekvens mangler og feil vil kunne få for sikkerhet, helse og miljø.

Forhold som er avgjørende for hvilken tiltaksklasse tiltaket skal plasseres i, som igjen fører til hvilken kompetanse for. Under er det vist noen tegneeksempler på hvilke mål som gjelder for forstøtningsmurer og fyllinger som er unntatt søknadsplikt. Alle forstøtningsmurer og fyllinger som overskrider disse målene er søknadspliktig og må godkjennes av kommunen før arbeidene settes i gang.

Når man leverer inn en søknad om terrengfylling eller forstøtningsmur skal det følge med tegninger. Tegningene skal vise hvor på tomta fyllingen eller støttemuren ligger (en situasjonsplan) og ett eller flere snitt av fyllingen eller støttemuren.

På situasjonsplan tegnes fyllinger og støttemurer med faste tegnesymboler. Linjene følger fyllingstoppen og fyllingsfoten. De lange tverrstrekene tegnes mellom fyllingstoppen og fyllingsfoten. De korte tverrstrekene markerer fyllingstoppen.

Nedenfor er vist eksempel på tegninger som skal følge en søknad om terrengfyllinger eller forstøtningsmurer. Målestokken skal angis på tegning. Situasjonsplan kan være i målestokk 1:500.

Snittegningene kan være i 1:eller større (1:2 1:osv.). Dette vises med piler og bokstaver som angitt på situasjonsplanen (se eksempel). Sett av høyder på fyllingen og støttemuren på forskjellige steder.

Hvis avkjørselen din munner ut i vegen må høyde på hekk og gjerde ikke overstige meter over gateplan. Hekk og gjerde kan eventuelt flyttes utenfor frisiktsonen, merket med rødstiplet strek.

Det må være meter fri sikt inn i avkjørselen. Høyden måles der det er størst høydeforskjell fra terreng til toppen av leveggen. Ved gjerdet kan du også sette opp hekk for å hindre innsyn og påkjenninger fra vær og vind. Setter en av naboene opp gjerdet, skal det ikke gå lenger inn på naboeiendommen enn på hans egen grunn.

Det skal heller ikke gå lenger inn på naboeiendommen enn meter. En eventuell ny nabo går inn i den gamle avtalen. Grensehekk skal som utgangspunkt oppføres på delelinjen, og ikke lenger inn på noen av eiendommene enn meter, se grannegjerdeloven § 4. Alle har rett til å sette opp gjerde mot naboene sine. Betingelsene er at gjerdet er bygget og vedlikeholdt slik at det ikke er unødig eller urimelig til fare, skade eller ulempe for naboene.

Hvor ikke spesielle forhold tilsier noe annet, skal gjerdet ha en høyde av m over terrenget. All netting og tråd skal være av god kvalitet og dessuten korresjonsbestandig eller rustbeskyttet.

Trådtykkelsen skal være minst mm. Netting-gjerde skal være utstyrt med en langsgående tråd av minst mm tykkelse i toppen.

Levegger (og jeg antar også gjerder ) er ikke søknadspliktige så lenge de er under 8m høye og mindre enn 10m lange, jfr.