Trenger du etterisolering? Legg inn anbud gratis hos oss. En måte å senke prisen på selve etterisoleringen, er å kombinere den med andre oppgraderinger av boligen.

For å få maksimalt utbytte av å etterisolere, lønner det seg å legge isolasjonen på utsiden av ytterveggen. For å få kontroll på hele veggen, må man da fjerne eksisterende kledning. Snittprisen for å etterisolere et hus, basert på prosjektene i vår prosjektdatabase, ligger på ca. Denne prisen inkluderer da alle kostnader som knytter seg til etterisoleringen, både arbeid og materialer.

Likevel er det smarte å gjennomføre, hvis målet ditt er å redusere energiutgiftene. Etterisolering av bolig kvalifiserer ikke til støtte fra Enova. Hvordan etterisolere ytterveggen? Når du skal skifte utvendig kledning på huset bør du planlegge å etterisolere samtidig.

Bygningsteknisk er det en god løsning å isolere utenfra, også fordi det er lettere å gjøre jobben samtidig som huset fortsatt er beboelig. Skal du etterisolere/ Ikke gå glipp av rådene som sikrer et vellykket prosjekt. Før du går i gang med å etterisolere en yttervegg, anbefaler SINTEF Byggforsk at du sjekker tilstanden på isolasjonen og dampsperra.

Du bør se etter fukt og eventuelle råteskader som følge av fukt. Bunnsviller og losholter under vinduene er spesielt utsatt. Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg.

Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig. Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp.

Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon. Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen.

På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape. Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt. Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer.

I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker. Varmluft stiger opp. Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt.

Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv. En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader. I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene.

Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer. Hele bjelkelaget fylles med isolasjon. I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm.

På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet). Dette gjøres før isolasjonen legges på plass. Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter.

Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne. I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma. Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger.

Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet. Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre.

Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige.

Metoden kan også ko. Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett.

Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon? I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt.

Da er løsningen å fôre ut innenfra. Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger. Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄av den opprinnelige isolasjonstykkelsen.

Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen. Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg».

To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen. Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk. Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer.

Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset. Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte). Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett.

Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren. En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen.

Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling. Vil du etterisolere med mineralullmatter utenfra går du helt enkelt fortalt frem slik: Først fjerner du det gamle, ytre panelet.

Under panelet ligger i de aller fleste tilfeller en gammel vindsperre, som du også fjerner. Det er en misforståelse. Under den igjen finner du enten massive reisverksvegger, eller bindingsverket og eksisterende isolasjon. Bytte kledning og etterisolere – pris.

Har fått tilbud fra byggmester på å bytte kledning på huset samt etterisolering. Veiledende pris for utvendig og innvendig isolering av vegger Prisen for en operasjon av denne typen er en brøkdel av det vanlig etterisolering. Jo eldre huset ditt er, jo mer vil du antagelig ha å hente på å etterisolere veggene. Rett nedenfor kan du lese mer.

Se pris Gjennomsnittsprisen for å bytte kledning på en bolig er ca. Prisen avhenger imidlertid om kledningen på hele boligen må skiftes eller om det holder med bare én yttervegg, samt størrelsen på veggen.

Få oppdaterte priser, sortiment og åpningstider for din lokale Byggmakker. Du har skrudd av stedslokasjoner. Få å kunne se pris og lagerstatus på du velge butikk. BEREGN PRIS FOR ULTIMALT UTVENDIG KLEDNING.

Før du bytter kledning, er det lurt at du beregner prisen for dette. Slik unngår du uønskede overraskelser. Med vår kalkulator kan du enkelt beregne kledningens pris pr.

Sammenlign prisen for ULTIMALT fabrikkmalt kledning med kjøp av ubehandlet kledning. De profesjonelle isoleringsfirmaene gjør jobben superraskt med effektive maskiner og måler med termokameraer for å se om isolasjonen ligger som den skal.

Huset er konstruert på en bestemt måte for å håndtere ytre påvirkning fra vær og vind på en best mulig måte. Finn løsninger for isolering av forskjellige typer vegger. Blant annet yttervegger, skillevegger, utvendige fasader og kjellervegger.

Isolering av yttervegg – innvendig eller utvendig? Ut over gevinsten i fyringsutgiftene, vil rommet ofte bli mer behagelig å oppholde seg i. En kald vegg gir trekk – luften ved veggen kjøles ned og synker.