Skal du etterisolere hus? Bestill håndbok om etterisolering fra SINTEF her! På jakt etter etterisolering? Legg inn anbud gratis hos oss.

Man kan etterisolere yttervegger av mur på innvendig side dersom det ikke er mulig å utføre tiltaket på utvendig side. På en del murbygninger er ikke tiltaket mulig og det medfører stor risiko for skader på fasade og veggkonstruksjon. Murvegger kan etterisoleres innvendig. Men ønsker man å bevare fasadene, er isolering fra innsiden eneste løsning for energioppgradering av murvegger.

Frostskader i eldre teglsteinsfasade. Utvendig etterisolering av mur- eller betongvegger er et omfattende tiltak som krever at man benytter seg av erfarne håndverkere. Hvis du ønsker å etterisolere med bindingsverk, må kjellerveggen være 1% tørr.

Innvendig isolasjon med bindingsverk. Hvis ikke, må det dreneres og isoleres på utsiden. Den utvendige isoleringen forhindrer kuldebroer og reduserer kondensfare i det innvendige bindingsverket ved at betongveggene får betydelig temperaturheving.

Isolering til yttervegg av mur og betong. Yttervegger av mur og betong kan utføres i mange ulike kombinasjoner. Dette er forbundet med drensåpninger i bunnen av muren i stussfugene. Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg.

Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig. Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp. Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon.

Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen. På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape. Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt.

Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer. I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker. Varmluft stiger opp. Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt.

Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv. En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader. I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene. Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer.

Hele bjelkelaget fylles med isolasjon. I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm. På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet).

Dette gjøres før isolasjonen legges på plass. Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne.

I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma. Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger. Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet. Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre.

Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige. Metoden kan også ko. Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett.

Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon? I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt. Da er løsningen å fôre ut innenfra.

Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger. Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen.

Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg». To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen.

Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk. Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer. Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset.

Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte). Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett.

Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren. En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen. Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling.

Hvis du isolerer ytterveggene dine med innvendig isolering, er det veldig viktig at du har montert en dampsperre på den varme siden av isoleringen. Ellers kan du få problemer med fukt og mugg! Om vinteren vil den fuktige romluften kondensere (fortettes) ute i isolasjonen når den blir avkjølt til duggpunktet sitt. Det er en misforståelse.

Jeg vurderer å etterisolere yttervegger i et soverom i 2. Trepanel på innsiden. Trenger du etterisolering? Denne anvisningen omhandler etterisolering av murvegger. Anvisningen tar for seg planlegging og tilstandskontroll som grunnlag for valg av etterisoleringsmetode, og beskriver prinsippløsninger for utvendig og innvendig etterisolering.

Dersom utvendig side allerede er isolert, kan det isoleres innvendig i tillegg. Dette forutsetter at minst halvparten av isolasjonen blir liggende på utvendig side av kjellerytterveggen. Slik gjør du det: Undersøk om kjelleren er tørr.

Er det fuktig, drener og isoler ytterligere på utvendig side. Stenderne monteres ca. Når du etterisolerer en murvegg på innsiden, fjerner du en del av varmen som holdt den tørr og frisk. Derfor skal du passe på ikke å isolere mer enn veggen kan tåle.

I vår iver etter å spare penger på utgiftene til oppvarming av husene våre, risikerer vi å ødelegge murbygninger som i mange år har stått mot vær, vin vann, snø og kulde uten problemer. Alternativet er å isolere på innsiden. Dette vil imidlertid ikke være like effektivt som utvendig isolasjon, og det er viktig at man har kontroll på kondens og fuktdannelser.

Dessuten er også innvendig isolering tidkrevende arbeid. Også da må man inn til selve bindingsverket, noe som krevet at alt av tapet, plater og panel må ned. Etterisolering av bolig kvalifiserer ikke til støtte fra Enova. Likevel er det smarte å gjennomføre, hvis målet ditt er å redusere energiutgiftene.

Vil du etterisolere med mineralullmatter utenfra går du helt enkelt fortalt frem slik: Først fjerner du det gamle, ytre panelet. Under panelet ligger i de aller fleste tilfeller en gammel vindsperre, som du også fjerner. Under den igjen finner du enten massive reisverksvegger, eller bindingsverket og eksisterende isolasjon. Ved å bruke diffusjonsåpen isolasjon og grunnmursplate utenpå isolasjonen, får veggen mulighet til å tørke utover.

På innvendig side må veggen også være diffusjonsåpen, det vil si at den må være uten dampsperre. Man gjør veggen kaldere og veggen blir mer utsatt for kondens. Fuktfølsomme materialer i den innvendige påfôringen kan i verste fall gi fuktskader og soppvekst, særlig dersom det er lite isolasjon på utvendig side av veggen.

Hvorfor etterisolere yttervegger av mur på innvendig side? Ved kun innvendig isolering bør ikke isolasjonstykkelsen overstige mm på.