Trenger du etterisolering? Legg inn anbud gratis hos oss. Skal du etterisolere et eldre hus er det konstruksjonen og husets tilstand som bestemmer hva du kan og ikke kan gjøre.

Huset er konstruert på en bestemt måte for å håndtere ytre påvirkning fra vær og vind på en best mulig måte. Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg. Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig.

Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp. Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon. Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen. På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape.

Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt. Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer. I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker.

Varmluft stiger opp. Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt. Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv.

En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader. I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene. Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer. Hele bjelkelaget fylles med isolasjon.

I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm.

På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet). Dette gjøres før isolasjonen legges på plass.

Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter.

Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne. I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma. Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger.

Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet. Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre. Etter at jobben er utført, tettes disse med trespuns av tilsvarende dimensjon. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige.

Metoden kan også ko. Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon? I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt.

Da er løsningen å fôre ut innenfra. Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes. Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen.

Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg». To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen. Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk. Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer.

Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset. Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte).

Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Dampsperren må monteres med god overlapp og klemte skjøter slik at den blir helt tett.

Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren. En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader.

Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen. Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling. Jeg vurderer å etterisolere yttervegger i et soverom i 2. Trepanel på innsiden.

Det er en misforståelse. Hvis du ønsker å etterisolere med bindingsverk, må kjellerveggen være 1% tørr. Den utvendige isoleringen forhindrer kuldebroer og reduserer kondensfare i det innvendige bindingsverket ved at betongveggene får betydelig temperaturheving.

Hvis ikke, må det dreneres og isoleres på utsiden. Gode grunner til å etterisolere: du reduserer husets varmetap og energibruk. Ny isolering vil redusere varmetapet i boligen, noe som gjør at du må bruke mindre penger på oppvarming. Dessuten er selve isolering ofte svært billig.

Den gamle veggkledningen kan også beholdes og remonteres. Innvendig installasjoner, veggkledning, lister m. Hulerommet i bindingsverket bør fylles med isolasjon. Nye spikerslag monteres. Utfôringer dimensjoneres i forhold til mengden isolasjon.

Noen produsenter krever at man må bruke en dampsperre. Ved etterisolering av kaldt loft er det viktig at loftsrommet er godt ventilert. Isolasjonen må beskyttes mot luftinntregninger ved å montere en vindsperre eller spesielle kartongplater ute ved raftet.

Etterisoleringen kan begrenses til de kaldeste rommene. Ved god planlegging er arbeidet forholdsvis enkelt å utføre. Hvorfor etterisolere? Ulemper: Reduserer boligarealet noe.

En av de viktigste grunnene til å etterisolere er at det gir større kontroll over innetemperaturen, og at det redusere varmetap. All varmen som forsvinner gjennom dårlig isolerte vegger, vinduer og tak, må erstattes, og dermed ender man i mange tilfeller opp med å fyre vesentlig mer enn det som burde være nødvendig.

I noen tilfeller kan man også etterisolere ved å blåse islolasjonsmasse direkte inn i veggene. Her anbefaler vi å påfore innvendig vegg med 48x48mm lekter.

Fordelen med innvendig påforing er at man kan gjøre en kontroll på dampsperren. Her har vi foret ut veggen med 48×stående lekter og isolert med 50mm Nativo Trefiberisolasjon Plater. Den teknisk ideelle løsningen er nesten alltid å etterisolere et hus på yttersiden.

Da setter du nemlig så å si den gamle veggen inn i varmen, mens den innvendige etterisoleringen setter den gamle veggen nærmere kulden. Problemet med å isolere utvendig, er dels at det endrer husets utseende, og det er en stor og komplisert jobb. Vil du etterisolere med mineralullmatter utenfra går du helt enkelt fortalt frem slik: Først fjerner du det gamle, ytre panelet. Under panelet ligger i de aller fleste tilfeller en gammel vindsperre, som du også fjerner.

Under den igjen finner du enten massive reisverksvegger, eller bindingsverket og eksisterende isolasjon. Dersom kjelleren skal innredes, er det viktig å påse at kjelleren er tørr.

Hvis kjelleren ikke er tørr må dette utbedres først. Tykkelsen på isolasjonen bestemmes utifra isolasjonsbehov og kjellerens takhøyde. Mot betonggulvet legges en mm plastfolie, som.

Mitt spørsmål er om det er mye å hente på å etterisolere innvendig, og hva som er best metode å gjøre det på. Idag er det en vindpapp på innsiden av tømmer, rupanel og huntonittplate. Er på fjellet (500moh).

Er det helt idiotisk å la være å etterisolere dette når jeg stter inn nye vinduer?