Trenger du etterisolering? Legg inn anbud gratis hos oss.

Hvis det trekker fra vinduene, føles de enda kaldere enn de trenger være, for det er ikke til å komme fra at et vindu er langt kaldere enn en vegg. Før hånden langs geriktene (omrammingslistene) rundt dører og vinduer. Trekker det, kan det tyde på at dyttingen rundt karmen og vindsperren ute er for dårlig.

Hele dybden fra innerst til ytterst skal være fylt opp. Bruk en flat pinne eller stålvinkel til å kontrollere og etterfylle isolasjon.

Mineralullen skal være fast, men den skal ikke presses hardt sammen – husk at det er luftlaget som har den isolerende egenskapen. På innsiden skal du forsegle sprekken med en bred byggtape.

Vi anbefaler ikke ekspansjonsfugeskum rundt vinduer og dører, fordi skummet ekspanderer voldsomt. Presset kan bli stort, og skummet limer bygningsdelene sammen slik at det blir vanskelig med senere justeringer. I verste fall kan du risikere at rammene blir presset skjeve, slik at vinduene kiler s. See full list on byggmakker. Varmluft stiger opp.

Derfor er loftsgulvet det du får mest igjen for å etterisolere, dersom loftet fortsatt skal være kaldt. Arbeidet er dessuten som regel enkelt å utføre selv.

En godt utført etterisolering mot kaldt loft vil du fort spare inn ved reduserte fyringskostnader. I åpent loftsgulv isoleres det mellom bjelkene. Gammel fyllmasse som leire eller sagflis kan suges ut ved hjelp av en spesialbil med pumpe, og hele jobben er gjort på få timer.

Hele bjelkelaget fylles med isolasjon. I tillegg legges et lag på tvers av bjelkene (rull eller plater). Totalt bør tykkelsen på isolasjonen være på minst 30–cm.

På samme måte bør forkanten av isolasjonen dekkes da det er spesielt viktig med slik vindtetting nær raftet (overgangen mellom taket og loftsgulvet). Dette gjøres før isolasjonen legges på plass.

Mangler huset eller hytta loftsgulv (det vil si at det er åpent helt opp), eller du skal innrede loftet, må selve skråtaket isoleres. Som med den ytre vindsperren, er det viktig at den er helt tett, med klemte eller teipede skjøter. Disse vil et spesialfirma ikke ha noen problemer med å finne. I etterkant bør bygningen sjekkes for varmelekkasje med termofotografering, utført av et eksternt konsulentfirma.

Slik etterisolering kan virke kostbar, men bygningsekspertene mener at du vil spare inn kostnadene ved reduserte fyringsutgifter på tre–fem sesonger. Før innblåsingen bores det mm store hull i ytterpanelet.

Løs isolasjon leveres i form av steinull, glassull og cellulosefibre. Hvis du sparkler og pusser disse i etterkant, før du overmaler eller flekkmaler (beiser), vil hullene bli nesten usynlige.

Metoden kan også ko. Som nevnt i kapitlet om energieffektivisering vurderer man gjerne etterisolering og skifte av kledning under ett. Kanskje det er på tide å skifte ytterkledning, vinduer og etterisolere i én operasjon?

I så fall fjerner du eksisterende vindsperre og kontrollerer om isolasjonen i veggen fremdeles fyller hulrommene godt og har spensten i behol eller om denne også bør skiftes før du fôrer ut veggen med et nytt isolert sjikt. Da er løsningen å fôre ut innenfra.

Ulempen er selvsagt at innearealet blir litt mindre, men kanskje er det vel så viktig at den gamle kledningen blir erstattet med nye innervegger. Er det dampsperre i ytterveggen, skal denne fjernes.

Hvis ikke, kan du kun ha et nytt isolasjonslag på 1⁄av den opprinnelige isolasjonstykkelsen. Da skal stenderne ikke være i direkte kontakt med den eksisterende veggen. Hvis du har spesielle krav til støyreduksjon kan du bygge en «støyvegg».

To lag gipsplater (eller andre bygningsplater) kan skrus eller stiftes til stenderne, mens skjøtene mot gulv og tak tettes med elastisk fugemasse for å redusere støygjennomgangen. Dersom luften i isolasjonen blir forstyrret av vin oppstår det trekk og isolasjonsegenskapene reduseres drastisk. Den må legges tett og klemt, uten luftlekkasjer. Oppdriften gjør at det oftest blir overtrykk i øvre del av huset.

Den oppvarmete lufta vil bli «presset» ut mot isolasjonen, hvor den kan bli avkjølt og kondensere (lufta skiller ut vann, og det kan oppstå råte). Dette problemet unngår du med en dampsperre (plastfolie) som legges innvendig på vegger og tak. Syke hus» og «som å bo i en plastpose» er argumenter som brukes mot dampsperren.

En dampsperre med rifter vil dessuten kunne gi lokale fuktskader, fordi fuktig luft likevel vil sive ut gjennom rifter og skader. Mange mener at andre produkter, som en tynn trefiberplate eller noen lag asfaltpapp (vindsperrepapp), kan brukes innvendig også, mest som forsegling av isolasjonen. Vår mening er at det ikke er vanskelig å lage en isolert vegg eller himling.

Det er en misforståelse. Etterisolering uten dampsperre. Men fordi det er et veldig omfattende prosjekt, har altfor mange gjennom tiden satt opp en ekstra isolert vegg innvendig med dampsperre og gipsplater. Klikk på spørsmålet og kom direkte til svaret lenger ned i artikkelen 1. Hva er en dampsperre?

Hvor skal dampsperren sitte? Er det ikke usunt å bo i et ”plasthus” av dampsperrefolie? Skal det være dampsperre på badet?

En dampsperre er, enkelt forklart, en plastduk som skal hindre at varm, fuktig luft fra oppholdsrommene finner en vei gjennom tak og vegger, og ut i isolasjonen i veggene eller på loftet. Hvis varm, fuktig luft ender her, vil den bli til kondensvann når den møter kulden. Dette kan igjen føre til fuktskader, sopp eller råte i de bærende konstruksjonene til huset.

Uansett om du bygger nytt hus, bygger på eller etterisolerer, er det smart å plassere dampsperren en tredjedel inne i den varme siden av veggen, slik at du ikke en gang i fremtiden kommer uforvarende til å lage hull i den. Den skal sikre huset mot fukt, sopp og råte i konstruksjonen.

Feil plassert dampsperre kan medføre omfattende sopp- og råteskader på husets bærende konstruksjoner, og forsikringsselskapet kan fort begynne å krangle hvis du skal kreve skaden dekket. I “gamle dager” sugde vegger uten isolasjon en del av romfukten, mens utette dører og vinduer hjalp til med å gi en “naturlig ventilasjon”.

Da man begynte å fylle inn isolasjon og tette vinduer og dører, oppsto det krav om at alle lette bygningsdeler skulle være tette fordi varm romluft vil sive ut i isolasjonen i en konstruksjon uten dampsperre. Om vinteren vil den fuktige inneluften kondensere (fortettes) ute i isolasjonen når den blir avkjølt til duggpunktet. Resultatet er at fukten hoper seg opp i veggen.

En løsning som sjelden var særlig tett. Er huset ditt eldre, har det ikke opprinnelig en dampsperre (men det kan ha fått det montert senere). Du kan ikke se en dampsperre uten å fjerne kledningen i taket eller på veggene. Hvis du gjør det, vil den vise seg som en plastfolie eller en alufolie.

Huset er konstruert på en bestemt måte for å håndtere ytre påvirkning fra vær og vind på en best mulig måte. Innvendig installasjoner, veggkledning, lister m. Den gamle veggkledningen kan også beholdes og remonteres. Hulerommet i bindingsverket bør fylles med isolasjon. Nye spikerslag monteres.

Utfôringer dimensjoneres i forhold til mengden isolasjon. Noen produsenter krever at man må bruke en dampsperre. Når du skal etterisolere taket eller loftet er det viktig å opprettholde luftingen. Enkelte fasader tåler ikke innvendig etterisolering på grunn av fare for frostsprengning og forvitring av fasaden.

Kuldebroer blir nødvendigvis ikke isolert. Kan være vanskelig å få etablert en tett dampsperre. Fordeler: Du kan bruke boligen som normalt under arbeidet.

Bruk av plast ( dampsperre ) bak veggkledning innvendig er enerådene i moderne boliger. Jeg vurderer å etterisolere yttervegger i et soverom i 2. Trepanel på innsiden.

I noen tilfeller kan man også etterisolere ved å blåse islolasjonsmasse direkte inn i veggene. Veggene i de fleste boliger består av flere lag, som har ulike fuksjoner: ytterkledning (beskytter mot vær), vindsperre (holder vinden ute), isolasjon (holder kulden ute), dampsperre (hindrer mugg og råte) og innvendig kledning. Dampsperre skal alltid ligge på den varme siden av isolasjonen.

Vi fraråder skjult elektrisk anlegg og lysarmatur innfelt i isolasjonssjiktet i taket, da det lett medfører store utettheter og fare for oppfukting på grunn av luftlekkasjer. Du kan unngå det ved å flytte noe av etterisoleringen mellom sperrene og lage en luftespalte med vindsperre over isolasjonen. Her anbefaler vi å påfore innvendig vegg med 48x48mm.

Materialer som er organiske bør unngås i forbindelse med mur- og betongvegger. Ved innvendig isolering benyttes ikke dampsperre, dersom mer enn halvparten av veggen er under terreng.

Mangelfull planlegging og utførelse av innvendig etterisolering kan føre til fuktskader og frostskader på teglsteinsfasader. En ny forskningsrapport fra SINTEF Byggforsk beskriver hva som må til for at innvendig etterisolering av yttervegger i eldre murbygninger kan gjennomføres med godt resultat.

Ved ombygging og etterisolering av boliger må man vurdere bruk av dampsperre i hvert enkelt tilfelle. I slike veggkonstruksjoner kan det være vanskelig å vurdere om og hvor man skal benytte dampsperre, eller om man må bruke andre fuktsikringsmetoder. Illustrasjon: SINTEF.

Tre av fire byggskader skyldes fukt, og utett dampsperre kan være en av. Bruk av dampsperre i veggen anbefales ikke under noen omstendigheter når veggen er under terreng, helt eller delvis.

Til utvendig isolering av kjellerveggen kan man bruke drensplater av mineralull, ekspandert polystyren (EPS) med høy densitet, ekstrudert polystyren (XPS) eller skumglass.