Vanligvis menes menneskers barnelek, men begrepet har også en videre betydning. Leker kan utføres alene eller sammen med andre og spiller en viktig rolle i læring og utvikling.

Her har vi listet opp noen kjennetegn på lek: Formålsløst. Barn leker fordi de liker å leke, og fordi de har lyst til det.

De har ingen spesielle mål for leken, som for eksempel å bli sterke, lære språk eller utvikle sin sosiale kompetanse. Hos barn er lek en fremtredende aktivitet. Man kan dele barns lek opp i ulike typer. Lek er alltid frivillig.

Disse vil lett gå over i hverandre, og barn kan skifte fra det ene til det andre raskt. Det er også viktig å huske på at dette er kategorier voksne har laget, og ikke er noe barn tenker på når de leker.

Det kan enten være mor eller far, politi eller røver, en hest eller en hun butikk, en figur de har sett på TV eller teater, som for eksempel Kaptein Sabeltann, Byggmester Bob eller en annen figur. I denne form for lek så prøver barn ut forskjellige måter å være på, snakke på, oppføre seg på og så videre og de henter inspirasjon til sin lek og fantasi fra andre mennesker og ting de ser rundt seg.

Fysisk lek:Mye av barns lek består av å løpe rundt, klatre på noe, skli ned en sklie, huske, hoppe av husken og andre fysiske ting. Det å bruke kroppen til noe som er spennende og utfordrende er for de fleste barn morsomt. Konstruksjonslek:Her bygger barna noe, enten det er med lego, klosser, san. See full list on famlab.

Voksne kan ha mange ulike funksjoner og roller i forhold til barns lek. Voksne er oftest ansvarlig for det fysiske miljøet barn oppholder seg i, og blir derfor ansvarlige for å tilrettelegge for at barn kan leke, utforske og utfolde seg på en naturlig måte der de oppholder seg mest. Det kan for eksempel innebære å fjerne farlige ting, og sørge for et godt og trygt lekemiljø. Samtidig er det ofte leker som er tilpasset barnets alder og interesser.

Delta i leken på barnas premisser, og ta initiativ til lek. Videre kan voksne også være med på barnets lek, og svare på de invitasjoner til lek som barnet kommer med. Det er da viktig at den voksne lar barnet styre store deler av leken, og gir positiv respons på barnets påfunn og fantasi. For eksempel om barnet tildeler den voksne en rolle, “du er en politimann”, eller barnet finner på “regler” for leken.

Vi kan også ta initiativ til lek, og invitere barnet med på ulike typer lek, eller foreslå lek for barnet. Når barn leker sammen, eller voksne leker med barn, så kan det også oppstå konflikter. De som leker sammen er uenige om noe, vil gjøre ulike ting, et barn tar noe fra et annet, ødelegger noe et annet barn bygger, og lignende.

Brudd og reperasjon i leken. Skal vi følge definisjonen av lek så har vi da strengt tatt fått et brudd i leken, og er nå ute av leken og over i en konflikt.

Vi ønsker gjerne da å få løst konflikten, og kunne komme tilbake til flyten og gleden ved leken, som ofte er mer preget av gjensidighet og samarbei heller enn konflikt. Konflikter en normalt og viktig å lære å håndtere.

Samtidig så er det også normalt at barna også opplever konflikter og uenigheter, og viktig at de lærer seg å håndtere og løse konflikter. Voksnes rolle i konflikter mellom barn bør være å hjelpe til på en slik måte at både løser konflikter, samtidig som barna også lærer noe om å løse sine egne konflikter. Barn som ødelegger for andre barn, og trenger ekstra støtte. Kjennetegn ved lek.

Det finnes ulike typer definisjoner av lek, som ikke nødvendigvis klargjør begrepet for alle. Det kan være nyttig å se på visse trekk som er typiske for leken.

Gjennom hverdag og lek blir begrepene brukt i nyttige, relevante og varierte situasjoner, og barna forstår innholdet i begrepet ved at de hører det igjen og igjen. I tilrettelagte aktiviteter øver vi mer konsentrert på enkelte utvalgte begreper. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne.

Jenta gjentar begrepet flere ganger senere både med andre barn og i samtaler med meg. Hun har definitivt lært arten Bjønnkam. Er det dette som er spontan lekende læring i naturfag, tenker jeg?

Selv om jeg brukte naturmateriale i lek med et barn, og introduserte et nytt begrep, lurer jeg på om dette egentlig er naturfag. Sett ordet eller begrepet du ønsker å jobbe med i midten. Det lønner seg å bruke aktive ord fremfor å skrive setninger. Bruk tegninger for å gjøre tankekartet mer visuelt.

Bruk farger for å kode hvilke ord som er viktige, hvilke ord som er mindre viktige, osv. Dette er faktorer som gjør begrepet interetnisk lek annerledes enn begrepet lek alene. Utfordringen er imidlertid at begrepet brukes i veldig mange ulike kontekster uten at det ligger en begrepsavklaring til grunn. I barnehagen brukes begrepet fri lek i stor grad.

Men, vi kan starte litt med å reflektere rundt hva som er fri lek/ Nyborgs modell for begrepsundervisning (BU-modellen) er basert på forskning om hvordan barn lærer, og hensikten med å bruke den er å lære barn å lære. Begrepslæring – begrepsundervisning.

Se, lytte og involvere. I planlegging av barnehagehverdagen kan de voksne legge til rette for aktiviteter og lek med utgangspunkt i barnas interesser, undringer, opplevelser og hva de er opptatt av og uttrykker til hverandre og til de voksne.